SOC, POL
Mer enn hundre land markerte FNs nye bærekraftsmål den 24.september. I Oslo ble målene markert ved at stortingsbygningen ble lyssatt med budskapet #LightTheWay, som er slagordet i den globale kampanjen for målene. Foto: Nesvold, Jon Olav

Verdens «to do»-liste

Shakira og Paven er med. Det er Ban Ki-Moon, Malala og Erna Solberg også. Men hvordan få resten av verden til å omfavne FNs nye bærekraftsmål?

Av Eva Bratholm Sist oppdatert: 06.11.2015

SHAKIRA OG PAVEN er med. Det er Ban Ki-Moon, Malala og Erna Solberg også. Men hvordan få resten av verden til å omfavne FNs nye bærekraftsmål?

Dette var tema på et internasjonalt møte for kommunikasjonsfolk nylig. Forsamlingen var litt spørrende og avventende. Alle var litt overveldet av de 17 store målene og de 169 delmålene.

De nye målene ble lansert i New York i slutten av september, til akkompagnement av Beyonce, Pearl Jam og Coldplay. En lang og omfattende prosess hadde gått forut for dette, og til manges overraskelse, ble FNs 193 medlemsland enige om en oppfølging av Tusenårsmålene som gikk ut i 2015.

«PRATEKLUBBENS SUKSESS» skrev Aftenposten om de nye målene. Og de er intet mindre enn en arbeidsplan fram til 2030, en verdens «to do»-liste.

Det er lett å avfeie og latterliggjøre Bærekraftsmålene. De er jo bare en oppramsing av uforpliktende velvilje på mange områder, mens verden går sin skjeve gang, med markedet, politikken og religionen som styrende krefter.

Under lanseringen av målene påpekte Amnesty Internationals generalsekretær Salil Shetty at det er et stort gap mellom den verden vi er i, og den vi ønsker.

– Du kan ikke hevde å støtte bærekraftig utvikling når du ikke vil redusere de rikes forbruk eller overføre teknologi. Du kan ikke la dine selskaper bruke skatte--smutthull og samtidig være mot korrupsjon, sa Shetty.

Det er ingen grunn til å være naiv og ikke se innse at motkreftene er sterke, men det er likevel viktig med normative signaler. For eksempel er mål nr. fem om full likestilling og myndiggjøring av kvinner og jenter, en tydelig beskjed om retning.

MEN HVORDAN få målene ut? De er ikke akkurat tabloide – og ikke noen «kioskvältare», som svenskene sier. Ett av forslagene er å bombardere verden med dem. Få dem på brusflasker, frimerker, bussbilletter og overalt på sosiale medier.

Et annet forslag er å etablere en ordning med «goal keepers», kjendiser som skal rapportere om hvorvidt målene blir nådd. Til dette kan det innvendes at en målvakt vanligvis er en som sørger for at det ikke blir mål. Men uansett, ordet «goal» kan brukes i mange positive sammenhenger.

Arrangementer, kampanjer, skoleturneer og superhelter – det gjenstår å se hva som blir verktøyene denne gangen. Det kan ta tid.

TUSENÅRSMÅLENE som ble lansert i år 2000 fikk først vind i seilene de siste årene før deadline i 2015. Da ble det klart at veldig mye var oppnådd, riktig nok av flere årsaker enn at de var FNs mål. En halvering av barnedødelighet fra 1990 til 2015 var unikt i verdenshistorien. Resultatet på skolefeltet: Ni av ti barn går på skole. Kvaliteten på skoletilbudet er variabelt, men uansett var det et sprang framover.

I dette perspektiv er det bare å sette i gang. Tida går fort til 2030. 

Mening

Publisert: 04.11.2015 18.31.11 Sist oppdatert: 06.11.2015 07.34.57