Bistandsaktuelt » Debatt » Økonomi » Nulltoleranse for korrupsjon

Økonomi


	Nulltoleranse for korrupsjon Øivind Østberg, advokat, 06.05.2009, kl 14:03 Asle Toje og Anne Welle-Strand påpeker i Aftenposten 14. april at Norad, gjennom sin nye «storsatsing» for å avdekke korrupsjon, har funnet 12 millioner kroner på avveie - en mikroskopisk andel av bistandsbudsjettet og latterlig i forhold til korrupsjonens reelle omfang. Statsråd Solheim har skjønt at norske velgere ikke i ubegrenset tid vil akseptere en u-hjelp 1,5 ganger det som går til hele justissektoren som ren avlat, dersom ikke pengene bidrar til det de skal. Regjeringens kampanje for ”nulltoleranse” for korrupsjon i bistanden er lett å forstå som uttrykk for et politisk behov for å bevare bistandens, og bistandsapparatets, legitimitet. Alle skritt i denne retning er bra. Men Baard Johannessens erfaringer etter tre år som juniorekspert, tilsier at det i bistanden i realiteten aksepteres både korrupsjon og miljøkriminalitet. At det finnes helt i sin orden at bistandsmidler finansierer et angivelig miljøprosjekt som ikke betyr noe i praksis. Og at bistandsapparatet viser en helt annen kraft når det handler om å forsvare seg mot kritikk fra en varsler, enn når det handler om å ta varslingen på alvor og å hjelpe varsleren. I rettssaken mellom Baard Johannessen og UD som ble ført i Oslo tingrett i januar i år, kom det fram: - At Baard Johannessen i mai 2005 gjorde departementet (ved en nåværende ambassadør) kjent med at det var hans oppfatning, begrunnet i den han hadde erfart som juniorekspert, at FAOs generalsekretær personlig hadde sørget for at det meget skadelige sprøytemiddelet fipronil kom på FAOs liste over anbefalte midler til gresshoppebekjempelse, at dette skjedde over hodet på den vitenskapelige komiteen som skal avgjøre slikt, samt at dette sannsynligvis berodde på en korrupt forbindelse mellom generalsekretæren og det franske kjemikonsernet som produserte stoffet. - At denne informasjonen ikke avstedkom noen aktivitet fra UDs side. - At Baard Johannessen også tidligere gjentatte ganger hadde rapportert om hvordan private økonomiske interesser gjorde seg gjeldende innen FAO og hvordan han selv ble motarbeidet. - At et FAO-prosjekt som Norge finansierte med 10 millioner med målsetting om å oppnå reduserte sprøytedoser, er oppsummert av UD og FAO som vellykket, til tross for at det ikke har ført til noen endring av de anbefalte og praktiserte giftdosene. - At Baard Johannessen oppdaget at en ny fremgangsmåte med kombinasjon av giftstoffer hadde potensial til å muliggjøre effektiv gresshoppebekjempelse med sterkt reduserte giftdoser, men at UD ikke har villet finansiere videre arbeid med dette. - At først med oppslag i Dagens Næringsliv i september 2005, med Baard Johannessen som en hovedkilde, ble det noe aktivitet fra UDs side relatert til det han tidligere hadde varslet om. Nåværende sjef for FN-seksjonen i UD medga i retten at Norges arbeid for reform av (det notorisk vanstyrte) FAO fikk hjelp av dette oppslaget. - At UD/NORAD etter dette likevel har avslått å engasjere Johannessen til prosjekter, avslått å ansette ham i stillinger han var vel kvalifisert for og avslått å gi noen erstatning. Men UD fikk Oslo tingrett med på at de har ”gitt Johannessen all den bistand de hadde praktisk mulighet til” og at han skal betale staten 160 600,- kroner i saksomkostninger for å våge å hevde noe annet. Retten har vektlagt statens argumentasjon og statens vitner og lagt til grunn en tung bevisbyrde for saksøker. Den har ikke tatt det minste hensyn til statsrådens utsagn: ”Dersom det kan skapes noen mistanke om at varslere ikke får full beskyttelse, så er det alvorlig, og det prinsipielle er helt klart: varslere skal beskyttes ett hundre prosent.” Et slikt utsagn til mediene er billig vare. For Johannessen har det kostet dyrt å satse på at det hadde noen realitet. Det er ikke mulig for ham å føre denne saken videre i rettsvesenet, og dommen blir ikke anket. Svar på innlegg

Nulltoleranse for korrupsjon

Øivind Østberg, advokat, 06.05.2009, kl 14:03

Asle Toje og Anne Welle-Strand påpeker i Aftenposten 14. april at Norad, gjennom sin nye «storsatsing» for å avdekke korrupsjon, har funnet 12 millioner kroner på avveie - en mikroskopisk andel av bistandsbudsjettet og latterlig i forhold til korrupsjonens reelle omfang.

