Hjelper traumatiserte Gaza-elever

Offentlige bygninger og boligblokker med store skader. Skolegårder med murvegger preget av kulehull. Rikmannsstrøket i åsen over Gaza by i ruiner.
Redd Barnas rådgiver for utdanning i kriser, Bente Sandal-Aasen, formidler og sorterer noen av de mange inntrykkene hun har etter å ha tilbrakt seks uker i Gaza.
Her har hun vært blant lederne av gjenoppbyggingsarbeid for utdanningssektoren på Gaza.
Sandal-Aasen dro til Gaza bare noen uker etter at Israels drøyt månedslange militære offensive tok slutt for å lede det såkalte utdanningsclusteret. Her samordner 17 ulike givere sin utdanningsinnsats.
- Sammen med Unicef ledet jeg arbeidet og deltok i FNs nødhjelpskontor, OCHA, sin ledergruppe, forteller Sandal-Aasen.

Ti ganger Sri Lanka. Sandal-Aasen har lang erfaring med å lede nødhjelpsoperasjoner rettet mot utdanning, og har jobbet både i Sri Lanka og i Myanmar etter syklonen.
- Jeg har hele tiden sammenlignet konflikten i Sri Lanka med konflikten mellom israelere og palestinere. Men etter å ha vært på Gaza, mener jeg at denne konflikten er langt mer fastlåst. Dette er Sri Lanka i tiende potens, sier Sandal-Aasen.

159 skoler ble skadd. Før den israelske militære storoffensiven gikk om lag 96 prosent av barna på Gazastripen på skolen. Halvparten av skolene drives av palestinske myndigheter, den øvrige halvparten av UNRWA (United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East).
- Til sammen er det 440.000 barn som går på skole i Gaza. Under den israelske offensiven ble 159 skoler skadet. Sju av skolene ble helt jevnet med jorden, mens 29 fikk så omfattende skader at barna må gå på andre skoler, forteller Sandal-Aasen.

Unngår sanksjoner. Langt verre enn de materielle skadene på skolebygninger er imidlertid de psykiske sårene.
- Både lærere og elever er traumatiserte og trenger hjelp, sier Sandal-Aasen.
For alle bistandsgivere har det imidlertid vært komplisert å yte økonomisk støtte til lærere som underviser ved skoler som er drevet av Hamas.
- For å unngå USAs og EUs sanksjoner mot Hamas har vi laget opplæringsprogrammer for lærere ved tre private universiteter. Her melder lærerne seg på som privatpersoner, ikke som offentlig ansatte lærere. Programmet gir lærerne metodetrening og psykososial hjelp. Denne støtten vil forhåpentligvis gjøre dem i bedre stand til å undervise elever som har vært utsatt for krig, sier Sandal-Aasen.
Hun understreker hvor viktig det er at alle lærere får denne muligheten, ettersom det er lærerne som daglig møter barna.
- Utdanning er nøkkelen til framtiden. Da må lærerne få kunnskap om hvordan de kan møte barn som er blitt preget av konflikten, sier Sandal-Aasen.

På dagsorden i FN. 18. mars ble utdanning i konfliktsituasjoner diskutert i FNs generalforsamling.
- At temaet ble tatt opp i FNs generalforsamling, er veldig, veldig viktig. Mange giverland mangler fortsatt en forståelse av hvorfor utdanning er så viktig også i en humanitær krise, sier Sandal-Aasen, og peker på hvordan skolen kan bidra til å gi barna en tilnærmet normalisert hverdag.
- Utdanning i krisesituasjoner er viktig også fordi skolen kan brukes som arena for andre positive tiltak - som helse, vaksinering og ernæring, sier hun.

Underfinansiert. Likevel sliter FN med å skaffe nok penger til utdanning i krisesituasjoner. Sandal-Aasen mener bistandsgiveres manglende forståelse for viktigheten av utdanning, sammen med behovet for å vise til raske resultater av bistandsmidlene er hovedårsakene.
- Fremdeles er det derfor langt enklere å få penger til telt og ulltepper enn til utdanning i en krisesituasjon, sier Sandal-Aasen.
I første omgang skal den humanitære innsatsen rettet mot utdanning vare fram til 1. august. Deretter vurderes behovet.
For barna i Gaza kan det ifølge Redd Barnas rådgiver ta lang tid før de er tilbake til en normal skolehverdag.
- For et barn utsatt for krig, tar det minst ett år før det igjen begynner å skrive, forteller hun.