Copyright © fotograf  Hawassa universitet, utdanning, elev, høyere utdanning, høyere utdanning

Hawassa universitetet i Etiopia - et land som satser kraftig på høyere utdannelse. Foto: Ken Opprann

Hvordan staver du utdanning? SKATT

MENINGER: Offentlig høyere utdanning er kronisk underfinansiert, og i mange utviklingsland er det ofte bare de rikeste som har tilgang på høyere utdanning av god kvalitet. Skatt er nøkkelen for å sikre tilgjengelig utdanning for enda flere, Norge må ta globalt lederskap for å sikre stabil finansiering av utdanning.

Av Beathe Øgård og Sigrid Klæboe Jacobsen Sist oppdatert: 10.04.2019

Ifølge FNs bærekraftsmål skal høyere utdanning av høy kvalitet være tilgjengelig for alle innen 2030. Verden har en lang vei å gå for nå dette målet, og problemet er spesielt akutt i utviklingsland. Mens over 75 prosent av befolkningen i Europa og Nord-Amerika starter høyere utdanning innen fem år etter fullført videregående skole, er den tilsvarende andelen 8 prosent for land sør for Sahara. Også innad i lavinntektsland er tilgangen til høyere utdanning svært ujevn, og tall fra UNESCO viser at bare 1 prosent av de fattigste 25-29-åringene i lavinntektsland har fullført minimum 4-årig høyere utdannelse, mens 20 prosent av de rikeste i samme aldersgruppe har gjort det samme.

Offentlig finansiering av forskning er også svært mangelfull. Akademikere i lav- og mellominntektsland er i stor grad prisgitt internasjonale forskningsmidler, og det produseres derfor lite forskning fra Afrika sammenlignet med for eksempel Europa. Når kunnskapsproduksjonen er skjev, gir det også en skjev forståelse av hvilke problemstillinger vi står overfor, og hvilke løsninger som er mulige.

 

Langsiktig investering

Høyere utdanning er ikke en kortsiktig investering med gevinster som kan realiseres umiddelbart. Det er snarere en samfunnsinvestering som lønner seg over tid og som har positive samfunnsmessige gevinster på sikt. Dette er en stor utfordring når investeringer svært ofte baserer seg på hva som er lønnsomt på kort eller mellomlang sikt. Rapporten «Universities Between the State and the Market» (SAIH, 2018) viser hvordan forskning og høyere utdanning egner seg dårlig som investeringsobjekt for privat kapital, og at det derfor er behov for offentlig finansiering for å sikre forskning av høy kvalitet og tilgang på høyere utdanning til flere. SAIH og NSOs ferske rapport “An Excluding Consensus” (SAIH, 2019) underbygger dette ved å vise bakgrunnen for den politiske utviklingen de siste 30 årene som har resultert i manglende offentlig finansiering. Som konsekvens blir den finansielle byrden ofte plassert på studentene og deres betalingsevne, som fører til økt ulikhet, ved å ekskludere mange unge fra høyere utdanning.

De samme rapportene viser hvordan høyere utdanning over tid har blitt kommersialisert og blir behandlet som en vare. Denne trenden er global og har særlig rammet lav- og mellominntektsland. Privatiseringstrender og underfinansiering av offentlige tilbud for høyere utdanning fører til at det i økende grad kun er de aller rikeste som har tilgang på høyere utdanning av høy kvalitet. Økning i skolepenger verden over forsterker denne trenden, og bidrar til å øke ulikheten i tilgang til høyere utdanning.

 

Krever politisk vilje

For å motvirke disse trendene må høyere utdanning igjen bli sett på som et gode som skal finansieres av nasjonale myndigheter. Dette krever politisk vilje til å hente inn tilstrekkelige skatteinntekter. Mange utviklingsland har smale skattebaser – skattemyndighetene henter inn skatt fra få selskaper og en liten andel av befolkningen. Men en viktig årsak til mangel på skatteinntekter er selskapers skatteunndragelse. Ifølge beregninger fra blant annet IMF, taper utviklingsland mer i selskapers skatteunndragelse enn samlet bistand som går inn.

Uten at flere land får en bredere skattebase, og vi får bukt med den omfattende skattetriksingen som foregår, vil høyere utdanning fortsette å være et tilbud kun for de få privilegerte. Det er behov for en internasjonal innsats for å sørge for at landenes rettmessige skatteinntekter kommer befolkningen til gode.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.04.2019 07.31.54 Sist oppdatert: 10.04.2019 07.31.54