Statsråd Solheim har skjønt at norske velgere ikke i ubegrenset tid vil akseptere en u-hjelp 1,5 ganger det som går til hele justissektoren som ren avlat, dersom ikke pengene bidrar til det de skal. Regjeringens kampanje for ”nulltoleranse” for korrupsjon i bistanden er lett å forstå som uttrykk for et politisk behov for å bevare bistandens, og bistandsapparatets, legitimitet.

Alle skritt i denne retning er bra. Men Baard Johannessens erfaringer etter tre år som juniorekspert, tilsier at det i bistanden i realiteten aksepteres både korrupsjon og miljøkriminalitet. At det finnes helt i sin orden at bistandsmidler finansierer et angivelig miljøprosjekt som ikke betyr noe i praksis. Og at bistandsapparatet viser en helt annen kraft når det handler om å forsvare seg mot kritikk fra en varsler, enn når det handler om å ta varslingen på alvor og å hjelpe varsleren.

I rettssaken mellom Baard Johannessen og UD som ble ført i Oslo tingrett i januar i år, kom det fram:

- At Baard Johannessen i mai 2005 gjorde departementet (ved en nåværende ambassadør) kjent med at det var hans oppfatning, begrunnet i den han hadde erfart som juniorekspert, at FAOs generalsekretær personlig hadde sørget for at det meget skadelige sprøytemiddelet fipronil kom på FAOs liste over anbefalte midler til gresshoppebekjempelse, at dette skjedde over hodet på den vitenskapelige komiteen som skal avgjøre slikt, samt at dette sannsynligvis berodde på en korrupt forbindelse mellom generalsekretæren og det franske kjemikonsernet som produserte stoffet.
- At denne informasjonen ikke avstedkom noen aktivitet fra UDs side.
- At Baard Johannessen også tidligere gjentatte ganger hadde rapportert om hvordan private økonomiske interesser gjorde seg gjeldende innen FAO og hvordan han selv ble motarbeidet.
- At et FAO-prosjekt som Norge finansierte med 10 millioner med målsetting om å oppnå reduserte sprøytedoser, er oppsummert av UD og FAO som vellykket, til tross for at det ikke har ført til noen endring av de anbefalte og praktiserte giftdosene.
- At Baard Johannessen oppdaget at en ny fremgangsmåte med kombinasjon av giftstoffer hadde potensial til å muliggjøre effektiv gresshoppebekjempelse med sterkt reduserte giftdoser, men at UD ikke har villet finansiere videre arbeid med dette.
- At først med oppslag i Dagens Næringsliv i september 2005, med Baard Johannessen som en hovedkilde, ble det noe aktivitet fra UDs side relatert til det han tidligere hadde varslet om. Nåværende sjef for FN-seksjonen i UD medga i retten at Norges arbeid for reform av (det notorisk vanstyrte) FAO fikk hjelp av dette oppslaget.
- At UD/NORAD etter dette likevel har avslått å engasjere Johannessen til prosjekter, avslått å ansette ham i stillinger han var vel kvalifisert for og avslått å gi noen erstatning.

Men UD fikk Oslo tingrett med på at de har ”gitt Johannessen all den bistand de hadde praktisk mulighet til” og at han skal betale staten 160 600,- kroner i saksomkostninger for å våge å hevde noe annet. Retten har vektlagt statens argumentasjon og statens vitner og lagt til grunn en tung bevisbyrde for saksøker. Den har ikke tatt det minste hensyn til statsrådens utsagn: ”Dersom det kan skapes noen mistanke om at varslere ikke får full beskyttelse, så er det alvorlig, og det prinsipielle er helt klart: varslere skal beskyttes ett hundre prosent.” Et slikt utsagn til mediene er billig vare. For Johannessen har det kostet dyrt å satse på at det hadde noen realitet. Det er ikke mulig for ham å føre denne saken videre i rettsvesenet, og dommen blir ikke anket.

Svar på innlegg

<< Tilbake

Du er ikke logget inn. Logg inn

Ikke registrert bruker? Opprett ny profil

Økonomi

Nulltoleranse for korrupsjon

Velg kategori