Hopp til innhold

onsdag 23. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Økt tillit til Rwandas rettsvesen?

KOMMENTAR: Rwanda ønsker å stille folkemordmistenkte for retten, selv om de bor i utlandet. Problemet har vært å overbevise omverdenen om at landets rettsvesen kan garantere de tiltalte en rettferdig rettssak. Norge nøler med å utlevere mistenkte rwandere.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
rwanda-parliament2

Rwandas parlament i Kigali har avskaffet dødsstraff.

Etter flere år med reformer, blant annet avskaffelse av dødsstraff og styrking av både påtalemyndighet og rettsapparat, har den vestlige verden så smått begynt å få tillit til Rwandas rettsvesen.

Canada deporterte nylig Leon Mugesera tilbake til Rwanda. Mugesera var politiker fra det tidligere regjeringspartiet MRND som var en sentral aktør under folkemordet i 1994. Rwanda vil stille han for retten, tiltalt for å oppfordre til folkemord. I en tale i 1992 oppfordret han hutuer til å utrydde tutsier og kaste likene deres i nærmeste elv.

– Canada skal ikke være oppsamlingsplass eller trygg havn for verdens ugjerningsmenn, sa Canadas innvandringsminister Jason Kenney i begrunnelsen for deportasjonen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen godkjente i oktober i fjor utleveringen av folkemordmistenkte Sylvère Ahorugeze fra Sverige til Rwanda. USA har allerede deportert to rwandere som er dømt for folkemord, til soning i hjemlandet.

Men det gjenstår å se om Canada og Den europeiske menneskerettsdomstolen har skapt en presedens som andre land vil følge. Blant landene som fortsatt nøler er Frankrike, Storbritannia og Norge.

En britisk domstol har avvist krav om utlevering av rwanderne Vincent Bajinya, Celestin Ugirashebuja, Charles Munyaneza og Emmanuel Nteziryayo, ifølge den britiske avisen The Independent. De arbeidet som ordførere under folkemordet, og var anklaget for å ha spilt en rolle i blodbadet. Men de ble løslatt etter en rettskjennelse som fastslo at det var reell risiko for at de ville bli utsatt for justismord om de ble sendt tilbake til Rwanda.

Charles Bandora, også mistenkt for delaktighet i folkemordet, kjemper mot utlevering fra Norge. En annen rwander, bosatt i Bergen, vil trolig bli stilt for norsk rett.

Bandora ble arrestert i fjor da han kom til Norge med falsk identitet. Han utga seg for å være Frank Kamwana fra Malawi. De fleste folkemordmistenkte kom seg inn i Europa med falskt navn og pass som de hadde kjøpt i land som Burundi, Malawi, Uganda, Mosambik, Kongo og Kamerun.

Frankrike har flere ganger avvist krav om utlevering, med henvisning til at de mistenkte ikke vil få en rettferdig rettergang om de returneres til Rwanda. Men Rwanda er utrettelig i forsøkene på å få flere mistenkte utlevert. Hele 18 saker venter på en avgjørelse i franske domstoler.

Har Rwanda et fritt rettsvesen?

Menneskerettsgrupper har ofte anklaget rettsapparatet i Rwanda for å gi etter for politisk press, og at vitner ikke kan snakke fritt på grunn av fryktatmosfæren i Rwanda. Nylig ble to journalister i landet dømt til lange fengselsstraffer.

Men ifølge Rwandas riksadvokat Martin Ngoga er rettsvesenet nå fritt, etter å ha vært gjennom massive reformer.

– Avgjørelsene i Canada og Den europeiske menneskerettsdomstolen bør veie tyngre enn påstander om at folkemordmistenkte risikerer tortur eller en urettsferdig rettssak i Rwanda, mener han.

Det internasjonale Rwanda-tribunalet (ICTR), med sete i Arusha i Tanzania, som behandler sakene mot framstående personer som mistenkes for å stå bak folkemordet, har kun sendt en av de siktede i sakene de behandler tilbake til Rwanda slik at han kan stilles for retten i hjemlandet.

– Det er et signal om at også FN stoler på Rwandas rettsvesen, sier Ngoga. Andre vil nok si det motsatte.

Flere av personene som er blitt frifunnet av Rwanda-tribunalet vegrer seg for å reise tilbake til Rwanda. De stoler ikke på Rwanda vil respektere den internasjonale domstolens avgjørelse. Rwanda-tribunalet har problemer med å få andre land til å gi oppholdstillatelse til disse personene.

Rwanda opphevet dødsstraffen i 2007. Rettsvesenet har også vært gjennom en rekke andre reformer. Til tross for det må Rwanda tydeligvis gjøre mer for å overbevise omverdenen om at landets borgere kan vitne fritt i rettssalen, uten frykt eller påtrykk fra staten.

 

Folkemordet i Rwanda

April 1994: Et fly med Rwandas president Juvenali Habyarimana om bord blir skutt ned over Kigali. Det utløser hundre dagers blodig nedslakting av tutsier og moderate hutuer.

Juli 1994: RPF-opprørere erobrer makten. Regjeringen og store deler av hutu-befolkningen flykter i eksil. Noen forble i Kongo, der hutu-militsen FDLR ble dannet. Andre ble spredt rundt omkring i verden.

November 1994: Det internasjonale Rwanda-tribunalet etableres i Tanzania. Tribunalet har gjennomført 50 rettssaker og dømt 29 tiltalte. 11 saker er pågående, mens 14 tiltalte er i varetekt og venter på at deres saker skal komme for retten.

Januar 2012: En fransk granskning konkluderte med at Habyarimanas fly sannsynligvis ble skutt ned av hans egne styrker.

 

Emmanuel Muga er tanzaniansk radiojournalist som dekker flere land i Øst-Afrika

 

 

Publisert: 08.02.2012

Sist endret: 14.02.2012

Skriv en kommentar

Kommentarer (1)

Fred Holt26.04.201217:13

Fransk gransking

Det er ikke riktig at den franske granskingen som det vises til, konkluderte med at Habyarimanas fly sannsynligvis ble skutt ned av hans egne styrker. Det var jo en rent teknisk undersøkelse som ble gjennomført. Rapporten sier ingen ting om ansvarsforholdene.