Utdanning og ren energi er blitt viktige satsingsområder for norsk bistand de senere årene.

Ny bok: Informativt om norsk bistand

Mange vil sette pris på at Randi Rønning Balsvik nå også har utgitt boken «Norsk bistandshistorie».

Av Bjørn Johannessen Sist oppdatert: 11.05.2017

Det Norske Samlaget har i sin serie «Utsyn og Innsyn» de siste årene utgitt en rekke bøker som introduksjon til ulike emner i forskningshistorien. Gjennom kommenterte bibliografier søker bøkene kortfattet å gi leserne innsikt, men enda viktigere; inspirasjon til videre lesning. Fortløpende kildehenvisninger er døråpnere for et bredt register faglitteratur.

Randi Rønning Balsvik, professor emerita i historie ved Universitetet i Tromsø, har tidligere skrevet «Afrika i eit historiografisk perspektiv» i ovennevnte serie. Mange vil sette pris på at hun nå også har utgitt boken «Norsk bistandshistorie». På nær 200 sider gir hun en kjapp innføring i sentrale utviklingstrekk i norsk bistand, fra starten i India i 1952 og fram til «Tusenårsmålene» og de siste årenes markerte endringer i internasjonal politikk. 

Gjennom åtte kapitler tas leserne med på en reise fra ideologier og bistandsstrategier, via debatten om en Ny økonomisk verdensorden (NØV) fram mot den kvinnerettede bistanden, de ikke-statlige organisasjonene som bistandskanaler samt et økende miljøengasjement, olje for utvikling og FNs bistandsmål for årene etter tusenårsskiftet. For å nevne noe.

 

De og oss

En 60-årig norsk bistandshistorie rommer flere hundre aktører, noen tusen prosjekter, et utall vanskelige avveiinger og mange kompliserte planer og strategier. Det er snakk om suksesshistorier, åpenbare feilslag og «hvite elefanter», det er tale om sterke brytninger mellom ulike kulturer og mellom «de» og «oss». Fortjenestefullt er det at professor Balsvik i en antatt vanskelig utvelgelse av stoff ikke bare følger hovedveiene og de mest kjente pilarene i vår bistand. Boken rommer således omtale og drøfting av blant annet kraftutbygging i Nepal, jordbruks-kooperativer i Øst-Afrika, Fredskorpset, urfolk, utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU), Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), forsøk på fredsbygging samt skipseksporten og Norfund. I sum er det ganske imponerende hvor mange sider ved norsk bistand hun rekker innom, om det så oftest blir ved raske besøk i et effektivt ny-norsk språk.

 

Vel kortfattet iblant

Gitt bokens format er det ikke overraskende at fremstillingen iblant blir vel kortfattet og noe overfladisk. Og forståelig er det at mye savnes, og da særlig ikke-afrikanske eksempler, erfaringer og tilnærminger. Når faglig institusjonssamarbeid omtales er jeg for eksempel overrasket over at det mangeårige samarbeidet mellom Chr. Michelsens Institutt og deres bangladeshiske motpart ikke omtales. Dette ikke minst fordi samarbeidet rommer nyere forskning omkring problemstillinger forfatteren drøfter, da med særlig referanse til norsk bistandsinnsats i Kerala for 60 år siden.

Det er vel fortjent at bistandspioneren Fredrik Barth nevnes når begrepene mottakeransvar og mottakerorientering omtales, men jeg er jo overrasket over at forfatteren her velger å overse den rolle Norad, og da ikke minst tidligere direktør Per Ø. Grimstad, har spilt på dette felt. Gjennom omfattende interne prosesser maktet Norad tidlig på 1990-tallet å meisle holdninger og strategier som har hatt betydning opp til våre dager.

 

Tross mangler; en nyttig bok.

Samlet sett er dette en nyttig bok for de som har et noe fjernt forhold til norsk bistand, men også for oss som lenge har hatt slikt som vår daglige geskjeft. Og her tenker jeg dels på boken som sådan, men enda mer på det vell av oppfølgende litteratur som den viser til. I den tilleggs- litteraturen vil du trolig finne personnavn du måtte savne i Balsvik bok, og dette enten det gjelder Ny økonomisk verdensorden, korrupsjon, frivillige organisasjoner eller strid om teknologi mv. Bokens tette forankring i aktuell litteratur og i emne- og navn-registeret gjør det iblant noe vanskelig å avgjøre hvem som snakker; er det professoren eller en av hennes mange kilder ? En del gjentakelser er til å leve med, men et par steder blir teksten noe uforløst. Eksempelvis heter det om den SAIH-finansierte studenten Gebeyehu Ferissa at synspunkter han tok med fra Norge til Etiopia «….kosta han dyrt». På hvilken måte ?

Randi Balsviks bok heter ikke «Den norske bistandshistorien» og det er riktig ettersom land, aktører og prosjekter utenfor Afrika i beskjeden grad er omtalt - da med få, viktige unntak. Men vurdert på egne premisser er hennes bok nyttig og informativ, i seg selv og som grunnlag for noe mer.

Bjørn Johannessen har mangeårig erfaring fra Norad og UD, hjemme og ute.

Bokanmeldelse

Norsk bistandshistorie

  • Randi Rønning Balsvik
  • Samlaget, 2016
Publisert: 11.05.2017 10:50:39 Sist oppdatert: 11.05.2017 11:04:00