Copyright © fotograf
Rwanda er et av landene som forsøker å bruke IT-kunnskap og ny teknologi til å styrke helsetjenestene i landet. Foto: © Ken Opprann

Den digitale helserevolusjonen – også for utviklingsland?

MENINGER: FNs bærekraftsmål setter rammen for den sosiale, miljømessige og økonomiske utviklingen mot 2030. Implementering av rammeverket, sporing av fremgangen, og resultatmåling med sikte på å oppnå sine mål, er ei bratt løype for mange land som allerede står overfor store utfordringer. Hvordan kan innovasjon bidra?

Av Haitham Ali Ahmed El-Noush Sist oppdatert: 15.05.2017

For disse landene er teknologiske fremskritt og digitale innovasjoner viktige verktøy i møte med utfordringene og for å oppnå resultater som varer utover prosjektperioden. “Utviklingsmålene kan ikke nås uten innovasjon” er “lydsporet” i vår tid.
Erfaringene fra arbeidet med tusenårsmålene viser at det er store muligheter for mer systematiske og rettferdighetsorienterte tilnærminger til helseintervensjoner. Den digitale helserevolusjonen verden nå er vitne til vil gi dette arbeidet ytterligere styrke.
Digital helse er et samlebegrep for ulike helseintervensjoner og –tiltak.
Innenfor arbeidet med kvinners og barns helse har Norge tatt et særlig ansvar for å være pådriver for økt oppmerksomhet på innovasjon. Digitale verktøy for styrking av helseinformasjonsystemer og bruk av mobiltelefon står sentralt i dette. Målet er å øke kvalitet, redusere kostnader og bedre tilgangen til helsetjenester i utviklingsland.


Muliggjøre opptak av innovasjoner

I land med dårlig infrastruktur, især digital, og knappe ressurser bør det legges til rette for nyskapning. Det er i disse landene behovene er størst. Men innovasjon krever ny tenkning og langsiktige investeringer. For mange utviklingsland er innovasjon en luksus de ikke har råd til. Det er “the innovator paradox”.
Dette er nettopp hvorfor givere har investert i å fremme, teste, innføre og skalere livreddende innovasjoner for å nå utilgjengelige områder og marginaliserte befolkningsgrupper. Dette innebærer at disse giverne tar de tyngste løftene og tar den høyeste risikoen forbundet med sannsynlighet for at noe slår feil. Gevinsten er åpenbart større enn risikoen, herunder at det oppnås resultater mens innovative tilnærminger og verktøy testes og oppskaleres.
Norad fremmer derfor innovasjoner som er utviklet for å fungere i ressursfattige områder, har overkommelig pris, og løser konkrete utfordringer i utviklingsland. De ovennevnte faktorene er av en stor betydning ettersom de handler om å gjøre innovasjonene tilgjengelige for land i sør. Det som haster nå er å styrke faktorene som setter landene i stand til å ta i bruk innovasjonene som er utviklet og testet med støtte fra givere i løpet av de siste 6 årene.


Styrke lederskap for innovasjon i land

Disse faktorene kombinert er avgjørende for at det utvikles en kultur for innovasjon og at rammene for den styrkes i land i sør. Dette er spesielt viktig for Digital Helse-innovasjoner, gitt nivået på teknologien og hvor komplisert regelverket kan være. Dette kan oppnås gjennom å styrke lederskap for innovasjon i utviklingsland.

Den private stiftelsen Novartis Foundation og mobiltelefonselskapet Nokia ledet sammen en arbeidsgruppe for Digital helse under UN Broadband Commission for Sustainable Development. Arbeidsgruppen samlet digitale helseeksperter som ga ut en rapport med anbefalinger om hvordan digital teknologi kan institusjonaliseres i nasjonale helsesystemer.

Suksessoppskriften inkluderer sterkt lederskap og engasjement i landene, mekanismer for godt tversektorielt samarbeid, et nasjonalt IKT-rammeverk som muliggjør samordning og samarbeid mellom helse og IKT. Videre presenterer rapporten tre mulige helse/IKT samarbeidsmekanismer, som er illustrert av eksempler fra 8 land: Rwanda, Nigeria, Filippinene, Malaysia, Estland, Norge, Canada, og Mali.
Anbefalingene i rapporten baserer seg på eksempler og erfaringer fra vidt forskjellige land hva gjelder teknologisk utvikling og ressurser. Derfor gir rapporten verdifull innsikt og lærdom til andre land som ønsker å bli med på denne reisen.

Det er verdt å merke seg at anbefalingene i rapporten vil bidra til å minimere risikoen for at arbeidet med å fremme innovasjon blir teknologidrevet, det vil si mer fokus på utvikling av teknologi enn løse problemer. Utvikling av en nasjonal strategi vil føre til en behovsdrevet tilnærming; det vil si å innrette innovasjoner mot konkrete behov; og dermed økes sjansen for måloppnåelse og positiv endring.

