Colombia og den internasjonale krisen

Denne dystre spådommen markerer slutten på Colombias lengste høykonjunktur på tre tiår, og dermed befinner landet seg i samme usikre situasjon som mange andre utviklingsøkonomier.

Colombia er selvsagt ikke alene om å ha en økonomi i nedgang. Siden midten av 2008 har Det internasjonale pengefondet stadig redusert sine vekstprognoser for hele Latin-Amerika. I oktober i fjor anslo fondet en vekst på 3,2 prosent i 2009. Nå regner man med at regionen bare så vidt vil oppnå positiv vekst. Og bunnen er antagelig ikke nådd: hvis Obama-administrasjonen ikke lykkes med å stabilisere USAs økonomi i løpet av de neste ukene, vil Latin-Amerika høyst sannsynlig stå overfor en enda større nedgang.

På den positive siden er Colombia i en langt bedre situasjon en mange av sine naboland. Selv om det er nesten umulig å legge fram konkrete tall i disse urolige tider, mener de fleste analytikere at Colombias økonomiske resultater for i år vil være dårligere enn i Peru, men omtrent det samme som i Chile og Brasil, og bedre enn i Argentina, Venezuela og Mexico. I sistnevnt land forventes økonomien å krympe med mer enn 2 prosent.

Utenlandske investeringer
Denne forholdsvis gunstige situasjonen gjenspeiler Colombias relativt fordelaktige makroøkonomiske forhold. Til tross for at det aldri har vært så beskyttet mot den globale nedgangen som myndighetene hevdet, har landet noen fordeler som bidrar til å begrense problemene i kjølvannet av den internasjonale krisen. Dette gjelder særlig tilgangen på utenlandsk valuta i en tid der begrensningene i ekstern finansiering er svært store.
I løpet av de siste årene har Colombia blitt et av de tre mest attraktive landene i Latin-Amerika når det gjelder utenlandsk investering, noe som betyr at landet får dekket en betydelig del av årets behov for ekstern finansiering. I tillegg økte omfanget av pengesendinger fra Colombianere som jobber i utlandet med 8 prosent i 2008, noe som er overraskende når man sammenlikner med land som Mexico og Ecuador, der slike sendinger har blitt redusert.

En annen viktig faktor i denne sammenhengen er internasjonale finansmarkeders oppfatning av Colombias økonomi som grunnleggende solid. Dette betyr at risikopremien Colombia må betale når landet tar opp lån i internasjonale markeder, er på linje med den som betales av Peru og Brasil, og langt lavere enn den som kreves av Argentina, Venezuela og Ecuador.
Men selv om situasjonen i Colombia ikke er like ille som i noen av nabolandene, vil det ikke bli lett for landet å reise seg etter krisen. Myndighetene har dessverre liten feilmargin i arbeidet med å rette opp skadene forårsaket av den internasjonale krisen.

Mangler spillerom
Staten unnlot å sette av ressurser i de gode tidene, og nå mangler den det nødvendige økonomiske spillerommet for å kunne foreta en kraftig økning i offentlig forbruk, slik mange andre land har prøvd. For noen få uker siden la den Colombianske regjeringen fram en ny strategi som omfatter viktige arbeider innen infrastruktur, men virkningen av dette vil være begrenset: de fleste av disse investeringene var allerede med i budsjettet for i fjor, og tjenestemennene som er ansvarlige for offentlig arbeid har vist seg å være konsekvent ineffektive i utføringen av store prosjekter.
På den andre siden har landets pengepolitiske myndigheter langt større frihet til å styrke økonomien ved å senke rentene nå som inflasjonstrusselen avtar. Sentralbanken i Colombia har faktisk senket renten fra 10 prosent på slutten av 2008, til 7 prosent ved det siste møtet i mars 2009.

Disse tiltakene bør kunne skape et minstemål av vekst i Colombias økonomi i år, men bare dersom verdensøkonomien begynner å stabilisere seg før utgangen av første kvartal. Hvis dette skjer, vil framtidsutsiktene for Colombia være mye lysere i 2010 og 2011. Veksten kan da nå opp i 3 prosent takket være utenlandske investeringer, økt sikkerhet og et bedre forretningsmiljø. Men hvis den internasjonale krisen strekker seg utover første halvdel av 2010, vil alle disse prognosene slå feil, og Colombia vil ha store problemer med å finne økonomisk fotfeste i en region hardt rammet av den generelle konjunkturnedgangen.

Mauricio Reina er forsker ved Fedesarrollo, en ideell stiftelse som driver upolitisk forskning innen økonomi, politisk vitenskap og offentlig administrasjon.
Opphavsrett:ProjectSyndicate,2009.
www.project-syndicate.org