Seks milliarder til Indonesia - urfolk frykter korrupsjon

Onsdag undertegnet Norge en avtale med Indonesia om samarbeid for reduksjon av avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av torvmyr. Gjennom avtalen forplikter Norge seg til å gi opp mot en milliard amerikanske dollar som betaling for resultater i skogbevaring i årene som kommer.
Indonesia er verdens tredje største utslippsnasjon, nest etter Kina og USA, når utslipp fra avskoging og bruksendringer av landområder inkluderes i regnskapet. Hvert år frigjøres to milliarder tonn CO2 på grunn av drenering og brenning av sumpskoger bare i Sørøst-Asia, og hele 90 prosent av regionens CO2-utslipp fra torvskog kommer fra Indonesia alene.

-Størst, raskest,billigst

Ifølge statsminister Jens Stoltenberg er avtalen som ble signert onsdag svært viktig.
- Tiltak mot avskoging gir uten tvil de største, raskeste og billigste utslippskuttene. Dersom verden skal ha håp om å nå reduksjonsmålene om en temperaturøkning på maksimalt to grader innen 2020 må avskogingen reduseres. Og tiltak som dette vil kunne utgjøre så mye som 1/3 av denne reduksjonen, sier han.  
Mens beregninger viser at karbonfangst koster mellom 1000 og 1500 kroner per tonn redusert CO2, skal tilsvarende beløp for bevaring av regnskog i Amazonas være rundt 30 kroner. Om lag 17 prosent av verdens totale CO2-utslipp skyldes avskoging eller skogforringelse, og ifølge FN står avskoging for en større del av verdens CO2-utslipp enn de totale utslippene fra alle verdens biler, lastebiler og busser.

-Stopp i konsesjoner

Som et ledd i avtalen har Indonesiske myndigheter gått med på å ikke gi nye konsesjoner for konvertering av skog og torvmyr de neste to årene.

Samarbeidet vil gå over tre faser:

* Den første vil i all hovedsak dreie seg om å utarbeide strategier mot avskoging. En spesialenhet for klima og skog vil bli opprettet under presidenten, og det vil bli dannet en uavhengig enhet for måling, rapportering og verifikasjon (MRV).

* I fase to, som starter neste år, vil ulike tiltak testes i en av Indonesias provinser.

* De faktiske betalingene for resultater i skogbevaring først vil settes i gang i løpet av 2014.

Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono understrekte på en pressekonferanse onsdag at Indonesia allerede har satt i gang en rekke tiltak for å bevare landets skog. I tillegg til utslippsreduksjonen landet ønsker å få til med støtte fra blant annet Norge, har Indonesia forpliktet seg til å redusere egne klimagassutslipp med 26 prosent innen 2020.
- Vår målsetning er å både fremme økonomisk utvikling og bevare skogen. Gjennom Norges bidrag vil vi kunne gjøre dette enda bedre enn vi gjør i dag, sier han.

Skeptisk

Mens Stoltenberg og Yudhoyono sammen skal lede Skogkonferansen som onsdag og torsdag samler åtte statsoverhoder, 30 ministere og statssekretærer og Prins Charles fra Storbritannia, har Regnskogfondet samlet en rekke representanter for urfolk og det sivile samfunn fra ni land med tropisk skog.

Mina Setra, leder for The Indigenous Peoples' Alliance of the Archipelago i Indonesia frykter at de norske pengene vil forsvinner i korrupsjon, dersom kontrollen ikke blir god nok.
- I denne avtalen ligger det store muligheter. Samtidig har landet vårt enorme problemer med korrupsjon, og dersom det ikke gjennomføres gjennomgripende reformer i regjeringsapparatet frykter jeg at store deler av pengene ende på private hender, sier hun.
Setra tør heller ikke tro på de indonesiske myndighetenes løfter om å ikke gi ut flere konsesjoner de neste to årene før hun ser at de faktisk holder det de lover.
- Selv om det har blitt gitt lignende løfter tidligere, har det nylig blitt gitt konsesjoner til utbygging av oljepalmeplantasjer på 19 milliarder hektar med skog. Ulike ministere har ulike agendaer, og koordineringen er svært dårlig. Min frykt er at løftene ikke er så mye verdt, sier Setra.
Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet, er glad for at den Indonesiske regjeringens løfte. Men han er bekymret for at avtalen ikke inneholder en anerkjennelse av urfolks rettigheter til sine territorier, og at vanlig tømmerhugst vil kunne fortsette som tidligere.
- I tiden fremover vil det bli utarbeidet en mer detaljert tekst i tillegg til denne avtalen. Jeg håper at Norge vil sørge for at representanter fra sivilt samfunn vil kunne delta der, sier han.  

Penger på bok

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har sagt seg villig til å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på skogbevaring, men regjeringen har hatt trøbbel med å bruke opp alle pengene som er avsatt. Selv om 700 millioner er bevilget til Amazonasfondet for 2007 og 2008 som betaling for resultater i skogbevaring, står 576,5 millioner fortsatt på bok inntil Amazonasfondet signaliserer at pengene skal utbetales til prosjekter som støtter opp under Brasils plan for å redusere avskogingen i Amazonas. Norge har forpliktet seg til å bidra med opp mot 1 mrd USD til Amazonasfondet frem mot 2015.