Tidligere president Otto Perez Molina eskorteres av politi på vei fra rettssalen til fengselet, etter en rettslig høring om korrupsjonsanklager 3. september. Foto: Luis Soto / AP Photo / NTB Scanpix Foto: Luis Soto

Valg og politisk drama i Guatemala

Søndag 6. september går guatemalanerne etter planen til valg. Det skjer midt i landets største politiske krise på over 20 år. Siden april har hundretusener deltatt i ukentlige demonstrasjoner som en reaksjon på en rekke avsløringer av korrupsjon på høyt nivå.

Av Benedicte Bull og Mariel Aguilar-Støen Sist oppdatert: 04.09.2015

Avsløringene har til nå felt åtte ministre, blant dem visepresidenten som først gikk av og så ble fengslet. I august ble det fremlagt bevis for at også president Otto Pérez Molina var involvert. Etter å ha mistet sin immunitet 1. september, ble han arrestert den 3. september. Det skjedde like etter at han hadde erklært sin avgang. De neste dagene vil være avgjørende for om de siste måneders dramatikk vil føre til en demokratisk fornyelse, politisk kaos eller at gamle eliter igjen tar kontroll.

Elite-styre

Hva har egentlig ført til denne krisen og hva kan vi vente oss videre? Guatemala fikk en demokratisk konstitusjon i 1985, og i 1996 en fredsavtale som markerte slutten på den 36 år lange borgerkrigen. I et land som historisk har vært styrt av en liten elite i skiftende allianser med militæret, med apartheidliknende sosial ulikhet, og et ustabilt og fragmentert partisystem, var oddsene små for et velfungerende demokrati.

At fundamentale endringer foreslått i fredsavtalene ikke ble grunnlovsfestet etter en folkeavstemning i 1999, gjorde saken verre.  Politikken utviklet seg etterhvert til en markedsplass med salg av innflytelse og økonomisk vinning. Tilflyt av narkopenger i systemet bragte samtidig korrupsjonen til nye høyder.

Olje og narko

Mange har omtalt Guatemala de senere årene som en mafiastat. Den gamle eliten var vant til ikke bare å kjøpe seg til politisk innflytelse, men å ha vetorett. Fra slutten av 1990-tallet har det foregått en kamp mellom ulike elitefraksjoner om nye kilder til økonomisk gevinst. Det dreide seg først om de «ny-privatiserte» sektorene: telekommunikasjon, bankvesen, og energi. Deretter i økende grad olje og mineraler. Samtidig bragte narkotikahandel nye pengestrømmer inn i bankvesen og eiendomssektoren. Dette ble en kilde til at nye grupper kunne slå seg frem. Dermed har mer og mer stått på spill, og rettsvesen og demokratiske institusjoner ble i økende grad satt på sidelinjen.

Konsekvensene for offentlig sektor og fattigdomsbekjempelse er åpenbare: den kanskje verste er omfattende problemer med underernæring, i det som ifølge Verdensbanken er et mellominntektsland. Guatemalanerne på landsbygda har aldri sluttet å protestere, selv om de ofte er blitt møtt med vold fra politiet. Bybefolkningen har derimot, frem til i år, vært mer passiv. Årsaken er frykt, som bunner i brutaliteten fra borgerkrigen, samt klasseskiller, og ideologiske og etniske splittelser. Dette kombinert med kjøpt lojalitet til politiske ledere, har lenge hindret en samling om landsomfattende protester.

Viktig kommisjon

Hva er det da som har endret seg? Det første er etableringen av den FN-oppnevnte og norskstøttede kommisjonen mot straffefrihet (CICG) i 2007. CICIG har etterforsket en rekke store saker, men de siste månedene har vært særlig intense. I april kom CICIG med sin hittil mest oppsiktsvekkende avsløring; et korrupsjonsnettverk i tollvesenet som har vært ledet av visepresidenten og presidenten.

Den pensjonerte generalen Pérez Molina ble opprinnelig valgt i 2011 med løfter om å sikre orden og slå ned på korrupsjon. Han ble valgt på tross av mistanker om grove menneskerettighetsbrudd knyttet til hans rolle under borgerkrigen, da han både var etterretningssjef og leder for den fryktede spesialstyrken, Kaibiles.

Noen dager etter den første avsløringen ble omfattende korrupsjon i helsevesenet avdekket. Den hadde ikke bare hadde krevd millioner av dollar, men også menneskeliv. Videre fremla CICIG en rapport om valgkampfinansiering i juli som blant annet viste at 25% kommer fra kriminell aktivitet og 50% fra intern korrupsjon. Ingen partier gikk klar av kritikken.

Styrket rettsvesen

CICIG har bare mulighet til å etterforske, ikke å stille for retten eller dømme. Kommisjonens suksess er derfor avhengig av et styrket rettsvesen, og det er en annen viktig grunn til det som har skjedd den siste tiden. Styrkingen av rettssystemet er i stor grad et resultat av en langvarig kamp fra sivilsamfunnet.

Selv om folkemordrettsaken mot tidligere diktator Efraín Rios-Montt først førte til en fellende dom, kom det raskt ankesaker og utsettelser som gjorde at mange begynte å se på den som en farse. Men i hele prosessen så har tross alt rettsapparatet vist muskler, og mye informasjon fra fortiden er kommet for en dag. Om ikke kongressmedlemmene hadde hatt tro på en seriøs rettslig prosess mot Pérez Molina, ville de trolig heller ikke ha skiftet sin lojalitet mot andre politiske ledere og stemt for at han skulle miste sin immunitet.

