172 saker, hvorav over 100 nye bare det siste året. Det er status fra vareopptellingen Utenriksdepartementets korrupsjonseksperter foretok ved årsskiftet. Et klart flertall av sakene dreier seg om prosjekter som har vært finansiert over bistandsbudsjettet.
Antallet tips om svindel med bistand øker, men utviklingsminister Erik Solheim tror ikke at korrupsjon er et økende problem. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX/CORBIS
Leder av Sentral kontrollenhet Eirik Glenne har fått over hundre nye saker på sitt bord bare det siste året.
Hvor vondt det lukter av de enkelte varene på korrupsjonstips-lageret vil ekspertene ikke uttale seg om, men økningen i antallet
varslinger i forhold til året før er tydelig. Per 1. januar 2009 var 71 saker registrert hos Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet.
Ett år senere var tallet nådd opp i hele 172 saker.
Utviklingsminister Erik Solheim mener likevel ikke at økningen skyldes at norsk bistand er stadig mer utsatt for korrupsjon.
– Jeg tror dette utelukkende skyldes at systemet begynner å virke. Det er som når myndighetene i et land tar kampen mot korrupsjon
mer på alvor. Mer oppmerksomhet rundt temaet bidrar til mer bevissthet og at flere våger å varsle om sine mistanker, sier
Solheim.
Utviklingsministeren var selv en av arkitektene bak opprettelsen av Sentral kontrollenhet i desember 2007. Kontrolldirektør
Eirik Glenne understreker at registrering av en sak eller stans i pengeoverføringer ikke i selv innebærer at det har forekommet
svindel.
– Derimot kan det være grunn til å spørre seg om økonomirutinene er gode nok til å forhindre at svindel forekommer, sier han.
Glenne og hans tre medarbeidere har som oppgave å sørge for at kontrollrutinene i UD er gode nok. De følger opp alle mistanker
og anklager om mislighold av pengene som UD og Norad forvalter, både mistanker som fanges opp av de to statsetatenes egne
systemer og tips som kommer utenfra.
Utenriksdepartementets kontrolldirektør vil ikke anslå hvor mye penger som kan være misbrukt i sakene hvor det fortsatt foreligger
mistanke om bistandssvindel. Han understreker at mange av sakene fortsatt er under behandling og at det generelt i slike saker
er svært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mye penger som er brukt.
Ifølge Glenne skyldes dette blant annet at Norge i en del tilfeller er en av flere givere, noe som gjør det vanskelig å vite
nøyaktig hvor mye av «de norske pengene» som eventuelt er misligholdt. Ofte kommer det også tips som er generelle, tips hvor
varsleren ikke vet hvor mye penger som kan være brukt på feil måte.
Åtte anmeldt. – Det ligger i disse sakenes natur at det er svært vanskelig å vite hvor mye som eventuelt er misligholdt. Det
jeg er mest opptatt av er at vi har et system som gjør sjansen for at penger blir borte så liten som mulig, at vi har gode
preventive tiltak og er gode på kontrollsiden, sier Glenne.
Av de 172 sakene Sentral kontrollenhet har registrert er 60 ferdigbehandlet. Av disse ble åtte anmeldt til politiet. I 31
saker ble det reist krav om tilbakebetaling av norsk støtte. Til sammen er om lag 9,5 millioner kroner tilbakebetalt så langt.
Publisert: 05.02.2010
Sist endret: 04.02.2010
Skriv en kommentar
Kommentarer (1)
Baard Johannessen05.02.201014:03
Når skal UD avsløre storkorrupsjon?
Det er enkelt og ufarlig å etterforske småkorrupsjon, men hva med de store haiene? Og hvor mye har administrasjonene til UD kostet for å inndra 9,5 millioner? Er dette prosjektet lønnsomt?
Dersom korrupsjonen i norsk bistand er 30% av 27,4 mrd, da gjenstår 8210 millioner hvert år. Dvs at UD har klart å avsløre 0,001 prosent av korrupsjonen i norsk bistand. Gratulerer!
Her er lenke til en sak om storkorrupsjon i FN som UD ikke tør røre:
http://www.facebook.com/group.php?gid=255753042565