Clinton går i Kinas afrikanske fotspor

USA vil samtidig markere at det er ikke bare Kina som skal være Afrikas partner i business og utvikling i årene framover.

Clintons besøk er et første skritt for å vise at de tar Afrika på alvor. Kina har hvert år i flere år sendt sin utenriksminister eller president på lengre rundreiser i Afrika. Når afrikanske statsledere besøker Beijing, tas de i mot med rød løper av makthaverne - og blir behandlet som viktige diplomatiske partnere. I Washington har det tidligere bare vært ledere fra noen få afrikanske land som har kunnet regne med noen minutter sammen med presidenten eller utenriksministeren.

Kina og USA har mange felles interesser i Afrika. Men flere steder konkurrerer de om både kontrakter og politikk. I den senere tid har kinesiske firmaer vunnet de fleste anbudsrunder.

Obama-administrasjonen har lært av Kinas språkbruk. Presidenten sier at Afrika er "partner og venn". Det samme temaet gjennomsyret Clintons første tale på en nærings- og handelskonferanse i Kenya. Hun sier at USA skal ikke være Afrikas "velynder".  Man kan også få et inntrykk av at Washington vil, i likhet med Beijing, ha mer fokus på næringslivsutvikling, investeringer og handel, enn bistand.

Begge land trenger Afrikas olje. Nesten 25 prosent av Kinas oljebehov dekkes nå av Afrika. USA er også storimportør av olje fra Angola og Nigeria. Begge land får besøk av Clinton.  Hun har store utfordringer begge steder. Angola har tette bånd til Kina, men Chevron (et amerikansk selskap) har vært en sentral aktør i angolansk oljesektor i alle år. Men landet ønsker seg nye investeringer, samtidig som det plages av korrupsjon. Nigeria følte seg snytt fordi Barack Obamas første Afrikareise gikk til Ghana og ikke til Nigeria. Men landet må nok akseptere at korrupsjon, religiøse og etniske stridigheter og uro i oljeprovinsene gjør landet mindre attraktivt for internasjonale investorer.

Clintons besøk til Sør-Afrika er et forsøk på å forbedre forholdet til landet og dets nye president Jacob Zuma. Politisk ønsker USA at Zuma skal legge mer press på Zimbabwes Robert Mugabe for å sikre at den demokratiske prosessen føres videre. Handelspolitisk vil nok Clinton framheve mulighetene for Afrika som ligger i et tetter handelssamkvem med USA. Sør-Afrika har alliert seg med India og Brasil i internasjonale handelsforhandlinger. Begge disse landene har høyere toll på produkter fra Afrika enn USA. Problemet for Washington er at subsidiene de gir til egne bønder har bidratt til å svekke mulighetene for Afrika til å eksportere en del jordbruksprodukter rundt om i verden.

Ved å besøke Goma i DR Kongo og Liberia vil Hillary Clinton rette oppmerksomhet mot seksualisert vold. Men igjen vil USA stå overfor et dilemma. Verdenssamfunnet mener at Washington gjør for lite. USA gir mye penger til FNs fredsoperasjoner, men bidrar ikke med mannskap. Washington finansierer prosjekter for å lære opp sikkerhetsstyrker i disse landene, men jobben utføres av private selskaper. Kina på den andre siden har begynt å sende spesialister fra Den røde armeen til FN-operasjoner i Afrika, blant annet Liberia og DR Kongo. Det gir mye politisk uttelling.

Den store kontrasten mellom rundreisene til Kinas og USAs  topp politikere i Afrika er viljen til å kritisere. Kineserne kommer med høflighetsfraser. Både Clinton og Obama sier rett ut at korrupsjon og dårlig styresett svekker Afrika, og at afrikanske statsledere må lever resultater som gagner vanlig afrikanere. Noen afrikanere mener at utlendinger ikke skal komme og fortelle dem hva de skal gjøre. Andre er fornøyd fordi de endelig behandles av amerikanske ledere som partnere som må ta ansvar. Utfordringen blir om de afrikanske statsledere stiller krav tilbake - og møter gehør i Washington.