Veksten i befolkning vil særlig skje i byer i det globale sør fram mot år 2100. Lagos (bildet) vil da kanskje ha en befolkning på 100,2 millioner mennesker. Foto: NTB scanpix

Tar ordførerne makten i internasjonal politikk?

MENINGER: Mens det 19 århundre var imperienes hundreår, det 20ende nasjonalstatenes er det 21ende byenes. De er blitt avgjørende økonomiske og politiske maktfaktorer.

Av Erik Berg Sist oppdatert: 09.01.2017

Verden er flat, hevdet av NY Times journalisten Thomas L. Friedman for noen år siden; uten landegrenser, ensartet, med universell konkurranselikhet pga. «flatteners» som globalisering og avansert IT-teknologi - har møtt motstand fra kjente urbanister. Den er taggete («spiky») og det er byene- globale aktører i konkurranse og samarbeid- som er taggene, mente Richard Florida. Friedmans hjerne er flat, påsto redaktøren i The Hindu Times.  

Samtidig som nasjonalstaten ifølge bl.a. Det sosiale toppmøtet i København (1995) forvitrer, gir be-folkningsvekst og økonomisk ekspansjon mer makt til byene. Veksten i befolkning vil særlig skje i byer i det globale sør. I en artikkel i «Environment and Urbanization» (IIED) av Daniel Hoornweg og Kevin Pope, presenteres befolknings-scenarioer for tre afrikanske og to asiatiske byer i år 2100. Det mest ekstreme, basert på en verdensbefolkning på 13,5 milliarder, projiserer: Lagos 100,2 millioner, Dar es Salaam 72,5 millioner, Kinshasa 69,2 millioner, Karachi 52,9 millioner og Mumbai 52,6. Det andre perspektivet med en verdens-befolkning på 9,5 milliarder opererer med følgende tall: Lagos 79,8 millioner, Dar es Salaam 62,3 millioner, Kinshasa 60,3 millioner, Karachi 49,9 millioner og Mumbai 57,7 millioner.

Når flertallet av denne bybefolkningen vil være fattige – trolig ekstremt fattige – har utviklings- og sikkerhetsplanleggere verden over grunn til å våkne.

I dagens globale økonomi er allerede bruttonasjonalproduktet til Istanbul større enn Østerrikes. I Latin Amerika er Sao Paulo rikere enn Argentina, Uruguay, Paraguay og Bolivia til sammen. I Kina er Guangdong rikere enn Russland og Mexico. Makten beveger seg følgelig «nedover» og betinger nye former for styresett også fordi de nye «giga-byene» vokser ut over sine landegrenser og former nye landskap: urban-korridorer og -agglomerater.  

Kan vi se for oss overnasjonale «ligaer» av samarbeidende byer som Hansa forbundet i middel-alderen? Paraq Khanna gjør det. Han påpeker i sin siste bok «Connectography: Mapping the Future of the Global Civilization» (2016) at de store byene i verden binder seg tettere til hverandre. De smir et nytt diplomati som han kaller «diplomacity». Andre snakker om diplomatiet «ved siden av» (para) eller «ordførerdiplomatiet». Det pekes på at byer, ikke stater, blir driverne i et nytt verdenssystem med urbane verdensborgere. Konnektivitet- innad og utad- blir avgjørende for økonomisk vekst.

Byer og regioners vekst innebærer økte bærekraftutfordringer. Det må tenkes større og handles globalt. Utenrikspolitisk aktivitet blir en forutsetning for å investere og sikre investeringer, fremme handelsinteresser, hente industrietableringer og arbeidsplasser og vinne konkurranser om globale idretts- og kulturarrangement. Slikt diplomati er ikke nytt. Hugh Childers representerte den australske provinsen Victoria i England allerede i 1857.

 

«Norske byer i EU»

Byer, fylker og delstater bygger i større og større grad innflytelse gjennom globale diplomatiske nettverk. Det dreier seg ikke bare om de som vil bli anerkjent som selvstendige stater som Quebec, Katalonia og Skottland. Store byer verden over åpner representasjoner i utlandet for å beskytte og fremme egne interesser. Inkludert norske som Stavanger og Oslo. De har kontorer i Brussel på linje med Gøteborg, Lodz og Liverpool. For kanadiske provinser, amerikanske delstater og tyske «land» er slik representasjon vanlig. Alberta har 12 kontorer i Asia, Europa og Amerika. For Norge som for tiden «beveger» seg mot større regional organisering vil behovet for sub nasjonalt utenrikspolitisk interessearbeid bare øke.

