Legestreik, Kenya
Offentlige sykehus i Kenya er lammet etter en legestreik som nå har vart i mer enn tre måneder. Bilde fra en demonstrasjon foran Kenyas Høyestrett i forbindelse med streiken. Legene krever høyere lønn og mer ressurser til det offentlige helsevesenet. Foto: Simon Maina / AFP Photo / NTB scanpix

Derfor streiker legene i Kenya

MENINGER: Leger streiker i Kenya. Offentlige sykehus har vært uten leger i tre måneder, og pasientene blir bedt om å gå hjem eller å oppsøke private sykehus. Dette handler om en stor konflikt og krise i offentlige helsetjenester.

Av Ruth Prince og Johanne Sundby, Universitetet i Oslo Sist oppdatert: 09.03.2017

Siden 5. desember har det ikke vært tilgang på medisinske tjenester i offentlige sykehus, ei heller øyeblikkelig hjelp. Det er nesten 5000 ansatte som streiker – leger, sykepleiere, farmasøyter, tannleger og kandidater. 2700 helseinstitusjoner er omfattet av streiken. I hele landet finner man tomme sykesenger, også på barneavdelinger. Pasienter som ikke har råd til private helsetjenester har for tiden ingen tilgang på medisinsk hjelp, og må dra hjem med uforrettet sak.

Det har vært mange streiker blant helsearbeidere i Kenya de siste fem årene. Men denne har vart veldig lenge. Demonstrasjoner og protestmarsjer har blitt møtt med tåregass. Det er et sammenbrudd i kommunikasjonen mellom legeforeningene og helsemyndighetene/ staten. Se reportasje fra BBC.

Hvorfor streiker helsearbeiderne? De ber ikke bare om bedre betaling, men også om bedre arbeidsforhold og helsereformer i de offentlige sykehusene. De vil at myndighetene skal ansette flere leger og forsyne sykehusene med flere medisiner og bedre utstyr. I Kenya er antallet leger i forhold til antall pasienter 1:16 000. Samtidig med at det er mangel på leger, er det man leger som forlater landet for bedre arbeidsforhold utenfor Kenya.

 

Avdekket korrupsjon i helsevesenet

Mange kenyanere støtter streiken. Statens argument er at de ikke har nok penger til å betale flere leger eller pusse opp sykehus. Dette lyder hult, fordi man på samme tid har avdekket en diger korrupsjonsskandale, og som faktisk involverer Helseministeriet. Mer en fem milliarder kenyanske shillings (50 millioner US dollar) forsvant. Dette inkluderte penger fra donorer som egentlig skulle gått inn i et program for gratis helsetjenester for gravide. Helseministeriets ansatte ble anklaget for å gi anbud på opprettelsen av mobile klinikker og medisinsk utstyr til ikke-reelle firmaer – som hadde kommet med ekstremt priser i sitt høye anbud. Et av disse firmaene var eid av presidentens søster. 

Samtaler med mellom de streikene og regjeringa har brutt sammen flere ganger. Staten har lovet å betale bedre lønn, men har ikke villet gå med på de andre kravene, som å utstyre sykehusene bedre og sørge for gode arbeidsforhold.

Kenyanere lufter sin irritasjon i sosiale medier. Leger har etablert en twitter hashtag #LipKamaTender (med henvisning til korrupsjonsskandalen) og #Doctors Strike.  Twitter er blitt en plattform der innbyggerne deler sitt raseri og frustrasjon over maktmisbruket – og forsøker å få mer støtte for proteststreiken.

 

Vil svekke offentlige sykehus?

Noen anklager president Uhuru Kenyattas regjering for å bevisst ønske å styrke den private helsesektoren på bekostning av den offentlige. Kenyanske politikere er ikke opptatt av den offentlige helsetjenesten: Når de er syke, reiser de til private sykehus eller til utlandet. Streiken fører til økt bruk av privateide helseinstitusjoner, siden det er de eneste stedene man nå kan få hjelp. En artikkel i New York Times beskriver hvordan utenlandske investorer fra India and Dubai investerer i kenyanske private helsetjenester – som først og fremst forsyner en økende middelklasse med økende grad av kroniske livsstilssykdommer – og tjener gode penger på det.

Som bloggeren Wandia Njoya skriver: “Det er på tide at den kenyanske middelklassen erklærer solidaritet med offentlig sektor. Vi har i årevis latt private tjenester løse våre problemer med et svakt offentlig system. Vi har investert i private forsikringer mens offentlige sykehus har falt fra hverandre. Vi sender barna våre til private skoler. Denne strategien vil slå tilbake, fordi når det ikke lenger er noen offentlige tjenester vil vi ikke lenger ha noe som kan beskyte oss mot inflasjon i de private tilbudene – og den private sektorens grådighet.” Se hennes leserinnlegg her og blogginnlegg her.

Selv om Kenya har mange allianser med internasjonale organisasjoner og donorer som støtter investeringer i helsesektoren, har mange av disse – og andre giverorganisasjoner –  stort sett holdt kjeft. Likevel er det klart at det som skjer i Kenya er en kamp om framtida for offentlige tjenester, mens det samtidig gror fram økende sosioøkonomiske ulikheter, korrupsjon, og markedsføring av dyre helsetjenester.  Dette burde være en vekker for oss alle, fordi det som skjer i Kenya raskt kan skje nærmere der vi selv holder til, og endre den  framtida vi alle skal leve i.

 

Publisert: 09.03.2017 09:53:54 Sist oppdatert: 09.03.2017 09:53:55