Reell utvikling forutsetter at prosjektene kommer lokalsamfunnene til gode, skriver artikkelforfatterne. Her samler lokalbefolkninga seg i San Juan Sacatepéquez, Guatemala, i protest mot gruvedrift. Foto: Thomas Birkeland, LAG

Hvem setter premissene for utvikling i Mellom-Amerika?

MENINGER: Om målet med norske bistandsmidler er å fremme utvikling kan ikke dette kun måles i brutto nasjonalprodukt. Bærekraftig utvikling krever et helhetlig engasjement “i fattige land som er langt fra perfekte”, men det er flere måter man kan gjøre dette på. Økonomisk vekst skaper ikke automatisk fattigdomsbekjempelse eller bærekraftig utvikling.

Av Veera Mo og Frøya Torvik Sist oppdatert: 03.04.2017

Administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland, skriver i en kronikk i Bistandsaktuelt 29. mars at flere menneskerettighetsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner er kritiske til Norfunds investeringer i utviklingsprosjekter i Mellom-Amerika. Roland stiller så spørsmålet: Er det bedre bistand å trekke seg ut og la små bedrifter fortsette som før - nesten uten tilgang til kapital og strøm? Vi mener det vil være nyttig for Roland, Norfund, og forvaltningen av all norsk bistand, å heller stille seg spørsmålet: Hvem legger premissene for hva som er bærekraftig utvikling og hvilke aktører kan skape en bærekraftig utvikling?

Latin-Amerikagruppene (LAG) er en av flere organisasjoner som har stilt kritiske spørsmål til hvordan Norfund forvalter sine bistandspenger, og en sentral del av vår kritikk går på Norfunds samarbeidspartnere i Mellom-Amerika. Den 9. mars arrangerte LAGs solidaritetsbrigade fra høsten 2016 en debatt på litteraturhuset. Debatten er en del av serien “La oss snakke om” som arrangeres denne våren. Denne første debatten ble viet til Norfund. Kjell Roland var en av sju i panelet ledet av Bistandsaktuelts redaktør, Gunnar Zachrisen. Hensikten med debatten, var å løfte fram ulike meninger om Norfunds virke, med et særskilt fokus på Norfunds investeringer i Mellom-Amerika. Også i denne debatten mente Roland at det kun fantes to alternativer: enten fortsatt investering på Norfunds betingelser, eller å trekke seg ut av regionen.

Vi mener at tankegangen enten så gjør vi det på vår måte eller så trekker vi oss ut, er å ignorere potensialet for ulike samarbeidspartnere i regionen. Ikke minst er denne binære fremstillingen farlig, ettersom den representerer en fortsettende trend der Norge trekker seg ut av Mellom-Amerika. Norsk utviklingspolitikk er ikke samstemt, løsningen bør ikke være at alle trekker seg ut! Om Norfund og Roland er villige til å lytte vil de se at det finnes alternativer til landenes politiske og økonomiske elite. Mellom-Amerikanere ønsker utvikling, men vil være med i dialogen om hvordan den skal foregå.

 

Er det relevant hvem norske bistandspenger går til?

Roland hevder at Norfunds rolle er begrenset til “kommersiell investering for å styrke privat næringsliv i fattige land”, og ser dermed ut til å ha glemt at Norfund faktisk er underlagt norske bistandspolitiske prioriteringer. Ved investering må Norfund forholde seg til både nasjonale og internasjonale standarder og regelverk, noe som blant annet inkluderer menneskerettighetene. Selv om Roland viser til at Norfund følger ‘IFC-retningslinjer’, altså International Financial Corporation standarder som går under Verdensbankens virke, betyr ikke dette at rettigheter nødvendigvis har blitt vurdert på en tilfredsstillende måte. Dette er blant annet problematisk fordi IFC selv har blitt sterkt kritisert for sine investeringer, spesielt i finansinstitusjonen FICOHSA i Honduras som Norfund også har gitt lån til. Fichosa er eid av noen av de mektigste familiene i Honduras. Problemet er ikke at de har kapital, som Roland antyder. Problemet er tvert om at dette er familier som har utstrakt politisk makt, opprettholder maktstrukturer og viderefører sosial konflikt. Den honduranske staten har ansvaret for flere grove menneskerettighetsbrudd, blant annet undertrykkelse av og drap på sentrale aktører i sivilsamfunnet, hvorav det mest kjente er drapet på Berta Cáceres i fjor. Dessverre representerer dette en “modus operandi” ikke bare for den honduranske staten, men også for Guatemala og andre mellomamerikanske land. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan utvelgelsesprosessene fungerer når FICOHSA, en av de største finansinstitusjonene i Mellom-Amerika, ender opp som en naturlig samarbeidspartner for å skape utvikling i regionen. Dette er ikke minst fordi Norfund ikke offentliggjør Human Rights Impact Assessment rapportene de gjennomfører om investeringene sine, noe som kunne klargjort prosessen og umuliggjort ansvarsfraskrivelser fra Norfunds side.

