Refser Stoltenbergs regnskogsinitiativ

Norge har vært en sterk pådriver for å gjøre kampen mot avskoging sentral i arbeidet mot global oppvarming. Da klimaforhandlingene i København havarerte i desember i fjor, lanserte statsminister Jens Stoltenberg sammen med den franske presidenten Nicholas Sarkozy et initiativ for å få i gang en prosess for regnskogvern i påvente av en internasjonal avtale.

27. mai er Norge vert for et viktig skogmøte i Oslo hvor over 60 land er invitert. Målet der er å komme frem til en skogavtale, som så kan vedtas på klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember.

Nå krever 40 miljø-, urfolks- og menneskerettsorganisasjoner at det gis nok tid til at det sivile samfunn får delta i beslutningene, og at denne prosessen ikke ferdigstilles på møtet i Oslo. Prosessen har vært lukket og ekskluderende for urfolksrepresentanter og det sivile samfunnet, skriver organisasjonene i en erklæring.

- Uakseptabelt

"Paris-Oslo-prosessen har til nå manglet virkelig transparens og åpenhet, og det sivile samfunnet eller urfolksrepresentanter har vært fraværende både på det første møtet i Paris 11. mars og det andre møtet i Bonn 12. og 13. april" heter det i erklæringen. Blant organisasjonene som har skrevet under finner man det norske Regnskogsfondet og Naturvernforbundet.

– Å starte prosessen med et lukket møte der det sivile samfunnet verken har fått tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å delta, er helt uakseptabelt, sier policyansvarlig Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet til Bistandsaktuelt.

Erklæringen slår fast at urfolksgrupper og andre som lever i og av skogen har internasjonal anerkjente rettigheter til å delta i prosesser og avgjørelser som påvirker dem.


- Hvis skogtiltakene skal lykkes, er man helt avhengig av ikke å komme med et system der urfolk og andre lokalsamfunn føler at de blir overkjørt. Hvis ikke risikerer man ikke bare en dårligere avtale, det vil også bli vanskeligere å gjennomføre den, advarer Ranum.

Han mener norske myndigheter har vært mer åpne enn andre, men det har ikke vært tilstrekkelig til å sikre at sivilsamfunnet har blitt involvert.

Stoltenbergs ansvar

- Det ligger et stort ansvar på Stoltenbergs skuldre for å gjøre det som er mulig for å få med sivilsamfunnet. Norge har en helt spesiell lederrolle i denne prosessen, mener Naturvernforbundets generalsekretær Jan Thomas Odegard.

Både Regnskogfondet og Naturvernforbundet understreker at de støtter REDD-initiativet, men er kritiske til måten de politiske prosessene nå foregår.

- Det nærmer seg et tippepunkt hvor man risikerer at en del organisasjoner går ut og fordømmer hele REDD-ideen. Lukkede prosesser vil helle bensin på det bålet, advarer Odegard.

Heller ingen avtale enn dårlig avtale

Kritikerne mener prosessen fokuserer for snevert på utslippsreduksjoner uten å ta hensyn til virkningene på menneskerettigheter, biologisk mangfold eller fattigdom. Dermed legger den opp til å mislykkes og kan lett ende opp med å gjøre mer skade enn gagn, hevdes det.