Copyright © fotograf

Å utrydde sult, sikre matsikkerhet og bærekraft er globale prioriteringer som krever kollektiv handling, skriver artikkelforfatterne.

Foto: G.M.B. Akash

Matsikkerhet er helt avhengig av handel

GLOBALE STEMMER: Fra gården til gaffelen,  det internasjonale samfunn står overfor voksende utfordringer når det gjelder å utrydde sult og underernæring. Selv om noen deler av verden er mer velsignet enn andre med klima, vann, jordsmonn og geografi, så finnes det nok mat. Hvorfor er da matsikkerhet et problem for så mange mennesker i så mange land?

Av Angel Gurria og Jose Graziano da Silva /Paris Sist oppdatert: 30.11.2018

Det som mangler er systemer som sikrer at sunn og næringsriktig mat kan nå dem som trenger den. Land med overskudd av mat må kunne levere til land med underskudd. Dette vil gjelde i enda større grad etter hvert som klimaendringer vanskeliggjør matproduksjon i deler av verden.

Enkelt sagt, å sikre at alle husholdninger har tilgang til nok god, variert og næringsrik mat som er nødvendig for et godt og tilfredsstillende liv, vil kreve en åpen, forutsigbar, ikke-diskriminerende og rettferdig handel.  Dette kan bare sikres av de globale reglene som ble avtalt i Verdens Handelsorganisasjon WTO.  Dette er regler som allerede har stått for 270 prosent økning i verdenshandelen med mat og landbruksprodukter siden 1996.

 

Ikke alle følge reglene

La det være sagt med en gang: det nåværende internasjonale handelssystemet er ikke problemfritt og ikke alle land følger reglene. Videre er det store huller knyttet til eksportrestriksjoner (noe som er ment å redusere usikkerhetene for importavhengige land), markeds-forstyrrende subsidier og handelsbarrierer.  I 2017 utgjorde sistnevnte over 330 milliarder dollar over hele verden. Handelsreglene må oppdateres for å gjenspeile markedet og politiske endringer.  Det gjelder særlig betydningen av nye fremvoksende økonomier som har kommet siden WTO ble etablert i 1996.

Med et kritisk blikk må vi sørge for at handelsreformer for landbruket kommer på dagsorden. Slike reformer bør være en del av en større integrert strategi som omfatter en rekke innenrikspolitiske systemer og investeringer (støttet av internasjonal bistand når det er nødvendig). Målet må være å sikre at flere mennesker kan dra nytte av nye muligheter i verdensøkonomien og at hjelp er tilgjengelig for dem som trenger det mest.

 

Må bli mer effektive

Det internasjonale samfunn må gjøre tre ting for å utnytte fordelen ved handel med mat og landbruksprodukter. For det første bør regjeringer hjelpe bønder til bli mer effektive. Det betyr å investere i infrastruktur, utdanning og å håndheve landregistering og eiendomsrett. Videre må myndigheter støtte forskning for å bevare knappe ressurser, bekjempe klimaendringer, forbedre bærekraft og øke robusthet mot store forandringer. Alt dette er nødvendig elementer for at bønder skal kunne få et anstendig liv.  Men de kan vise seg å ikke være tilstrekkelig. I mange tilfeller vil myndigheter også måtte utforme matsikkerhets-programmer som sosiale tiltak og også bruke kontant-overføringer rettet mot de fattige.

Den andre oppgaven for regjeringer er å bevege seg bort fra markedsvridende og miljøskadelige tiltak i landbrukssektoren. Mange lands myndigheter forsøker å forbedre bøndenes inntekter ved å sette høye priser på hjemmemarkedet og opprette handelsbarrierer for å holde import ute.   Men slike tiltak øker til slutt prisene for forbrukerne, forverrer presset på ressursene, undergraver biologisk mangfold og bidrar til økt klimagassutslipp.

For å oppsummere: regjeringer må forankre disse reformene i globale regler slik at alle kan ha tillit til gyldigheten av innenlandske reformer. Uansett hvilken form de får, bør internasjonale regler skrives på en slik måte at de oppfordrer til og belønner fornuftig politikk og gode investeringer i landbruket.

Mangelen på et politiske skifte i retning det som er skissert overfor, har kostet dyrt, både for landbrukssektoren selv og for det internasjonale samfunn. Likevel, det at regjeringer selv har tatt skritt mot å forby eksportsubsidier, viser at framgang er mulig.

 

Trenger kollektiv handling

Topp prioritet framover bør være å takle de uløste problemene med alle involverte og ikke la noe være tabu. I lys av markedet og politiske forhold bør politikere se på innenlandsk støtte med nye øyne. Mest av alt må markedsadgangen forbedres. Land må også overbevises om å overholde eksportrestriksjoner og regler for eksportkonkurranse.

Å utrydde sult, sikre matsikkerhet og bærekraft er globale prioriteringer som krever kollektiv handling.  Vi må styrke, ikke svekke internasjonalt samarbeid. FNs matorganisasjon og OECD vil begge fortsette å støtte WTOs arbeid med å gjøre handel med matvarer enklere. Og vi vil intensivere innsatsen for å få land til å vedta retningslinjer som er nødvendige for inkluderende vekst og matsikkerhet for alle.

Copyright: Project Syndicate

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 30.11.2018 12.02.32 Sist oppdatert: 30.11.2018 12.31.22