 

Ordførere organiserer seg globalt

Byer, fylker og delstater har også egne internasjonale organisasjoner. Det finnes i dag ca. 125 slike. Oslo kommune deltar aktivt i bl.a. «International Council for «Local Environmental Initiatives”, i «United Cities and Local Government» gjennom Kommunenes sentralforbund og er observatør i «Cities Climate Leadership Group» (C 40). Det er vanskelig å finne byer med mer enn 1 million innbyggere som ikke deltar i internasjonalt samarbeid. Nye organisasjoner kommer til og gjenspeiler nye utfordringer. I september i år (9/11) etablerte 60 ordførere «Det globale ordførerparlamentet» med sekretariat i Haag. Dette for å »utnytte ordføreres kollektive, politiske makt»  og finne praktiske, lokale løsninger på migrasjon-, flyktning- og klima -utfordringer. I 2014 ble «Compact of Mayors» etablert; et løft fra et utvalg ordførere og byråkrater for å redusere utslipp av klimagasser og energibruk. At verdensbyene gjennom slik konnektivitet styrker seg på bekostning av mellomstore og mindre byer – også norske – blir en utfordring.

 

Provinsen Flandern med i UNESCO

Ogsåandre typer sub-nasjonale myndigheter deltar formelt i mellomstatlige samarbeidsorganer. Hong Kong og Macao er medlem av Verdens Handelsorganisasjon. Flandern, Hong Kong, Macao og Madeira er assosierte medlem i FNs organisasjon for turisme. Som provins i Belgia har førstnevnte i 20 år hatt diplomatiske forbindelser med UNESCO. Flere og flere store byer ser det viktig å hjemle sin nye utenrikspolitiske praksis i lov- og planverk. Mexico City’s grunnlov, som vedtas i 2017, påpeker i artikkel 25 – «En global by» - at den trenger «en strategi for å «fremme sitt nærvær i verden». I tillegg lager byer, fylker og delstater bilaterale og trilaterale globale avtaler for kapasitetsbyggende «twinning»- og mentorfunksjoner. Sør - sør utviklings-samarbeid mellom byer i Brasil og Angola/Mosambik er eksempel på modeller med potensial.

Eksperter på utenrikspolitikk latterliggjør ofte «diplomatiet ved siden av». Det oppfattes som eksperimentelt, umodent og tilfeldig. Årsaken ligger mye i at aktørene mangler ressurser og følgelig kontinuitet. De hevdes å operere på et lavere hierarkisk nivå. Slike sammenligninger er irrelevante fordi lokale agendaer ofte er komplementære med statlige eller supplerer dem. Kritikk kommer også fra «folkelig» hold.  Utenlandsreiser og hotellopphold særlig for lokalpolitikere ses som resultatløs sløsing. Askers ordfører Lene Conradi(H) måtte etter grunnløs kritikk fra «Asker og Bærum Budstikke» uken før kommune - valget i 2015 senere trekke seg fra FNs Rådgivende komite for lokale myndigheter. Som første norske ordfører – lik 71 andre fra hele verden – var hun blitt medlem av et globalt ordførerforum med unik kompetanse og potensial for kunnskaps- og erfaringsutveksling.

 

Byer opptrer ikke uten jurisdiksjon

Diplomatiet «ved siden av» er ulikt det statlige fordi det baserer seg på lokal kompetanse og kapasitet. Det handler om utfordringer knyttet til klima, flyktninger, helse, skole, næringsutvikling, transport, kultur, idrett, turisme, politi m.m. Det er få eksempler på at byer agerer på felter hvor de ikke har jurisdiksjon. Ordførere drøfter i liten grad kjernevåpen eller handels-liberalisering.  Lokale myndigheter baserer seg også mer direkte på samarbeid med næringsliv og sivilsamfunn. Det skiller seg fra tradisjonelt diplomati på måten det operasjonaliseres. Det er mer pragmatisk, målrettet og opportunistisk mens det statlige kan framstå som rituelt, sermonielt og tungt institusjonalisert. Sub-nasjonale partnerskap har fordel av at de er mer fleksible enn statlige. De gjør det mulig å ivareta egne lokale behov også på tvers av nasjonale grenser. Utfordringer som dersom staten involverer seg, lett kan falle i kategorien «innblanding i indre anliggende».  Resultater produseres også forholdsvis konkret og raskt.

 

By-diplomatiet tjener folk flest

Michael Bloomberg, tidligere ordfører i New York og ledende pådriver for globalt ordfører-samarbeid sier det slik: «Vi utgjør myndighetsnivået nærest flertallet av verdens befolkning. Vi er direkte ansvarlig for deres velferd og framtid. Mens nasjoner snakker, handler byer. Tradisjonelt diplomati tjener staten, ordførerdiplomatiet folket». Det statsløse samfunn som forskere mener vi beveger oss mot kan virke langt unna. Men lykkes f. eks. tyske initiativ med å opprette et «FN City-forum» - ved siden av det eksisterende Bosettingsprogrammet- FN Habitat - basert på byers og ikke staters medlemskap, står verdensorganisasjonen overfor det største paradigmeskiftet i sin historie. Det reflekterer at makten har flyttet seg nedover.

      

Red.anm. Noen tall er endret i forhold til det som opprinnelig ble publisert

Publisert: 06.01.2017 13:37:27 Sist oppdatert: 09.01.2017 05:46:20