U
Stortinget har vedtatt at oljefondet skal trekke seg ut av kullinvesteringer. Foto: UN Photo/x

Radikale resultater av Norads infostøtteordning

MENINGER: I februar ble det gjennomført et større seminar på Stortinget der det ble fastslått at de etiske retningslinjene for statens pensjonsfond utland ikke ville ha eksistert uten Norads informasjonsstøtteordning. Det er radikal kunnskap. Det er noe å slå seg på brystet for. Det er samstemt utvikling i praksis.

Av Andrew P. Kroglund Sist oppdatert: 13.02.2017

Bakgrunnen for seminaret var rapporten Resultater av Norads informasjonsstøtteordning og de etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – utland, 1997 – 2017. Den er ført i pennen av seniorrådgiver Arnfinn Nygaard, som har fulgt denne tidsperioden tett.

 

Globale utviklingseffekter

Informasjonsstøtten til norske organisasjoner, forvaltet av Norad, skal i tillegg til forventede effekter på målgrupper i Norge, også ha en samfunnseffekt. Norad legger til grunn at den i siste instans skal "bidra til globale og bærekraftige utviklingseffekter".

I den sammenheng har verdens største statlige investeringsfond, Statens pensjonsfond - utland (oljefondet), også kalt "Norges viktigste muskel internasjonalt", et betydelig potensial. Norsk sivilsamfunn engasjerte seg derfor tidlig i arbeidet med forvaltningen av oljefondet og har bidratt til betydelig samfunnseffekt.

Etter at det var besluttet å investere deler av fondet i aksjer gikk regjeringen Bondevik I (sentrumsregjeringen) høsten 1997 inn for å utarbeide etiske retningslinjer for oljefondet. Det var en tanke som i utgangspunktet ble møtt med betydelig motstand i Finansdepartementet og toneangivende deler av det politiske og finansielle miljø. Denne rapporten viser at norsk sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, bidro vesentlig til å "gjøre det umulige mulig" gjennom blant annet FIVHs prosjekt Norwatch og samordning av sivilsamfunnets pådriverarbeid gjennom Forum for utvikling og miljø (ForUM). Sammen med engasjerte politikere, herunder "de etiske retningslinjenes far" Øystein Djupedal (SV), media og andre aktører, bidro sivilsamfunnet til at Stortinget i 2004 vedtok etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet.

 

Større demokratisk deltagelse

Informasjonsstøtten har i årene som fulgte bidratt til større demokratisk deltakelse i politiske prosesser knyttet til den videre utviklingen av de etisk motiverte retningslinjene for oljefondet ved at et bredt mangfold av norske organisasjoner har engasjert seg i dette temaet. Støtte til ulike informasjonstiltak har bidratt til mer og bedre kunnskap og debatt i organisasjoner og miljøer som mottok slik støtte, men også i og overfor deres utvalgte målgrupper, folk flest og den interesserte allmenhet, så vel som sentrale beslutningstakere og aktører, som Stortinget, Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank.

Rapporten viser at sivilsamfunnets tiltak og virksomhet på dette feltet, med informasjonsstøtte fra staten og i samspill med andre aktører, har hatt betydelig samfunnseffekt og bidratt til en rekke viktige utviklingspolitiske effekter i Norge, herunder at:

  • Stortinget vedtok etiske retningslinjer for oljefondet (2004)
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som landminer, klasebomber og atomvåpen (2004)
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av tobakk (2009)
  • Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av kull (2015)
  • FN og OECD fastslo at Norges Bank, som minoritetsaksjonær gjennom oljefondet, har et ansvar for at selskaper det er investert i respekterer menneskerettighetene

 

Nye mål vi nås

Dette er noen av resultatene som har presset seg frem. Og i årene som kommer vil sivilsamfunnet og andre helt sikkert påvirke slik at nye områder reguleres, slik som investeringer i statsobligasjoner, skatteparadis og i olje.

Når informasjonsstøtten har kunnet bidra til så gode resultater på et sentralt tema som dette, så skyldes det at informasjonsstøtten de siste 20 årene har åpnet for at den settes fokus på utviklingspolitiske saker utover bistand, stimulerte til kritisk debatt og oppmuntret sivilsamfunnets rolle som pådrivere og vaktbikkjer i utviklingspolitikken. Resultatene ville dessuten neppe vært så oppsiktsvekkende gode om ikke forvaltning av støtten hadde vært basert på flerårige rammeavtaler som sikret forutsigbarhet og langsiktighet i støtten til sivilsamfunnets arbeid.

Faktorer som har bidratt til at sivilsamfunnets arbeid har gitt gode resultater omfatter blant annet at sivilsamfunnet i Norge har vært gode på å bygge og bruke nettverk nasjonalt og internasjonalt, bygge opp kompetanse over tid, evne og vilje til å identifisere og følge opp viktige saker over tid og evne til å få laget gode rapporter med grundig, objektiv og balansert informasjon som har gitt troverdighet og fremskaffet ny og bedre kunnskap, så vel som nye perspektiver og løsningsforslag på aktuelle problemstillinger.

Hvem skulle ha trodd at Norads informasjonsstøtte ville ha ført til slike fantastiske resultater? Resultater det har vært mye motstand mot. Men som i dag bortimot alle politikere og organisasjoner vil si er av det gode, for Norge, for verden, for deg og meg.

 

Rapporten kan leses her: http://www.rorg.no/Artikler/3483.html

 

Publisert: 13.02.2017 14:31:32 Sist oppdatert: 13.02.2017 14:43:26