 

Intervensjoner støttes av Norad

Norge har gitt økonomisk støtte til digital helse-delen av Nigerias Saving One Lives Initiative. Målet har vært å legge til rette for valg og bruk av mobil- og IKT teknologier. Prosjektet har bidratt til kartlegging av Digital Helse intervensjoner, utvikling av et nasjonalt rammeverk for Digital Helse , etablering av en fungerende samarbeid- og koordineringsmekanisme, og styrking av Digital Helse-kompetanse og -kapasitet. Samtidig ble det lagt til rette for at eksisterende og lovende Digital Helse prosjekter ble oppskalert.
Det er viktig å merke seg at det som ble oppnådd i Nigeria, har blitt en modell for hvordan Digital Helse kan skaleres i andre land. Denne modellen inneholder mange gunstige perspektiver, nemlig nasjonalt eierskap og ledelse, katalytisk finansiering ved globale partnere, og partnerskap i land, inkludert privat sektor.

Norad har også støttet et stort asiatisk regionalt nettverk for å fremme bedre bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) innenfor helse. Asia eHealth Information Network (AeHIN) vektlegger styrking av Digital Helse- kompetanse og lederskap i land gjennom kunnskapsdeling og læring på tvers av landene. Helseinformasjonsnettverket responderer på hva land etterspør av faglig støtte. Nettverket har derfor blitt en viktig plattform for operasjonalisering av IKT-komponentene av globale initiativer.
Svak kompetanse på bruk av teknologi er en stor utfordring i mange utviklingsland; ikke bare med hensyn til å bruke digitale helseverktøy, men også med sikte på å ta beslutninger om design, applikasjoner og systemer. Digital Helse-innovasjoner er et tverrfaglig tema, som involverer ekspertise fra både helse- og IKT-sektorer og ingen land har dette samlet under ett departement.
Det asiatiske helseinformasjonsnettverket fokuserer på byggesteinene i et elektronisk helsesystem der de ulike delene snakker sammen (interoperabelt på fagspråk). Dette krever et godt utbygd digital infrastruktur, og langsiktig finansering. Dette krever et godt samarbeid mellom givere, regionale finansieringsinstitusjoner, globale finanseringsmekanismer, og FN-organisasjoner. Nettverket gir dem en plattform for dette slik de kan samle seg bak landenes prioriteringer.

Kobling til landenes sosiale sikkerhetsnett, som exit-strategi, vil vise seg å være en glimrende anledning til å styrke landenes mulighet for å ta i bruk innovasjoner. Dette er i så fall planen i forbindelse med Norad-støttede prosjekter som omhandler kontantoverføring via mobil for økt vaksinedekning i Sindh-provinsen i Pakistan. Den Pakistanske sivilsamfunn organisasjon Interactive Research and Development (IRD), som gjennomfører prosjektet, har utviklet et elektronisk vaksineregister kombinert med en mobil-app for kontantoverføringer, alt koblet til Telenors EasyPaisa, selskapets pengeoverføring system i Pakistan. Norad har støttet til sammen 26 liknende mHelseprosjekter.

Vi regner med at prosjektet i Pakistan vil generere sårt tiltrengt kunnskap om kontantoverføring knyttet til vaksinedekning og optimalt nivå på insentivene. Vi tror dette vil bidra til å inspirere lignende tiltak i andre deler av verden hvor vaksinedekningen er lav. I tillegg kan innføringen av digitale verktøy i slike programmer bidra til å utvikle Pakistans egne sosiale beskyttelsesprogrammer innen helse og sosial sektor, for eksempel Benazir Income Support Program (BISP).


Veien videre

Ovennevnte eksempler understreker en viktig lærdom. Aspekter som samarbeid mellom helse og IKT, gjennomføring og finansiering av Digital Helse strategi og løsninger, og styrking av nødvendig kompetanse så vel som personellressurser; er like viktig som selve innovasjonen. Begge deler må få like mye oppmerksomhet om utrulling av Digital Helse innovasjoner kan bidra til digitalisering av helsesystemer i land i sør. I denne sammenheng har samordning med landprogrammer et stort potensial som bør utnyttes bedre.

I arbeidet med å oppnå universell helsedekning for å nå det tredje bærekraftsmålet, har Digital Helse et evidensbasert potensial til å bidra betydelig. Det krever imidlertid mye mer enn å spre helseinformasjon gjennom en SMS-tjeneste eller en App. Det krever en helhetlig tilnærming til å bygge et elektronisk helsesystem hvor de ulike delene snakker sammen og brukes av helsearbeidere med nødvendig kompetanse til å håndtere et slikt system. Målet er å gjøre helsetjenester bedre, billigere og mer tilgjengelig. Jo mer digitalisering landene går for, jo mer behov blir det for faglig støtte og finansering. Ingen enkel giver kan alene stå for både lansering av innovative finansieringsmodeller, utbygging av digitale infrastrukturer, og styrking av nasjonalt eierskap og lederskap. Derfor blir det lagt vekt på partnerskap ettersom oppgaven er svært kompleks. La oss bruke denne muligheten til å sette mottakerland i stand til å utvikle sine egne innovative løsninger, og dermed benytter seg av hva digital helse-revolusjonen tilbyr.

Publisert: 12.05.2017 10:53:54 Sist oppdatert: 15.05.2017 06:26:13