Det er dokumenter fra advokatkontoret Appleby på Bermuda som danner grunnlaget for den seneste tids avsløringer om skattefusk. – Kall inn til FN-toppmøte mot skattelureri, er oppfordringen fra Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Drew Angerer / NTB scanpix

Norge må ta ledertrøya i kampen mot skatteparadiser

UTSYN: Vår nye utenriksminister må ta initiativ til et FN-toppmøte mot skatteparadis og hemmelighold. Norge, som står utenfor EU, har den diplomatiske friheten som skal til for å lede an i dette arbeidet.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen Sist oppdatert: 14.11.2017

Ine Eriksen Søreide hadde vel så vidt rukket å innrede utenriksministerens kontor før lekkasjen Paradise Papers traff avisforsidene. Nok en gang blir det enorme omfanget av skatteparadisenes virksomhet blottlagt. Nok en gang ser vi hvordan hemmeligholdsindustriens tjenestenæring – advokatselskaper, formuesforvaltere, skatteplanleggere og banker – spiller en instrumentell rolle i å bistå politikere, selskaper og kriminelle i å frarøve felleskapet enorme verdier gjennom korrupsjon, hvitvasking, skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet.

Vår nye utenriksminister tar over et departement hvor arbeidet mot internasjonal skatteunndragelse, skatteparadiser og ulovlig kapitalflukt har ligget brakk siden Børge Brende inntok ministerposten i 2013. Dette er synd, da det både i embetsverket i UD og Norad finnes stor faglig kompetanse på feltet. I kjølvannet av Kapitalfluktutvalgets rapport i 2009 (NOU 2009:19) satte flere norske ressurspersoner spørsmål knyttet til skadelig internasjonal skattekonkurranse og finansielt hemmelighold, på den internasjonale agendaen. Dette var i en periode da få andre myndigheter på høyt internasjonalt nivå snakket om disse spørsmålene.

I dag er tematikken brennhet internasjonalt, og diskuteres på høyt nivå både i G20, EU og i USA, og i BRIKS-landene. Til tross for en mer passiv rolle de siste årene, er Norge fortsatt svært godt posisjonert til å markere seg internasjonalt som en ledende stemme i de internasjonale forhandlingene på disse spørsmålene. Det er betydelig misnøye blant toneangivende land som Kina, India og Brasil med OECDs hegemoni, som premissleverandør for internasjonale tiltak på skatteområdet. Og både i EU og USA arbeides det med dyptgripende skattereformer for selskapsbeskatning, som langt på vei vil markere et brudd med OECDs linje.

 

Norge blir lyttet til

Dette er forhold som gjør at Norge har en unik posisjon som et ”annerledesland”. Det at Norge kan gå imellom og snakke med mange aktører gjør oss spesielt egnet til å ta initiativ til nye internasjonale samarbeid. Norge er en troverdig aktør på området, da vi er en stat med et høyt utviklet skattesystem. Vi blir ofte lyttet til når disse spørsmålene diskuteres i fora som OECD og FN.

Med andre ord er bordet dekket, for at vår nye utenriksminister Ine Eriksen Søreide, kan signalisere en ny norsk politisk vilje til å ta lederskap i det internasjonale arbeidet mot skatteparadis og finansielt hemmelighold.

Dette ville i så fall vært svært kjærkomment, da behovet for et slikt lederskap er stort. At bruk av skatteparadiser medfører utfordringer er noe som mange har vært bevisste på lenge. Det vi står overfor nå er langt mer dyptgripende problemer enn det den internasjonale responsen til nå skulle tilsi. Vi vil hevde at vi står overfor en global skattekrise. Men erkjennelsen av dette har ennå ikke inntatt vår kollektive bevissthet.