Men mobiliseringen er ikke bare et resultat av CICIGs avsløringer og et styrket rettsvesen. Også pressen har spilt en viktig rolle. Guatemalanske medier har vært kommersielle og kontrollert av den tradisjonelle eliten, men de siste årene har to nettaviser: Plaza Pública og Nómada kommet sterkt på banen. Sistnevnte har vært støttet blant annet fra Norge. Begge har drevet undersøkende kvalitets-journalistikk. De har også invitert unge og kritiske røster fra et bredt politisk spektrum til å skrive om landets problemer.

Disse alternative mediene blir nå flittig sitert i populære aviser, på radio og i tv-kanaler. Det er nettjournalistene som nå intervjues i internasjonale medier. I tillegg har sosiale mediers økende popularitet ført til en helt ny informasjonsflyt i det guatemalanske samfunnet.

Fredelige demonstrasjoner

Etter at folk har sett at man kan uttrykke seg friere, uten tidligere tiders brutale inngripen fra militære og politi, har også demonstrasjonene fått sin egen dynamikk. Demonstrasjonene har vært fredelige, og preget av glede. Det har vært «vanlige» marsjer, konserter, offentlig bønner, mayaritualer og kollektive yogaøvelser. Demonstrasjonene har samlet et mangfold av organisasjoner fra «vanlige» aktivister, rettighetsorganisasjoner for seksuelle minoriteter, feminister, studenter, religiøse autoriteter, kunstnere, idrettsfolk, urfolk og folk uten noen klar organisasjons- eller identitetstilhørighet – fattig og rik, bønder og byfolk, unge og gamle, kvinner og menn.  Overalt kan man merke en ny stolthet over at det voldsherjede, splittede folket har stått sammen, for verdighet, mot korrupsjon.

Spørsmålet er hvor lenge lykken varer, og om man kan få bukt med en mafiastat ved hjelp av folkelig mobilisering og rettsprosesser. Demonstrantene ønsker at valget skal utsettes. De mener at ingen av de tre kandidatene som har mulighet til å vinne, vil innebære en fornyelse av systemet. Manuel Baldizón som leder på de fleste meningsmålingene, leder et enormt klientilistisk nettverk med koblinger til organisert kriminalitet. Hans parti kan når som helst bli «nedlagt» av det nasjonale valgtribunalet på grunn av brudd på regler om valgkampfinansiering. Hans visepresidentkandidat er allerede under etterforskning. Jimmy Morales, som ifølge meningsmålinger er nummer to, er støttet av den mest konservative militære fløyen. Nummer tre, Sandra Torres, anklages for å ha tette forbindelser med illegale nettverk. Alle kandidatene er støttet av mektige grupper innen næringsliv, militære og antas å ha tvilsomme forbindelser med korrupte aktører.  

Økende ustabilitet?

Man kan derfor komme i en situasjon der man etter å ha lykkes i å bringe en president for retten, velger en ny med et like frynsete rulleblad. Kongress eller høyesterett kan også velge å utsette valget, men siden protestbevegelsen ikke har klart å bringe frem noen tydelige ledere, vil den sannsynligvis ikke bli representert ved et senere valg heller.

Med en regjering ledet av visepresidenten, med en president og muligens flere kandidater i retten, kan man også se en oppløsning av autoritetsstrukturer og økende politisk ustabilitet. I tilsvarende situasjoner tidligere i Guatemala har en av tre maktaktører grepet inn: næringslivet, militæret eller USA.

USA er stadig mer bekymret for uroen i det «nordlige triangelet» i Mellom-Amerika (Guatemala, Honduras og El Salvador), men har hittil søkt å forhandle i kulissene for å sikre institusjonell stabilitet. Militæret har ikke på noe tidspunkt forsøkt å gripe inn. Det er muligens fordi den militære reformen ledet av nettopp Pérez Molina i 1993 splittet to mektige nettverk innad i hæren. Disse nettverkene har stått bak både korrupsjon i tollvesenet og narkotikahandel helt siden begynnelsen av 1980-tallet.

Mektige CACIF

Den mektige næringslivsorganisasjonen CACIF støttet Pérez Molina frem til siste runde av bevis ble lagt frem i august. Etter det ba man offentlig presidenten om å gå. Inn trådte landets nyrike telekom-magnat, Mario López Estrada. Næringslivsorganisasjonen støttet presidenten mot å få to av sine menn inn i ministerposter. Det tyder på at de mektige økonomiske elitene er splittet, men CACIF har tross alt vist vilje til å følge spillereglene i landets demokratiske institusjoner i dette tilfellet.

De neste dagene vil bli avgjørende. Prosessen til nå er en seier både for Guatemalas demokratiske institusjoner og rettsvesen – og ikke minst for folket som har gått i gatene ukentlig siden april. At toppene i én korrupsjonsring er tatt betyr imidlertid ikke at man har fått bukt med mafia og klientilistiske nettverk. Tiden vil vise hvordan disse sammen kan klare å bekjempe korrupsjon og sørge for den etiske og demokratiske fornyelsen som landet trenger for å sikre demokratiets videre seier over korrupsjonsnettverk.

Mening

Publisert: 04.09.2015 13.39.05 Sist oppdatert: 04.09.2015 13.39.05