Verdensbankens nye president Jim Yong Kim (t.h.) etter møte med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Foto: UN Photo

Verdensbanken: Ny leder, noen nye muligheter

Da det i april i år ble klart at Verdensbanken skulle få sin første president med erfaring fra utviklingsarbeid, jublet mange i bransjen. Mange håper at Jim Yong Kim vil gjøre banken mer relevant for utviklingsland. Men til tross for at bankens tolvte president har noen nye visjoner, er det få som tror at Kim vil endre banken radikalt.

Av Ingrid Harvold Kvangraven Sist oppdatert: 19.04.2015

Kim er lege, antropolog, grunnlegger av den progressive organisasjonen Partners in Health, medforfatter av boka Dying for Growth som kritiserer nyliberalismen, og tidligere leder av prestisjetunge Dartmouth College. Som bankpresidenter før ham, vil nok også Kim finne sine hjertebarn. 70-tallets Robert McNamara hadde fattigdomsbekjempelse. Paul Wolfowitz hadde bekjempelse av korrupsjon innad i banken. Robert Zoellick hadde åpenhet i banken og fjerning av glasstaket for kvinnelige ledere.

I sine titalls intervjuer og taler de siste ukene har Kim formulert mange forutsigbare setninger om hvor viktig det er å utrydde fattigdom, bistå utviklingsland i de globale nedgangstidene, og fokusere på økonomisk politikk, helse, utdanning, kvinner, sosiale sikkerhetsnett, og privat sektor, for å skape utvikling.  Men innimellom mylderet av klassisk Verdensbankprat, kan man skimte to distinkte ideer som tyder på at Kim ser noen nye muligheter for banken.

1. Fra utlånsmaskin til konsulent

Allerede på sin første pressekonferanse på bankens dørstokk i Washington DC, sa Kim at Verdensbanken vil ta på seg en konsulentrolle for å hjelpe eurolandene i krise. Dette vil i så fall bli første gang på nesten førti år at Verdensbanken tar på seg oppdrag utenfor utviklingsland. Selv om Verdensbanken ble opprettet for å gjenoppbygge nettopp Europa etter andre verdenskrig, skiftet den fokus til utviklingsland på 70-tallet.

Kim ønsker at banken skal spille en konsulentrolle også hos andre medlemsland. Som konsulent, vil banken kunne bidra til å sette opp infrastrukturplaner og fattigdomsstrategier, uten at rådene er knyttet til bistand og lån. Dette står i kontrast til bankens tidligere politikk, som lenge, og av mange, har blitt kritisert for å være preget av en lånemani på nivå med Fannie Mae.

2. Kvantifiserbare mål

På en global helsekonferanse i DC i juli uttalte Kim at han gjerne vil introdusere kvantifiserbare mål for å få fart på utryddingen av fattigdom. Han har tidligere brukt slike mål i arbeid hos Verdens helseorganisasjon (WHO). Der grunnla han prosjektet ”3 by 5”, som innebar et mål om å behandle tre millioner mennesker med AIDS innen 2005. Målet ble ikke nådd i tide, men tilnærmingen skapte en hastverksstemning som Kim ønsker å videreføre til Verdensbankens fattigdomsarbeid. Dette er noe nytt for banken, som ifølge Brookings Institute bare nevnte FNs tusenårsmål i 2 % av de 3700 rapportene de ga ut mellom 2000 og 2012.

En institusjon vond å vende

Naturlig nok, er nok ikke Verdensbanken en enkel institusjon å endre, med sitt svære apparat og rundt 10 000 ansatte. Mens verdensbankpresidenter kommer og går, forblir lederne på mellom- og toppnivåene. Dermed blir det vanskelig for en enkeltpresident å skape store endringer.

Ifølge Forbes Magazines finansjournalist, Richard Behar, råder det i Verdensbanken en aversjon mot å innrømme feil, en inngrodd korrupsjonskultur, og en insentivstruktur som belønner lånekvantitet over prosjektkvalitet. Behar finner bevis i interne bankdokumenter som viser at korrupsjon og selvberikelse blant lederne i banken er utbredt, og at dette ofte skjer bak presidentens rygg. Også folk fra innsiden har innrømmet til Behar at det er lite Kim kan gjøre for å ”fikse banken”, med mindre han transformerer den fullstendig. ”Det er de innsatte som driver galehuset,” sa en tidligere visepresident i banken til Forbes.

Men det at Kim i det hele tatt ble valgt som leder av banken, og at motkandidater også stilte, er i seg selv et tegn på endring. Flere reformer har vært initiert de siste årene for å gjøre banken litt mer demokratisk, litt mer åpen, og for å gjøre bistanden litt mer effektiv. For eksempel har banken myknet opp på privatiseringskrav, noe som representerer et radikalt skifte bort fra bistand betinget av privatisering. Verdensbankens støtte til Bolivias nasjonalisering av Red-Electrica tidligere i år kan være et tegn på at et slikt skifte er i gjære. 

En bank for det 21. århundre?

Et av Verdensbankens problemer er at ingen av dens tidligere ledere har formulert tydelige mål for hvilken rolle banken skal spille i det 21. århundre. Banken har blitt forbigått av Kina og Brasil når det gjelder utlånsmengde til utviklingsland, BRICS-landene planlegger å sette opp sin egen utviklingsbank innen 2013, og mange sivilsamfunnsorganisasjoner skulle ønske Verdensbanken ble lagt død. Ut ifra hans uttalelser de siste ukene, virker det som om Kim, som de andre presidentene, vil sette sitt preg på banken. Å endre den radikalt vil imidlertid kreve større reformer enn det Kim har foreslått så langt.

Publisert: 13.08.2012 10.26.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.40.52