En merkedag for oss alle

Hvorfor har forbudet vart så lenge? På slutten av åtti-tallet var det for lengst klart at smitte ikke kom igjennom lufta, men med blod og sex. Kanskje nettopp derfor.
Sykdommen hadde berøringer til alt hva gudfryktige amerikanere hatet: homofili, narkotika og skjørlevnet. Innreiseforbudet ble et symbolsk uttrykk for å holde alt dette ute og knytte det til utlendinger. Nå er over en million amerikanere hiv-smittet, så det er i høyeste grad også et innenlandsk onde.
Å stenge ute eller lukke inne er en forståelig første panikkreaksjon overfor en smittesituasjon. Spedalske ble plassert i egne kolonier eller ute på øyer. Men med dagens kunnskap og informasjon er det underlig å opprettholde et slikt tiltak i flere tiår.

I åtte av disse årene hadde Bill Clinton makten, men lot være å oppheve forbudet. Det er en av denne presidentens store unnlatelsesynder. Riktig nok hadde han enn villig kongress og det var sterke evangelisk-kristne krefter i amerikansk politikk i hans presidentår, men han kunne her ha gjort en forskjell for mange mennesker. USA har ikke vært vertskap for noen store aidskonferanser det siste tiåret fordi så mange hiv-positive aktivister ikke har kunnet delta.

Nå er det dessverre mange andre land som opprettholder sitt innreiseforbud, deriblant Kina, Russland og Egypt. Disse reiserestriksjonene for hiv-positive var den røde tråden i en anti-stigma kampanje som Norad arrangerte her i landet på forsommeren i vår. Ett av virkemidlene var store plakater med tekster som: «Innreise forbudt for folk med fregner eller hiv». Poenget var å bekjempe stigmatisering ved å illustrere hvor udramatisk hiv-smitte er for vanlig mellommenneskelig samvær. Å bruke briller, være venstrehendt eller å ha flass eller navlelo var noen av tilstandene som ble sammenlignet med hiv.
 
Bakgrunnen for kampanjen var at stigma og diskriminering er et av de største hindrene for å stoppe hiv-epidemien i verden og derfor et høyt prioritert tema i Norges internasjonale arbeid.
Men også på hjemmefronten er stigmatisering et stort problem og derfor var norsk ungdom denne gangen målgruppe. Det er fortsatt sterke myter og svak kunnskap om hiv og aids. En undersøkelse fra Fafo: «Fortsatt farlig å kysse – kunnskap og holdninger til hiv» viste at de unge mangler kunnskap om hiv. En av fire gutter og en av fem jenter tror at man kan bli smittet av å kysse eller drikke av samme glass som en hiv-positiv. En av tre ville ikke latt en hiv-positiv passe ungen sin.

Når en så rimelig godt opplyst ungdomsbefolkning som den norske har slike holdninger, er det ikke så underlig at hiv og aids er omspunnet av myter, rykter og stigma i andre deler av verden. Reiseforbud er med på å forsterke slike strømninger. I det perspektivet er det godt at USA og Obama endelig har tatt til vettet og opphevet innreiseforbudet. Det var på høy tid.