Noen av skatteparadisene lokker med både lav skatt, hemmelige bankkontoer og fantastiske strender.Foto: Jan Speed

Bistandsmillioner går fortsatt via skatteparadiser

Nesten ett år etter at Kapitalfluktutvalget la fram sin rapport bruker Norfund fortsatt skatteparadiser for investeringer i utviklingsland. Regjeringen har ikke klart å bestemme nye regler for norske utviklingsinvesteringer.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015

Norfunds bruk av skatteparadiser er blitt enpolitisk dragkamp mellom og innad i departementene. Kampen mot skatteparadiser ble flagget høyt av Solheim i fjor. Norfund, Finansdepartementet og NHO sparket hardt tilbake i sine høringsuttalelser da de opplevde at deres handlefrihet kunne bli begrenset, og at tiltakene ville kunne bli ensidige.

Utvalgsrapporten ”Skatteparadis og utvikling” var klart negativ til at Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, bruker skatteparadiser, ellers kjent som ”lukkede jurisdiksjoner” til å investere i utviklingsland.  Etter framleggelsen av Kapitalfluktutvalgets rapport er det ikke gjort nye investeringer via Mauritius eller andre skatteparadiser utenfor OECD. Dette er i påvente av nye retningslinjer fra Norfunds eier, Utenriksdepartementet. De lar vente på seg.

 Nye fond

I mellomtiden har Norfund etablert nye investeringsfond for både Øst-Afrika og Angola i skatteparadisene Luxembourg og delstaten Delaware i USA.

Av 29 investeringsavtaler som Norfund signerte i 2009 var 11 knyttet til jurisdiksjoner med en høy grad av hemmelighold. 41 av fondets investeringsprosjekter brukte ved årsskiftet skatteparadiser.

Mens Norfund investerte en milliard kroner i fjor, investerte de andre europeiske utviklingsfondene (DFIs) 38 milliarder kroner. På Mauritius har verken myndighetene eller fondsforvalterne fått signaler fra andre enn Norfund om at det kan være aktuelt å slutte å bruke landets finanstjenester.

”De praktiske konsekvensene av begrensninger i bruk av oversjøiske finanssentra, har medført at Norfund i mindre grad enn planlagt har gjort fondsinvesteringer i Afrika og i større grad gitt lån,” heter det i virksomhetsrapporten fra Norfund.

Mange av Norfunds investeringer gjennom fond skjer i samarbeid med andre finansinstitusjoner. Et organ som Den afrikanske utviklingsbanken, som får betydelig støtte fra Norge, har ikke lov til å investere i fond lokalisert i OECD-land, men mener Mauritius er akseptabelt.

Venter på rapport

Utenriksdepartementet ønsket en mer detaljert konsekvensanalyse av Skattefluktutvalgets anbefalinger om at Norfund skulle slutte å bruke skatteparadiser.

Forskere fra Universitetet i Manchester ble på oppdrag av Norad for Utenrikdsdepartementet bedt om å gjøre en studie av konsekvenser av Norfunds og andre utviklingsfonds bruk av skatteparadiser eller ”lukkede jurisdiksjoner”.  De skulle undersøke hvor mye Norfund bruker slike land, hva som vil skje om de ikke fikk bruke disse kanalene for investeringer og lån, hva alternativene er og hva som hadde vært den optimale politikken.

I sommer har det vært mye fram og tilbake om rapporten. Den er ennå ikke offentliggjort.

Kritikken

Skattefluktutvalgets kritikk av Norfunds bruk av skatteparadiser går på de uheldige effektene:

* Det medvirker til at utviklingsland taper skatteinntekter.

* Det bidrar til å oppholde skatteparadiser ved å gi dem legitimitet.

* Skatteparadiser medvirker til hvitvasking og skatteunndragelse ved at bankinformasjon holdes strengt hemmelig.

Et mer allment argument mot Norfunds bruk av skatteparadiser er at fondet har som formål å fremme næringslivet i utviklingsland.  En av komponentene i et lands næringsliv er skattevesenet og finansinstitusjoner. Skal Norfund kun utvikle svake bedrifter, men unngå bruk av finanssektoren?