Når Roland hevder at det er for “krevende og konfliktfylt å investere i prosjekter som direkte berører urfolk i Mellom-Amerika” viser han manglende vilje til å forstå hvorfor konflikter oppstår. Er det derfor han ikke ønsker dialog med sivilsamfunnsaktører, og heller oppsøker samarbeid med samfunnseliter?

I debatten på Litteraturhuset forrige måned undergravde Roland viktigheten av dialog med lokalbefolkning da han i sitt avslutningsinnlegg hevdet at det kommer “indianere betalt av noen norske NGOer til å snakke i Dagbladet”. Videre sa han at “kunnskap og innsikt i offentligheten om saken er nær null, men disse indianernes troverdighet er høy.” Med dette sier Roland at nordmenn bør stole mer på Norfund enn befolkningen i landene. Utviklingen skal skje på kommersielle prinsipper for å øke brutto nasjonalprodukt, uten å ta menneskelige hensyn. Vi tar sterk avstand fra Rolands utsagn og synes det er svært kritikkverdig at administrerende direktør for Norfund kan uttale seg på denne måten.

 

Skaper kapital og strøm i seg selv utvikling?

Roland skriver om vannkraftverket Hidro Santa Cruz i Guatemala at “det var en glipp fra vår side fordi vi ikke fanget opp at vannkraftverket lå i et område dominert av urfolk. Utbyggingen ble senere stoppet på grunn av lokal motstand. Dessverre innebærer det at landsbyene i området fortsatt ikke har strøm.” Dette utsagnet viser mangel på forståelse av virkeligheten i Guatemala, og Mellom-Amerika generelt. Hidro Santa Cruz er et spansk-eid selskap som fikk støtte fra flere internasjonale finansaktører før prosjektet ble ansett som for konfliktfylt. (...) I Guatemala er det en overproduksjon av energi, likevel mangler over 20% av befolkningen tilgang på elektrisitet (Verdensbanken, 2012). Energien produsert av Hidro Santa Cruz ville ikke gått til lokalbefolkningen, men den ville blitt solgt til det nasjonale strømnettet, og mest sannsynlig solgt videre ut av landet eller til energikrevende industri, for eksempel gruvedrift. Den fattigste delen av befolkningen i Guatemala får derfor like lite tilgang på strøm med eller uten Norfunds investeringer. Poenget er: å investere i energi betyr ikke at dette kommer de fattigste til gode.

 

Hva skaper bærekraftig utvikling i Mellom-Amerika?

Om målet med norske bistandsmidler er å fremme utvikling kan ikke dette kun måles i brutto nasjonalprodukt. Bærekraftig utvikling krever et helhetlig engasjement, som Roland sier “i fattige land som er langt fra perfekte”, men det er flere måter man kan gjøre dette på. Det må settes i gang dialog med lokalbefolkning og sivilsamfunnsorganisasjoner for å sikre at inntog med “kapital og strøm” ikke forsvinner inn i korrupsjon, maktmisbruk og miljø-ødeleggelser. Når Roland skriver at “omfattende påvirkningsarbeid for å bidra til godt styresett og rettferdig fordeling i disse landene, er et ansvar som norske myndigheter og sivilsamfunns-organisasjoner håndterer” fraskriver han seg ansvaret som følger gjennom å være mottaker/forvalter av bistandsmidler. Heller enn å fortsette som før eller trekke seg ut, bør investering for bistand endre tankene rundt måten man investerer, og hva man investerer i.

Om Norfund ønsker å bidra til at befolkningen i Mellom-Amerika skal få det bedre, er det desto større grunn til å høre på sivilsamfunn som protesterer og ta initiativ til dialog med lokale og urfolk i de relevante områdene. Innbyggere i Mellom-Amerika ønsker en positiv utvikling, men de skjønner, i motsetning til Norfund, at det ikke er en automatisk sammenheng mellom at Norfund putter penger i et prosjekt, nye arbeidsplasser og framtidshåp.

Publisert: 31.03.2017 12:49:40 Sist oppdatert: 03.04.2017 05:27:07