Dersom de nye utviklingsmålene skal virkeliggjøres må vi kunne sette inn de beste tiltakene og følge utvikling over tid - til det trengs riktig og relevant statistikk. Foto: UN Photo

Hvordan kan statistikk bidra til å gi folk et bedre liv?

Den 20. oktober er statistikkens dag, noe som markeres blant statistikkprodusenter over hele verden. FN ønsker å markere statistikkens betydning for verdens land og folk. Bedre data vil gi folk et bedre liv, sier FN. Hvordan kan statistikk gi folk et bedre liv?

Av Irene Tuveng Sist oppdatert: 19.10.2015

I disse dager lanserer FN nye bærekraftsmål. Alle verdens land har blitt enige om sytten hovedmål for bærekraftig utvikling som vi sammen skal nå innen 2030. Disse handler blant annet om bekjempelse av fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Det er flott at vi har blitt enige om disse målene, men dersom vi skal kunne sette inn de beste tiltakene og følge utvikling over tid trengs riktig og relevant statistikk.

Informasjonssamfunn

For Norges del vil det være ganske lett å se om målene blir nådd eller ikke innen 2030. Norge er et informasjonssamfunn. Vi forventer at vi kan finne god statistikk om det meste, lett tilgjengelig uten at vi ofrer det en videre tanke.  Norge er også et organisert samfunn der hver enkelt av oss bidrar med informasjon gjennom livet som lagres og igjen gjør det mulig å lage statistikk. Vi har et folkeregister, et enhetsregister, et helseregister, et utdanningsregister, og mange andre registre som oppdateres fortløpende. Dette gir oss et enormt datagrunnlag med informasjon om samfunnet vårt som igjen kan brukes til å lage god statistikk og analyser som grunnlag for politikkutforming, samfunnsopplysning og debatt.

I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som har hovedansvaret for å produsere offisiell statistikk. SSBs samfunnsoppdrag er å lage og gjøre tilgjengelig for alle faktagrunnlag og analyser om samfunnet vårt.  Et av de viktigste kriteriene for at SSB kan være samfunnets fremste faktaleverandør er at SSB er uavhengig og at folk har tillit til SSB. Tillit til at informasjonen de gir oss blir behandlet konfidensielt, tillit til at statistikken vi lager har god kvalitet og ikke er politisert. Det er først når samfunnet har den tilliten at statistikken er nyttig for folk og myndigheter. Da kan den brukes til å belyse et samfunnsproblem, til å utforme politikk eller vurdere om tiltak har gitt effekt. I andre deler av verden er den statistiske hverdagen en helt annen. Mange utviklingsland mangler et fungerende statistikksystem.  I Afrika snakker man om kontinentets statistiske tragedie, der store og viktige samfunnsområder ikke fanges opp av nasjonal statistikk og der politiske avgjørelser mangler pålitelig og solid faktagrunnlag. Få land i Afrika har et folkeregister, for ikke å snakke om et bedriftsregister, et utdanningsregister eller et helseregister.

For å lage statistikk må de hente inn alle data selv gjennom store og kostnadskrevende feltundersøkelser. Mange land har et nasjonalt statistikkbyrå, men de mangler som regel både finansiering og kvalifiserte folk for å kunne utføre oppgaven godt. De har heller ikke et lovverk i bunnen som sikrer en uavhengig institusjon som løpende gir folk og myndigheter informasjon til å stole på. Og det blir lite statistikk som kan brukes som grunnlag for beslutninger, politikkutforming, i debatter og annet. Det finnes kanskje tall på en del områder, men ofte stilles spørsmål ved kvaliteten.

Om man ikke har et godt faktagrunnlag, hva gjør man da for å se om bærekraftsmålene blir oppnådd? Hvordan kan man måle utviklingen dersom man ikke vet hvor mange som bor i landet, hvor gamle de er, hva de lever av, hvor høy inntekt de har, hvor mange som går på skole og hvor mange som har tilgang til helsetjenester? Hvordan skal lokale politikere og verdenssamfunnet beslutte hvor de skal sette inn de begrensede ressursene de har? Og hvordan sjekker de om tiltak har virket?

Bistand til statistikkutvikling

Det er selvsagt ingen enkel løsning på disse utfordringene, men konkret bistand på statistikkutvikling i utviklingsland er en måte å få bedre faktagrunnlag på. Norge har helt siden 1960-tallet gitt bistand til statistikkutvikling i utviklingsland. Statistisk sentralbyrå bidrar i dette arbeidet ved å hjelpe utvalgte land med å utvikle sine egne nasjonale statistikksystemer og å bidra til at statistikken gjøres tilgjengelig og brukes til beste for folk og samfunnet. I Zambia er kobberindustrien en stor og viktig næring for landet. Samtidig er det stor usikkerhet om hva den totale produksjonen faktisk er. Det finnes tall, men de spriker og kvaliteten antas å være dårlig. SSB bistår Zambia i arbeidet med å utvikle et bedre system for å samle inn og kvalitetssikre produksjonstall som i sin tur vil gi bedre informasjon om denne næringen og da også for landets totale verdiskaping.

Et annet eksempel er fra Malawi der landet har fått bistand til utvikling av en årlig bedriftsundersøkelse. Dette har gjort at Malawi i dag har bedre informasjon om den verdiskapningen som skjer i landet hvert år. SSB har også i samarbeid med planleggingsdepartementet i Malawi utviklet en makromodell som brukes til å analysere økonomien og for eksempel se på konsekvenser av ulike tiltak. Denne makromodellen er avhengig av god statistikk for å kunne være nyttig.

Alle land trenger tilgang til god nasjonal statistikk som gir nasjonale myndigheter og folk i landet objektiv og regelmessig informasjon om samfunnet. Denne statistikken må i størst mulig grad produseres og publiseres av en uavhengig og nasjonal statstikkinstitusjon. Statistikk er alene ikke nok for å gi folk et bedre liv, men et godt faktagrunnlag er en nødvendig betingelse for å gi mulighet for god samfunnsplanlegging som igjen kan gi folk et bedre liv.

 

 

 

Mening

Publisert: 19.10.2015 10.46.00 Sist oppdatert: 19.10.2015 10.52.10