Sunne skatteregimer bygger hovedsakelig på to prinsipper: Enten skattes inntektene ved kilden eller der selskapet reelt er bosatt. Registreringsstater eller skatteparadiser undergraver både kilde- og bostedsskatter.

Skattefluktutvalget mener at ”den direkte inntektseffekten for skatteparadiset (av Norfunds finansielle aktivitet red.anm.) også vil være av mindre betydning. Derimot vil signaleffekten  av en eventuell stans i Norfunds bruk av skatteparadis kunne bli betydelig. 

Effektivitet

Norfund mener de trenger å bruke slike jurisdiksjoner fordi:

* Det gir sikre og kostnadseffektive finanstransaksjoner.

* De har gode og stabile juridiske rammeverk.

* De hindrer unødig beskatning i et tredjeland.

* De er preget av politisk stabilitet.

Norfund bruker oversjøiske finanssentra til både direkte- og fondsinvesteringer. De mener det er behov for internasjonalt samarbeid for å sikre økt innsikt i skatteparadisene rundt om i verden, men advarer mot ensidige norske tiltak som vil begrense utenlandske investeringer i fattige land.

Frykter for Pensjonsfondet

Men Norfunds bruk av skatteparadiser er del av et større bilde. Andre aktører frykter dominoeffekten dersom Utenriksdepartementet sier nei til Norfunds videre bruk av skatteparadiser. Hvis Norfund ikke skal få investere gjennom selskaper registrert i skatteparadiser, er det da legitimt at Statens Pensjonsfond Utland investerer hundrevis av milliarder i selskaper som bruker skatteparadiser, og i mange tilfeller svekker inntektene til utviklingsland?

Hva med norske statlige selskaper som investerer i utlandet,  skal de også få et pålegg om ikke å bruke skatteparadiser?

I dag kan selskaper som får støtte fra Norad benytte seg av tjenestene – og skattefordelene – slike ”globale finanssentre” tilbyr.  Er skatteparadiser greit i noen deler av UD-systemet, men ikke i andre?

I USA er det nå krav om at internasjonale gruve- og oljeselskaper registrert på New York-børsen må offentliggjøre hva de betaler av skatt, bonuser og honorerer i land hvor de opererer – inkludert skatteparadiser. I rødgrønne Norge slipper selskapene på Oslo Børs tilsvarende krav.

Utviklingseffekten

Men det er heller ikke helt klart hva Solheim og Utenriksdepartementet forventer av Norfund. Det blir fort et spørsmål om hvordan man måler utviklingseffekten av fondets investeringer – og om bruk av skatteparadiser som investeringskanaler fremmer dette:

* Er det ut fra hvor mye Norfund betaler i skatt i land der de investerer?

Norfunds andel av selskapsskatten betalt av selskaper i deres portefølje var 46 millioner i fjor.

* Antall arbeidsplasser de skaper?

Ved utgangen av 2009 arbeidet 148 000 mennesker i bedrifter i Norfunds investeringsportefølje. Vekter mann dette i forhold til eierandel blir tallet betydelig lavere. Men dette tallet er ikke oppgitt.

I Riksvisjonens rapport for tre år siden ble det påpekt at ”ved utløpet av 2006 utgjorde de totale investeringene i de minst utviklede landene kun 24 %”. I 2009 virksomhetsrapporten er tallet steget til 35 prosent av porteføljen, men da er Norfunds investeringer i SN Power holdt utenfor. Tar man de med, krymper andelen.

Det virker som om Solheim har parkert tanken om ensidige norske tiltak mot bruk av skatteparadiser. Statssekretær Ingrid Fiskaa er satt til å fronte saken videre i internasjonale fora. Med bakgrunn fra aktivistorganisasjonen Attac er hun nå overraskende vag i sine uttalelser om norske tiltak, et tegn på at hun kanskje ikke har stor tyngde innad i departementene.

En av forfatterne av Kapitalfluktutvalget betegnet rapporten som ”en torpedo inn i hele skatteparadisregimet”. Det er uvisst om Solheim styrer torpedoen, samler mer ammunisjon, eller om den allerede har eksplodert uten å treffe målet. Eller om han venter for å se om skattetorpedoer fra andre land har mer eksplosiv kraft.

Publisert: 18.11.2010 17.19.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.43.21