(c) JanSpeed
Redd Barna støtter grupper i lokalsamfunnet for å kunne holde lokale myndigheter ansvarlige for at for eksempel læreren er på skolen, har en pedagogisk plan og at barna får nødvendige skolebøker. Foto: Jan Speed

Fra lokal til global endring

MENINGER: Ved å bygge på lokale interesser og behov, sikrer man at det er eierskap til utdanning som på sikt gjør oss overflødige, skriver Line Hegna i Redd Barna.

Av Line Hegna Sist oppdatert: 22.12.2016

Kathrine Raadim tar i kjølvannet av årets Norad-konferanse til orde for å slutte å snakke om sivilsamfunn siden begrepet er for vidt til å gi mening. Jeg er enig i at diskusjonen om prioriteringer i bistanden og rollen til norsk organisasjoner i bistands- og utviklingsarbeidet vil tjene på mer presisjon. Vi trenger en bedre forståelse av hva de ulike organisasjonene som i dag omtales som sivilsamfunn, bringer til torgs. 

Så skriver Raadim at lederen for internasjonale Redd Barna, Helle Thorning-Schmidt, har som målsetting å opprette Redd Barna i alle land. Det hun sa på konferansen var at målet er sterke barnerettighetsorganisasjoner i alle land, uavhengig av om de heter Redd Barna eller ikke.  Eller som hun sa i et intervju med Bistandsaktuelt: «Vi har ikke lenger det samme nord-sør-skillet som man hadde i gamle dager. Vi kan ikke lenger bare være organisasjoner fra nord som opererer i sør. Vi trenger lokale uavhengige organisasjoner på bakken i hvert eneste land. De har større legitimitet og større sjanse til å nå alle, og spesielt de aller mest sårbare barna». Vellykket global kamp mot barnerettighetsbrudd, forutsetter sterke lokale aktører.

Videre spør Raadim om ikke organisasjoner som skal kjempe for barns rettigheter og tilby utdanningstjenester bør vokse fram av lokalt eierskap? Ja, er vårt entydige svar. Barns rett til utdanning, helse og beskyttelse er en del av Barnekonvensjonen, men bare de færreste land har integrert den i sine nasjonale lover. Vi støtter derfor nasjonale barnerettighetsorganisasjoner som er vaktbikkjer som holder myndighetene til ansvar for internasjonale forpliktelser. I de fleste land bidrar vi for eksempel til å lage en skyggerapport til statenes egen rapport til FNs barnekomite. Arbeidet krever informasjonsinnhenting, analyse og koordinering av en prosess med bred deltagelse. I Mosambik ledes det arbeidet av Rede da Criança (Barnas nettverk), Redd Barnas partner gjennom mange år. Vi har støttet dem, både økonomisk og gjennom kapasitetsbygging, og noen ganger også med sikkerhet og politisk legitimitet. De har vokst fra å være en liten organisasjon til å bli en sentral nasjonal aktør.

Sentralt i Redd Barnas arbeid er også å mobilisere barn og unge selv, deres foreldre og lokalsamfunn til å slåss for sin rett til et godt læringsmiljø og kvalitet i utdanningen. I praksis betyr det for eksempel at på de 5300 skolene hvor Redd Barna arbeider, så mobiliseres lokale myndigheter og foreldrearbeidsutvalg til dugnad på alt fra å bygge skoler, lærerboliger og latriner til å drive skolehager og dyrke mat så barna får et varmt skolemåltid om dagen. De engasjerer seg også i det psykososiale læringsmiljøet på skolene; det finnes egne mødregrupper som arbeider for å få jenter på skolen i Malawi, eller det er egne grupper med barn og unge selv som passer på at funksjonshemmede barn ikke mobbes på skolene i Nepal. Samtidig støtter vi grupper i lokalsamfunnet til å holde lokale myndigheter ansvarlige for at for eksempel læreren er på skolen, har en pedagogisk plan og at barna får nødvendige skolebøker. Ved å bygge på lokale interesser og behov, sikrer man at det er eierskap til utdanning som på sikt gjør oss overflødige.

Samtidig er noe av det internasjonale organisasjoner som oss i bringe til torgs, at vi kan knytte det lokale og globale sammen. Store organisasjoner har en styrke og mulighet til å få internasjonalt gjennomslag for noe som har begynt som nasjonale agendaer. Safe Schools Declaration er et eksempel som 56 stater nå har tilsluttet seg, og vokser ut av et lokalsamfunnsarbeid i Nepal. Elever og foreldre på Redd Barna-støttede skoler som ble angrepet av både maoist- og regjeringsgrupper, forhandlet fram en aksept hos de stridende partene for at skoler skulle være fredssoner og beskyttet fra militær bruk.

Vi er sivilsamfunnsorganisasjoner med ulike mandater og styrker. Sivilsamfunnet er også mye mer enn det som er organisert og gjenkjennelig som organisasjoner! Men til felles har vi at vår viktigste oppgave er å holde myndigheter til ansvar for å sikre innbyggeres rettigheter, i Redd Barna har vi et spesielt ansvar for barn: å lytte til dem og sikre at deres stemmer blir hørt, og handle deretter.

Mening

Publisert: 22.12.2016 07.42.48 Sist oppdatert: 22.12.2016 07.49.09

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.