Sult er ikke noe som er uvant i Somalia. Foto: Abbdirazak Chle

Hvorfor gjør vi ikke mer for å unngå sultkatastrofene?

MENINGER: En langsiktig satsning på bærekraftig matproduksjon vil gjøre Somalia bedre forberedt på å takle en ny krise.

Av Knut Andersen Sist oppdatert: 27.02.2017

«Situasjonen er vanskelig. Jeg har mistet de fleste av dyra vi hadde og barna mine er syke» sier Amina. Hun bor nå i en leir hvor interne flyktninger fra den østlige delen av regionen er samlet. Det er kanskje 200 telt her. 200 familier. 1200-1500 mennesker som lever på grensen av hva som er mulig. Det lille vannet de har i området er veldig salt. Barna får diaré og er underernærte. Det er ingen hjelpeorganisasjoner i området og lokale myndigheter har ikke kapasitet til å ta seg av alle som kommer.

De få dyra som er igjen er magre, det er nesten ikke noe mat de kan spise. Selv de mest hardføre geitene og kamelene dør nå. «Hva skal vi gjøre?» spør Ahmed. Han er en gammel mann som har opplevd mye i livet. «Vi er vant til tørke, men ikke at den varer så lenge som denne – eller at den kommer så ofte» Det er stort sett eldre menn, kvinner og barn i leiren. De yngre mennene har reist til byer i nærheten for å prøve å finne arbeid, eller de har startet den lange og farlige turen nordover mot «det gode liv» i Europa.

 

Nødhjelp viktig

Jeg har vært i Somaliland, en selverklært autonom region nord i Somalia, mange ganger. Jeg har reist samme rute før. Men jeg har aldri sett det så tørt og hørt så mange desperate mennesker. Somaliere er hardføre mennesker. De vet hvordan man tilpasser seg et tøft klima, men nå virker det som resignasjonen og fortvilelsen tar overhånd. «Vi trenger hjelp NÅ» sier de. «Men vi trenger også hjelp til å takle neste tørke. Vi vet at tørken kommer oftere, og den varer lenger enn før. Derfor må det legges til rette for stabil tilgang på vann og mat».

Når folk sulter og husdyra dør, er nødhjelp viktig. Men alle vet at nødhjelp er dyrt, og at det bare løser et akutt problem – for en liten stund. Vi som jobber med bistand og utvikling, enten som sivilsamfunn, giverland eller lokale myndigheter, må finne, og satse på, langsiktige løsninger – ikke bare slukke brannen hver gang den blusser opp. Vi vet at tørken kommer tilbake. Vi vet at den vil vare lenger, at regntiden er mer uforutsigbar og at det vil regne for mye eller for lite når regnet først kommer. Vi vet også at matproduksjon og husdyr er det første som rammes når været slår feil. Deretter rammes menneskene. Katastrofen Somalia står overfor nå kommer ikke som en overraskelse på noen. Vi så det i fjor, og vi har sett det andre steder. Igjen og igjen.

 

Krisen kan forebygges

Vi vet også hva som skal til for å forebygge krisene. Matproduksjonen må tilpasses et tørrere klima. Det må utvikles gode såfrø og metoder som gjør landbruket mer robust. Det må utvikles systemer for å ta vare på regnvannet og sikre bedre tilgang på vann i de tørre periodene. Det må produseres fôr til husdyra slik at de overlever tørkeperiodene. Når vi vet alt dette, klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv om hvorfor det ikke gjøres nok for å forebygge krisen som nå rammer millioner av mennesker.

Utfordringene står i kø i Somalia, noe som gjør prioriteringer i utviklingspolitikken til en vanskelig oppgave. Norge har valgt å fokusere på statsbygging, som i og for seg er en viktig og krevende. Men statsbygging skjer ikke bare ovenfra og ned. For at somaliere skal være med på å bygge sin egen stat, må katastrofer som den vi nå er vitne til unngås i størst mulig grad. For somaliere flest er vann og mat det aller viktigste. Forutsetningene for å lykkes i utviklingssatsingen økes hvis noe av støtten innrettes mot de helt grunnleggende behovene for befolkningen. Vi vet at tørken vil ramme Somalia igjen og igjen. Så hvorfor gjør vi ikke det som trengs for å redusere konsekvensene av den? En langsiktig satsning på bærekraftig matproduksjon vil gjøre landet bedre forberedt på å takle en ny krise. Det vil gjøre behovet for akutt nødhjelp og matvareutlevering mindre. Og ikke minst vil det gjøre lidelsene til somaliere som Amina og Ahmed mindre neste gang tørken rammer. På sikt vil det nok også gavne statsbyggingen i en av verdens skjøreste stater.    

 

Publisert: 27.02.2017 06:57:54 Sist oppdatert: 27.02.2017 07:03:09