Prøver ut proteser New Delhi
FNs bærekraftsmål sier at alle skal med, påpeker artikkelforfatteren. Bildet viser utprøving av proteser på et sykehus i Indias hovedstad New Delhi. Foto: Adnan Abidi / Reuters / NTB scanpix

Kunnskap mot uteglemmelse – et juleønske

MENINGER: Den årlige Norad-konferansen har blitt en viktig del av førjulstida og juleforberedelsene i bistands-Norge. Da pakker Norad opp selve resultatpakkene: Hva får vi egentlig til i norsk bistand? Hvor kan vi se at Norge gjør en forskjell?

Av Morten Eriksen Sist oppdatert: 21.12.2017

Resultatene er viktigst for målgruppene, det vil si for mottakere og aktører i sør. Men samlingen er viktig også for oss som jobber i nord, og setter egen juleforberedelse i perspektiv: Hva får vi til?

Norads Resultatrapport 2017 ble presentert den 11. desember. Sjeldent har en rapport om norsk bistand vært viktigere. Verden står overfor store utfordringer, både økonomisk, sosialt og økologisk. Det er kamp om midlene. Brukes pengene effektivt nok, når de frem og er de relevante?

Bakteppet for rapporten, som ble lagt under konferansen, var FNs bærekraftsmål. Bistanden er med andre ord annerledes enn før, den skal analyseres opp mot nye mål og nye horisonter. Det er bistand i bærekraftmålenes tid.

 

Vi er imponerte – og har en utfordring

Vi har lest rapporten, fra perm til perm. Vi er imponerte, på vegne av fellesskapet. Og vi har en utfordring, på vegne av «vanvittig mange».

Rapporten har fått navnet Kunnskap mot fattigdom. Kapasitetsutvikling av offentlig sektor i utviklingsland. Denne sektoren er sannsynligvis et av de vanskeligste feltene en kan jobbe med. Hvorfor? På grunn av historiske forhold, andre kulturelle forhold, korrupsjon og dårlig styresett. Hvordan bidrar vi i en slik sammenheng til bedre skatteinnkreving, god forvaltning av naturressurser, fordeling av godene, et effektivt helsevesen og en god utdannelsessektor?

 

Norge har troverdighet

Norge har troverdighet når det gjelder organisering av egen offentlig sektor. Og rapporten viser til mange lovende utviklingstrekk. Det kan kanskje bidra til at også andre land legger inn ekstra ressurser på samme felt.

Norge er også god på inkludering. Nettopp det de nye bærekraftmålene legger opp til: Alle skal med.

Vi håper derfor at Norge og norske bistandsmidler i de årene som nå ligger foran oss, også vil ta en ekstra kvalitetssjekk når det gjelder inkludering. Årets rapport nevner ikke med et ord funksjonshemmede. Det er ikke ett bilde av en funksjonshemmet. Men er det så farlig da, vil noen kanskje spørre seg?

 

De usynlige må bli synlige

Når vi vet at det lever cirka én milliard mennesker verden over med en eller annen funksjonshemming, og at 80 prosent av dem er å finne i utviklingsland, skjønner vi at de utgjør «vanvittig mange». Men så lenge de er usynlige for oss, enten i egne lands planer, i offentlig sektor, på bilder, og i ord, så blir de det også i praksis. Og da vil ikke FNs bærekraftsmål nås. Det er enkel folkeopplysning.

Bærekraftsmålene er veldig tydelig på at «alle skal med».  Det må gjelde også i fremtidige Norad-rapporter. Kunnskap mot fattigdom er også kunnskap mot uteglemmelse.

Vi ser allerede frem til neste års førjulssamling og resultatrapport fra Norad. Vi håper på et utvidet førjulsgrep, hvor også de usynlige og mest marginaliserte omtales og synliggjøres.

Mening

Flere meninger

Publisert: 21.12.2017 18.32.43 Sist oppdatert: 21.12.2017 18.32.44

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.