Avslag på opphold
Mange land har vist seg lite interessert i å få tilbake egne borgere etter at de har reist til Europa og fått avslag på sine asylsøknader. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Bistand i bytte mot returavtaler er dårlig bistand

MENINGER: Høyre åpner for bistandskutt når et mottakerland nekter å inngå returavtaler om migranter fra eget land, Da risikerer de å straffe fattige med stort hjelpebehov, mener Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Av Gunvor Knag Fylkesnes Sist oppdatert: 13.03.2017

Land som nekter å ta imot egne borgere etter avslag på asylsøknaden i Norge kan få stans i norsk bistand. Det ble vedtatt på Høyres landsmøte i helgen, og er dermed en del av programmet for neste fire-årsperiode. 

Vedtaket går på tvers av partiets egne mål i bistandspolitikken. Redd Barna har derfor i flere omganger oppfordret til å skrote forslaget, men fikk altså ikke gehør. 

At Norge ønsker å returnere asylsøkere med endelig avslag er legitimt og nødvendig for at asylinstituttet skal fungere. Men en slik bruk av bistandsmidler svekker den troverdigheten Høyre har som en sterk aktør for global utvikling, og vil føre partiet tilbake til en utdatert praksis med betinget bistand som verken er målrettet, fattigdomsorientert eller effektiv.

Betinget bistand er dårlig bistand

Det er ingen forskning som underbygger at det er effektiv bistand å stille betingelser tuktet på giverlandets interesser. Tvert imot er det flere eksempler på at bistandsbetingelser som skal tilgodese giveres egeninteresser fungerer dårlig og undergraver bistandens effektivitet og resultater.

Et eksempel er fra evalueringen av den norske Afghanistaninnsatsen, hvor militære hensyn tidvis la avgjørende føringer for bistand, og førte til at mål og virkemidler til dels var i konflikt med hverandre. Selv om det har vært framgang på helse og utdanningsfronten i Afghanistan, har landet på få år blitt et av verdens mest bistandsavhengige, med omfattende korrupsjonsproblemer. Et annet eksempel på mislykkede betingelser er når bistand knyttes til kjøp av varer eller tjenester fra selskaper i giverlandet. I slike tilfeller blir bistanden dyrere og kan i noen tilfeller undergrave lokale markeder.

Det nye punktet er i tillegg på kollisjonskurs med Høyres egen utenriksminister Børge Brende, som sier at Norge skal få mest mulig ut av hver bistandskrone. Betinget bistand er dyrt. Verdier på 10-20 prosent av den totale bistanden går tapt på grunn av uforutsigbar og ustabil bistand, og giverlandene som har høyest tap er også de som tettest kobler bistand og betingelser.

Bistand i bytte mot returavtale vil for eksempel kunne føre til at mangeårige bistandsprogram blir kuttet midtveis i perioden, fordi en returavtale ikke går i orden. 

Høyre er uenige med Høyre 

Å bruke norsk bistand som forhandlingskort for å få på plass returavtaler betyr at innvandringspolitiske hensyn legger føringer for bistanden. Slik skal det ikke være. Høyre har tidligere vært kritiske til betingelser basert på egeninteresser. I sitt utviklingspolitiske dokument fra 2012 fastslo partiet at «betingelser knyttet til bistanden [må] fristilles fra giverlandenes egeninteresser».

Bistanden skal være behovsrettet og forutsigbar og gå til fattigdomsbekjempelse og utvikling. Dette gjentok utenriksminister Børge Brende i Stortinget 1. februar hvor han sa at «hovedmålet med norsk bistand er fattigdomsbekjempelse».

Det klinger derfor ekstra hult når Høyre nå har vedtatt ny politikk som vil kunne straffe en svært fattig befolkning med stort behov for ekstern hjelp fordi landets myndigheter ikke inngår returavtaler. Politikken vil for eksempel ramme et lands utdanningssektor og helsetilbud, noe som fører til dårligere levekår og framtidsutsikter for de fattigste.

Slik beveger Høyre seg bort fra fattigdomskriteriet. Politikken vil samtidig undergrave det norske bidraget til FNs bærekraftsagenda, som slår fast at verden skal avskaffe fattigdom innen 2030. Høyres statsminister Erna Solberg har en sentral internasjonal rolle for å bidra til dette, og regjeringen har gjentatte ganger slått fast at Norge skal være en forkjemper for arbeidet. 

Er det et godt pressmiddel?

Ikke nok med at det gir dårlig bistand – de få eksemplene som finnes tyder også på at det heller ikke fungerer som returfremmende virkemiddel. Selv om bistanden er livsviktig for de fattigste og mest marginaliserte, så utgjør bistand en svært liten del av de fleste utviklingslands budsjetter. Effekten som pressmiddel virker derfor å være liten. 

CONCORD Europe, som hvert år måler bistandseffektivitet i Europa, viser for eksempel til kuttet i bistand fra Nederland til Ghana. Dette ble gjennomført for å presse ghanesiske myndigheter til å ta imot flere returnerte asylsøkere. Her viste evalueringen blant annet at trekk i budsjettstøtte ikke hadde ønsket effekt på returer.

Høyrepolitikere som jakter på returfremmende virkemidler bør derfor finne sine virkemidler i asylpolitikkens verktøykasse – ikke i bistandspolitikken. Både skattebetalere, givere, og ikke minst de menneskene som lever i ekstrem fattigdom, er tjent med at bistanden er mest mulig effektiv.

Høyre bør ha dette fremst i pannebrasken når ny politikk utvikles. I stedet virker det som om Høyre har glemt å stille seg to viktige spørsmål før de gikk inn for bistand-mot-retur: Er det god bistand? Og er det god returfremmende politikk?

Vi mener svaret på begge er nei.  

 

Publisert: 13.03.2017 15:46:26 Sist oppdatert: 13.03.2017 15:46:26