Civita og Kristin Clemet (bildet) er viktige bidragsytere i norsk bistandsdebatt. Men for ofte er debatten preget av manglende presisjon, mener Knut Aarhus og Geir Sundet. Foto: NTB Scanpix

Betydningen og skrøpeligheten av et tall

Vi trenger en mer informert debatt om hva slags bistand som virker og ikke virker.

Av Knut Aarhus og Geir Sundet Sist oppdatert: 14.01.2016

I det siste har diskusjonen om bistand virker eller ikke blusset opp igjen. Tankesmien Civita er en av bidragsyterne i denne debatten, med sine argumenter om at bistanden som den er nå, ikke virker godt nok.  

Snodig nok var det også Civita som brakte på banen et stykke bevis om at bistand faktisk virker. Dette beviset synes nå å være i ferd med å bli en del av det aksepterte bildet av bistand i Norge.

80 prosent?

I sin rapport om bistand  – "Jakten på resultater i norsk bistand" – viser Civita til en artikkel av bistandsforskeren Roger Riddell der det oppgis at 75 – 80 prosent av bistandsprosjekter oppnår sine mål - på prosjektnivå. Det gikk ikke mange dagene fra Civita-notatet ble publisert, før statssekretæren i UD fulgte opp med et notat på UDs hjemmeside: nå var det 80 prosent av norske prosjekter som var vellykkede.

Under tankesmiens frokostseminar om utvikling i november viste også Hanne Meldgaard, avdelingsdirektør i UDs utviklingspolitiske avdeling, til Civita's Ridell-referanse. Hun antydet endog at siden norsk bistand har bedre kvalitet enn gjennomsnittet, så er tallet for vår del sannsynligvis over 80%. Også under Norads årlige konferanse, da den årlige resultatrapporten ble presentert, ble det nevnt at 80% av bistanden virker.

Gamle tall

Det ser derfor ut som om at det nå er opplest og vedtatt at 80 prosent av bistanden virker. Det kan være på sin plass å se litt nærmere på hva som ligger bak dette tallet.

For det første, vet vi at Riddells tall er dekkende for norsk bistand? Det enkle svaret er nei. Riddells suksessrate på 75-80 prosent viste til vel ti år gamle tall fra evalueringssystemer i UNDP og noen multilaterale utviklingsbanker, samt DFID.  Det var dessuten basert på disse organisasjonenes egenevalueringer, ikke uavhengige evalueringer. Når man har ettergått disse suksessratene, har man måttet nedjustere dem betraktelig.

For det andre, UD/Norad har ikke noe system som gjør det mulig å lage statistikk på dette for norskstøttede prosjekter. Norske bistandsforvaltere er ikke forpliktet til å vurdere måloppnåelse i prosjekter nøyaktig nok til å si om de virker eller ikke.

For det tredje, hva vil det si at et prosjekt når sine mål? I dette tilfelle er det snakk om mål på produktnivå. Det vil si om prosjektet leverte det det man sa det skulle levere, slik som antall personer opplært, en lov levert til parlamentet eller en institusjon etablert. Det betyr ikke at de aktuelle personene nødvendigvis utfører sine oppgaver bedre etter opplæringen, at loven blir vedtatt (eller etterlevd!), eller at den nyetablerte institusjonen (for eksempel et anti-korrupsjonsbyrå) faktisk leverer som forventet. Dette ville være mål på brukernivå, og er ikke innbefattet i Riddells 75-80 prosent. Riddell sier faktisk i den samme artikkelen at donorer er notorisk dårlige til å vurdere hvorvidt deres prosjekter oppnår deres mål på brukernivå.

Liten relevans

Derfor, Riddells 75-80% sier egentlig lite om hvorvidt bistand virker og har liten relevans for norsk bistand. Vi sier ikke at norsk bistand ikke virker. Tvert imot, vi er overbevist om at bistanden har gitt viktige resultater i mange tilfeller. Hva vi etterlyser, derimot, er en informert debatt om hva som virker og hva som ikke virker. Da kan vi få en mer kunnskapsbasert innretning av norsk bistand.

Tall kan misbrukes, og blir ofte politisert. Svakt funderte tall får ofte lov til å bli "sannhet" fordi det er politisk beleilig. På Civitas frokost ble tallenes skrøpelighet godt illustrert av Morten Jerven som viste til hvordan Nigerias BNP i 2014 ble nesten doblet fra én dag til den neste fordi man endret metoden for å beregne den økonomiske aktiviteten i landet. Det hadde kanskje vært på plass med en litt større presisjon i omtalen av resultatene av norske bistandstiltak også?

(Forfatterne skriver som privatpersoner og ikke på vegne av sine arbeidsgivere.)

 



 

Mening

Svakt funderte tall får ofte lov til å bli "sannhet" fordi det er politisk beleilig.

Publisert: 14.01.2016 10.20.20 Sist oppdatert: 14.01.2016 10.20.20

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.