Titusener av sørafrikanere har protestert mot president Jacob Zuma de siste ukene. Han anklages for korrupsjon og for å undergrave statseide bedrifter. Foto: Siphiwe Sibeko / NTB scanpix

Nok er nok, Jacob Zuma!

KOMMENTAR: Fredsprisvinnerne Albert Luthuli og Nelson Mandelas frihetsparti - ANC - er i dyp krise. Protestene øker, mens tilhengere av presidenten truer politiske motstandere med vold. Kritikere frykter at landet beveger seg bort fra demokrati og i en enda mer korrupt retning.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2017

Den seneste krisen i Sør-Afrika ble utløst da president Zuma skiftet ut sentrale medlemmer av regjeringen, inkludert den vel ansette finansministeren Pravin Gordhan.

Dette skjedde midt på natten, uten at Zuma forklarte hvorfor. Han snakket ikke med de avsatte statsrådene på forhånd og drøftet heller ikke saken med de meste sentrale tillitsvalgte i eget parti. Samtidig beholdt han en statsråd som grunnlovsdomstolen hadde betegnet som «udugelig».

Fredagen etter var over 60 000 mennesker ute og demonstrerte i gatene i Sør-Afrikas storbyer for å kreve Zumas avgang. I påsken var det en ny omgang med gateprotester.

Et sentralt partimedlem i ANC sier at «det er en kamp mellom de som er korrupte og de som ikke er korrupte i partiet.»

 

Korrupte forbindelser

Korrupsjon er ikke noe nytt fenomen i Sør-Afrika – den var omfattende under apartheid-regimet, og under tidligere president Thabo Mbeki da landet ble rystet av korrupsjon i forbindelse med en stor våpenkontrakt. Men det er blitt mer åpenlyst under Jacob Zuma.

Hans nærmeste rådgiver ble dømt til fengsel knyttet til bestikkelser betalt i forbindelse med våpensalg på 90-tallet. Zuma frykter at han nok en gang vil bli siktet i denne saken. Han har fått påpakning fra både retten og sivilombudet for bruk av offentlige midler til å oppgradere sitt private landsted. Sivilombudet har også kritisert Zumas nære forbindelser til de indiske Gupta-brødrene, som driver forretninger i Sør-Afrika. Det er mye som tyder på at Gupta-brødrene har fått statlige kontrakter utenom anbudssystemet og påvirket utnevnelse av statsråder. De har et forretningssamarbeid med Zumas sønn og andre familemedlemmer, og driver en pro-ANC avis som får statlige annonser.

Malusi Gigabe, Zumas nye finansminister, har pleiet sosial omgang med Gupta-familien. De har tjent store penger gjennom avtaler med de statlige selskapene Transnet, Eskom og Denel. Gigabe var tidligere statsråd med ansvar for offentlige selskaper. Han har tatt med seg folk med nære Gupta-bånd inn i Finansdepartementet.

At Zuma sparket Gordhan skyldes nok at han som finansminister krevde opprydding i det offentlige innkjøpskontoret og bedre styring av skatteetaten. Han nektet Gupta-brødrene tilgang til sørafrikanske banktjenester. Og han var også skeptisk til at Sør-Afrika skulle satse på atomkraft – rett og slett fordi landet ikke har råd til det. Men Zuma har allerede hatt private samtaler med Russlands president Vladimir Putin om kjøp av atomkraftverk fra russiske selskaper (noe som i seg selv har fått alle varsellampene om korrupsjon til å lyse rødt).

 

Trusler om vold

Ifølge avisen Mail & Guardian har statsråd Lindiwa Sisulu vært utsatt for to drapsforsøk. Hun er den fremste kvinnelige utfordreren til Nkosazana Dlamini-Zumu – ekskona til presidenten, som Zuma ønsker skal være hans arvtager. ANCs generalsekretær og partiets innpisker i parlamentet er begge blitt sendt truende emailer og er blitt anklaget for å være CIA-spioner. De tilhører den Zuma-kritiske leiren.

Også opposisjonspartiet Demokratiske alliansens leder Mmusi Maimane er blitt utsatt for trusler og bruker skuddsikker vest når han opptrer offentlig.

– Dette er tidlige tegn på at Sør-Afrika er i ferd med å bli en autoritær stat, advarer velrenommerte Institute for Security Studies.

Under en av demonstrasjonene mot Zuma stod en stor gruppe menn i militæruniformer utenfor ANCs hovedkvarter i det sentrale Johannesburg. De sa at de var veteraner fra frigjøringskrigen og skulle forsvare Zuma. De aller fleste var for unge til å være annet enn i barnehage i 1990 da frigjøringskampen tok slutt.

ANCs ungdomsbrigade og noen av partiets krigsveteraner sier de vil bekjempe Zuma-motstandere. De forstyrret nylig en minnesamling for Ahmed Kathrada, en ANC-veteran og en av Nelson Mandelas nærmeste venner. Før han døde sendte Kathrada et brev til Zuma der han oppfordret presidenten  til å gå av på bakgrunn av alle korrupsjonsanklagene mot ham..

 

Sterke støttespillere

Hvordan kan det ha seg at Zuma ikke går av når tusener til stadighet går i demonstrasjonstog mot ham, og flere topper i ANC krever hans avgang?

Zuma må trekke seg som ANC-leder i desember. Det er et krav i partiets vedtekter. Men han kan fortsette å sitte som president fram til neste valg i 2019. Presidenten er valgt av parlamentet, og så lenge ANCs medlemmer er lojale, sitter han trygt. Innad i partiet har hans tilhengere kontroll over den viktige "nasjonale arbeidskomiteen".

Noen observatører mener at Zuma er representant for det de kaller «autoritær populisme». Han er populær i store velgergrupper i Sør-Afrika, men ikke fullt så populær som hans folk liker å tro. Under lokalvalget i fjor klarte ikke ANC å vinne Nkandla, valgkretsen der Zuma har sin villa og der han stammer fra.

Men Zuma er en erfaren og slu politiker med bakgrunn blant annet som ANCs etterretningssjef. Han har sørget for at hans allierte leder både etterretningstjenestene og politiet. Alle tror at han samler kompromitterende informasjon om alle motstandere. Dessuten har han lært mye fra president Mugabe i Zimbabwe: Allierte skal belønnes med statlige kontrakter, og folkets misnøye skal dempes med løfter om mer rettferdig jordfordeling.

Det er derfor Zuma i de senere månedene har begynt å snakke om at jordbrukseiendommer eid av hvite skal overtas uten kompensasjon og gis til fattige svarte bønder. Det han ikke sier noe om er at dette er i strid med grunnloven. Han forklarer heller ikke hvorfor ANC i løpet av 23 år ved makten gjort for lite for å fremme en bedre jordfordeling.

Viktige grunner til dette er at staten eier store landområder som svarte familier gjør krav på, og at zulu-kongen gjennom sin egen stiftelse er den største jordeieren i landet. Zuma vil ikke komme i konflikt med landets tradisjonelle ledere. Det er illustrerende at i området rundt Cape Town, der det er store behov for nye boligfelt, er det en rekke ubrukte og store militæranlegg.

Disse kunne staten ha gitt fra seg. Men dette er en by og en provins der opposisjonen styrer, og dermed vil ikke ANC gi dem mulighetene for å bedre boforhold for folk i dette området.

 

Publisert: 19.04.2017 06:06:03 Sist oppdatert: 19.04.2017 06:13:41