En kynisk virksomhet

En nettside med noen bilder og et kontonummer er lett å få på plass. Bistandsaktuelt og andre medier har omtalt slik virksomhet flere ganger og VG gjorde for kort tid siden et godt arbeid med Foreningen for barnas fremtid, FFBF. Denne foreningen presenterer seg som en internasjonal aktør med engasjementer rundt om verden. I det siste har den samlet inn penger til Haiti, men ingen der har ennå fått ei krone. Den daglige lederen har penger på bok og sier at de skal deles ut senere i år.

På hjemmesiden til FFBF hevdet foreningen opprinnelig at den bidro til drift av sykehus med handikappede barn og institusjoner med aidssyke barn, kreftrammede og hjertesyke barn fikk støtte.
«Vi er med og drifter de prosjekter over hele verden hvor vi mener behovet er størst, het det. Etter at VG kom inn i bildet er hjemmesiden endret. Nå drifter foreningen ingenting.
Lederen for Innsamlingskontrollen, advokat Børre Hagen er svært kritisk og sier at dette er et graverende brudd på god innsamlingskikk.
Det er litt underlig at ordet «skikk» brukes i denne sammenheng. Å samle inn folks penger til gode formål er med andre ord regulert av skikk og bruk. Det illustrerer at Innsamlingskontrollen er en frivillig ordning. Innsamlingsgrupper, foreninger og organisasjoner som ikke vil kontrolleres, de slipper.

Veldig underlig er det, at nettopp dette feltet er helt overlatt til seg selv. I vårt gjennomregulerte samfunn er det fritt fram for pengeinnsamling. Den som har prøvd å bygge på hytta eller å innføre en bruktbil fra utlandet, vet hvilken byråkratisk malstrøm man raskt havner i. Det er ingen ende på skjemaer og tekniske detaljer man må oppgi. Men ringer du rundt og lurer penger fra gamle damer, legger knapt noen seg opp i det.
Det er sikkert grunner til at innsamlingsfloraen skal få blomstre. Det er mye engasjement og frivillig innsats som slett ikke bør byråkratiseres, men det er likevel noe med misforholdet. Detaljregulering av noen forhold og «humla suse» for andre.

Det er egentlig ganske opprørende, fordi konsekvensene av tvilsom pengeinnsamling i bunn og grunn er mye større enn om et hyttepåbygg ikke er helt etter boka. Opplevelsen av at penger blir borte eller ikke, kommer fram fører fort til kynisme og avstumpethet overfor andre menneskers nød og lidelse. «Det nytter ikke likevel» er en tanke som ligger snublende nær når en «Internasjonal humanitær hjelpeorganisasjon for barn i nød» viser seg bare å være en nettside. Undergraving av menneskers solidaritet og nestekjærlighet er betydelig mer alvorlig for et samfunn, – enn om en bryggekant er ti centimeter for høy.