Fremskritt i Amazonas - men det går sakte

Det norskstøttede Amazonas-fondet har gode muligheter til å lykkes, ifølge urfolksrepresentant Adriana Ramos fra Brasil. Men utbetalingene går tregt, og Ramos frykter at skogpengene ikke vil komme de fattigste til gode.

Ingvild Sahl

Det var på en reise i Brasil i september 2008 at statsminister Jens Stoltenberg annonserte at Norge vil gi inntil 1 milliard amerikanske dollar til bevaring av regnskogen i Brasil. Foto: Bistandsaktuelt

Amazonas-fondet

Amazonasfondet ble etablert av den brasilianske regjeringen i 2008, for å finansiere innsatsen mot avskogning i Amazonas.
Fondet administreres av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), og er en viktig kanal for Norges innsats for å redusere utslippene av klimagasser.
På klimatoppmøtet på Bali i 2007 varslet Norge en investering på 500 millioner USD årlig for å bekjempe nedhugging av regnskog internasjonalt.
Statsminister Jens Stoltenberg økte i mars bevilgningene til Amazonasfondet med inntil 150 millioner dollar i løpet av 2010, forutsatt en fortsatt reduksjon i avskogingen.
Norge har forpliktet seg til å bidra med én milliard dollar Amazonasfondet fram til 2015.

Disse prosjektene er godkjent:

Et samarbeid mellom et fond for biodiversitet og den brasilianske regjeringen om ulike tiltak i naturreservater.
To prosjekter administrerer ulike måter å overvåke landområder på i forskjellige distrikter i Amazonas. De utarbeider databaser over hva som er private og hva som er offentlige områder, og landeiere kan komme med satellittbilder av eiendommen sin slik at de kan bevise at det ikke hugges ulovlig på eiendommen deres.
Et prosjekter samler ulike representanter fra lokale produsenter i lokalsamfunn for å gi dem en felles miljøstrategi.
Et annet prosjekt støtter familier som bor i beskyttede områder av Amazonas, mot at disse tar seg av skogen. Familier som for eksempel ikke fyrer med ved og ikke tillater uvedkommende inn på eiendommen deres, mottar blant annet 25 dollar hver.

Adriana Ramos fra den sivile organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA), sitter som representant for brasilianske miljøorganisasjoner i styret til det norskstøttede Amazonas-fondet. Hun var nylig på besøk i Norge i forbindelse med en konferanse i regi av Regnskogsfondet. Ramos tror fondet har gode muligheter til å lykkes i å dempe avskogingen i Brasil.

- Jeg er optimistisk, og tror at Amazonas-fondet vil bli en suksess. Men fortsatt er det mange problemer som må bekjempes, sier hun til Bistandsaktuelt.

Det var på en reise i Brasil i september 2008 at statsminister Jens Stoltenberg annonserte at Norge vil gi inntil 1 milliard amerikanske dollar (rundt 6 milliarder kroner) til bevaring av regnskogen i Brasil. Pengene, som skal fordeles frem til 2015, gis som betaling for resultater i skogbevaring, og kanaliseres gjennom Amazonas-fondet som administreres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Brasil er verdens fjerde største CO2-forurenser, og hele 75 prosent av landets utslipp kommer fra avskogning. Ifølge brasilianske myndigheter ble avskogingen i Amazonas redusert med 40 prosent i perioden 2007 til 2009, noe som har ført til utbetalinger på 700 millioner norske bistandskroner for 2007 og 2008.

Fem prosjekter godkjent

Utbetalingene fra fondet til prosjekter som støtter opp under Brasils plan for å redusere avskogingen i Amazonas har imidlertid gått tregt. Selv om BNDES har over 50 prosjektforslag inne til vurdering, har bare fem prosjekter blitt godkjent i løpet av fondets første virkeår. Utbetalingene har bare startet til tre av prosjektene. 576,5 millioner kroner står derfor fortsatt på bok i BNDES.

Ifølge Adriana Ramos er en av årsakene til tregheten at banken mangler kunnskap om avskoging.

- Fondet ble opprettet i en utviklingsbank som er vant til å støtte veiprosjekter, damutbygginger og privat sektor. Den kunne lite eller ingen ting om avskogning, og har mye å lære, sier hun.

At banken har tatt i bruk de samme strukturene, skjemaene og metodene som den bruker til andre prosjekter, har også skapt problemer. I lånekontraktene er det en klausul som sier at dersom lånetager bryter med ett av punktene i kontrakten, må alle pengene betales tilbake innen 48 timer. Dette stiller, ifølge Ramos, urimelige krav til organisasjonene som mottar bistandspenger.

- La oss si at en organisasjon har fått støtte til et prosjekt som gjennomføres på åtte ulike steder. Selv om alt fungerer perfekt på syv av stedene, kan én feil på det ene stedet føre til at penger som allerede er utbetalt og har gitt resultater skal kreves tilbakebetalt. Dette illustrerer noe av problemene med å bruke gamle systemer på nye tiltak, sier hun.