 

Henger sammen

Fortsatt oppfattes og diskuteres skatteparadiser og den globale skattekonkurransen som en rekke mer eller mindre isolerte enkelthendelser: Lekkasjer som Paradise Papers eller Panama Papers, tall på multinasjonale selskapers manglende skattebetalinger, forskning på hvor mye de rikeste én-prosentene har plassert i Sveits og skatteparadiser, og så videre. Dette er litt som miljøpolitikk på 70-tallet, hvor man engasjerte seg for en demning her, en fabrikk der eller å redde den og den utrydningstruede uglearten. Det har tatt tid før vi har innsett at miljøet, og klimaet, er i en global krise og at årsakene ligger i systemet.

På samme måte har vi nå kunnskap nok til å si at det internasjonale skattesystemet er i en global krise, og at årsakene ligger i systemet.

I Norge har selskapsskatten blitt presset ned fra 28% til 23%, ikke som følge av en villet politikk, men som en reaksjon på press utenfra: Den globale skattekonkurransen. Det vil være naivt å tro at vi kommer til å stoppe på 23%. Det finnes i dag ingen mekanismer som gjør det logisk at skattekonkurransen ikke vil ende på bunnen. Utviklingen drives frem av globaliserte næringslivsinteresser, i allianse med ledende skatteparadiser som Irland, Luxembourg, Sveits, Storbritannia, USA, Singapore og Hong Kong.

 

Vanlige folk tar regningen

Konsekvensen er at store selskaper og de rikeste personene i verden i stadig mindre grad er de som bidrar til verdens statskasser. Vanlige lønnstakere og forbrukere er de som må ta regningen. Dette er kanskje den sterkeste drivkraften for økende økonomiske ulikhet i verden i dag.

Utviklingslandene er de som er minst rustet til å møte disse utfordringene. Multinasjonale selskaper flytter hvert år 1600 milliarder kroner i overskudd til skatteparadiser. Eliter i fattige land har i stor grad sikret sine verdier gjennom å overføre dem til skatteparadiser. Det er beregnet at 30% av all finansformue i Afrika er gjemt i skatteparadiser.

Dette er et globalt problem, som krever en global respons. På andre områder som klima og handel har vi bygget opp multilaterale institusjoner under FN for å hanskes med slike globale kollektive utfordringer. På skatteområdet finnes det ikke noe tilsvarende internasjonalt samarbeid.

Sivilsamfunn i mange land har etterspurt at tiden nå er moden for et internasjonalt FN-toppmøte mot skatteparadis og finanshemmelighold. Få andre land har den samme muligheten til å ta initiativ til et slikt møte som det Norge har.

 

Trengs politisk vilje

I første omgang kreves det en bevissthet blant norske politikere om at dette er en global fellesutfordring – som krever politisk vilje og koordinering å gjøre noe med. Norske politikere har altfor lenge stolt på at G20 og OECD – organisasjoner hvor mange av verdens mest aggressive skatteparadiser er representert – skal løse dette problemet for oss. Dette er ønsketenkning.

Land med sterke tradisjoner for fellesskapsløsninger og sterke velferdsstater – som de nordiske – bør søke sammen i hvordan de kan danne allianser for å stanse den globale skattekonkurransen, og Norge som står utenfor EU, har den diplomatiske friheten som skal til for å lede an i dette arbeidet. De norske partiene bør gi en bred tilslutning til at Norge igjen skal innta posisjonen, som en pådriver i det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. Ine Eriksen Søreide bør instruere sitt svært kompetente diplomatkorps om å innlede samtaler med toneangivende stater om mulighetene for å slutte opp om et slikt toppmøte.

Jobben som global frontfigur i kampen mot skatteparadiser er ledig. Ine Eriksen Søreide bør sende inn sin søknad snarest. 

Mening

Norske politikere har altfor lenge stolt på at G20 og OECD skal løse dette problemet for oss. Dette er ønsketenkning.

Sigrid Klæboe Jacobsen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Nikolai Hegertun, stipendiat SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, forsker NMBU

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og frilansjournalist

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.11.2017 11:12:38 Sist oppdatert: 14.11.2017 11:12:39

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.