Mangler åpenhet

Et annet problem er ifølge Ramos at BNDES ikke er vant til åpenhet. Når man søker banken om lån, forhandles det bak lukkede dører før man blir enige om lånets størrelse og betingelser. Denne tilnærmingen fungerer, i følge Ramos, svært dårlig når bistandspenger fra Amazonasfondet skal deles ut til ulike prosjekter.

- Mange har brukt lang tid på å formulere en søknad, for så å komme til BNDES og få vite at de må gjøre alt på nytt igjen. Det har vært lite informasjon tilgjengelig om hva som gir grunnlag for støtte, og det har vært vanskelig å få ut informasjon om hvorfor ett prosjekt fikk avslag mens et annet fikk tilslag. Det er svært viktig at slik informasjon er tilgjengelig for folk i god tid før de søker om støtte fra fondet, sier hun.

Når ikke de fattigste

Adriana Ramos tror prosjektene som allerede er godkjent kan gi gode resultater.

Men hun er bekymret for at pengene fra Amazonas-fondet ikke kommer de aller fattigste til gode.

- Alle prosjektene som så langt har fått støtte er i sekstimillionerssklassen. De går over tre til fem år, og har sterke institusjoner i ryggen. Men hva med de mange hundre små prosjektene rund omkring i landsbyene, som ved hjelp av kun noen få tusen dollar kan gi gode resultater lokalt, spør hun.

ISA har derfor arrangert et seminar for BNDES hvor de har forklart hvordan små prosjekter kan få støtte fra fondet. Målet er at BNDES skal lansere en kampanje for å promotere slike småskalaprosjekter i den nærmeste tiden.

Ikke bare finanskrisen

Selv om finanskrisen og økonomiske nedgangstider får noe av ”æren” for de gode resultatene Brasil kan vise til når det kommer til avskoging, tror Ramos at Amazonas-fondet, og ikke minst den brasilianske regjeringens egen innsats mot avskogning, har bidratt til fremskrittene.

- Regjeringens resolusjon om å ikke lenger gi lån og kreditt til selskaper som har vært ansvarlig for ulovlig avskogning har vært viktig. Det samme har prosessen mot å forby produksjon fra områder som har vært ulovlig ryddet. Samtidig har vi manglet kilder til støtte til å utvikle økonomiske alternativer, noe Amazonas-fondet har bidratt med. Før fondet ble etablert var det mye enklere å få penger til prosjekter som fremmer avskoging enn til prosjekter som fremmer skogbevaring, sier hun.

Hun tror Amazonas-fondet også har hatt en viktig funksjon innad i BNDES, gjennom å tvinge banken til å se på Amazonas med nye øyne.

- Banken må nå lære seg til å se på regionen på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Dette kan gi positive ringvirkninger, også for andre prosjekter banken finansierer, sier hun.

Publisert: 02.06.2010

Sist endret: 01.06.2010

Skriv en kommentar

Kommentarer (1)

Helge Larsen03.06.201002:41

Stå på i ditt arbeide Adriana Ramos

Dette er ikke til å tro. Det hun forteller er at korupsjon og svindel faktisk er i ferd med å spise opp bistandspengene.
Det er lett å lese mellom linjene her at pengene ikke kommer fram til konkrete prosjekter som bidrar til å bevare regnskogen.
Faktisk så sier hun helt klart at det er Brasils egen regjering som faktisk har bidratt til at hastigheten i avskogingen har stoppet midlertidig opp. Nå må våre myndigheter få øynene opp for at vi må opprette et kontor i Brasil som gis penger som har som oppgave å påvirke gjennom media folkeopinionen om å bevare regnskogen og dens dyreliv. Samtidig som vi får full oversikt over de bevarte områdene rundt Amasonaselven som er lagt ut til natur-reservater. Vi har ikke en slik oversikt idag.

Og vi må kanalisere penger til naturverns grupper som bl.a indianere, som får middler av disse pengene til å kunne holde oppsyn med natur-reservatene, og som får penger til å kunne drive med dette kontroll tilsynet.

Nå er det den sterkestes rett som gjelder. Og hva i huleste heiteste har denne banken å gjøre med alle pengene, når kun 5 prosjekter så vidt er kommet igang, og det i 60 millioners klassen hver. Vi snakker da om ren korrupsjon.
Jeg har aldri sett maken til vettlaushet fra vår norske regjering sin side.
Og vi har ingen innsyn i pengestrømmen, eller kan følge opp prosjektene.

Nå må våre myndigheter opprette et kontroll-organ borte i Brasil som har som oppgave å følge opp alle prosjekter som får penger, og kontrollere at de jobber etter de planer de la fram for banken, slik at vi ikke får den situasjon at bare pengene utbetales på bakrunn av fiktive planer, og etterpå så brukes ikke pengene på det som de var ment.

Har vi ikke et slikt kontroll-organ så har vi ingen mulighet til å kunne stoppe en gal utvikling og avdekke svindel. For svindel det er en del av virkeligheten. Slik det er nå så får ikke de rette menneskene som virkelig brenner for naturvern og dyrevern pengene borte i Brasil. Vi mater kråka.