En quick fix for verdens matkrise?

KOMMENTAR: Den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs slo et slag for økt bruk av malarianett. I løpet av få år er dødstallene i mange land redusert med opptil 30 prosent. Nå vil Sachs revolusjonere internasjonal landbruksforskning.

Liv R. Bjergene

To ganger tidligere har Sachs kommet på listen til Time Magazine over verdens hundre mest innflytelsesrike personer. Han har ledet blant annet FNs tusenårsmålsarbeid, som har som målsetning å halvere antallet mennesker som lever for under én dollar dagen innen 2015. Finanskrise, global oppvarming og høye matpriser truer imidlertid med å spise opp de siste års framgang med å løfte mennesker ut av den verste fattigdommen. I fjor passerte antallet underernærte mennesker én milliard. FN anslår at matvareproduksjonen må øke med 70 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsvekst og avlingstap forårsaket av klimaendringer.

– Landbruket må gjøres om, mener Sachs og 24 andre landbrukseksperter i et innlegg i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature.

Forskerne tar til orde for å danne et forskningsnettverk som kan gi råd om hvilke landbruksmetoder som vil være best – beregnet ut fra sosiale, økonomiske og miljøkostnader.

"Mange forbrukere, bønder og beslutningstakere priser organisk landbruk for å være miljøvennlig. Men da må de også ta hensyn til at det trengs ekstra landområde og husdyr for å produsere 'grønn gjødsel'", skriver Sachs og hans forskningskollegaer.

De mener nettopp organisk dyrket mat er ett eksempel der det trengs mer kunnskap for å måle de faktiske kostnadene – både økonomisk og i forhold til klimagassutslipp.

"Mange vurderer produksjon av genmodifisert mat som risikofylt. Men slik produksjon bør bli vurdert i forhold til positivt utbytte som redusert bruk av sprøytemidler og høyere avkastning", heter det videre i innlegget i Nature.

Frir til givere

Sachs beregner kostnadene til å etablere et slikt verdensomspennende forskningsnettverk for gode landbruksråd til å koste 500 000 dollar for å få på plass en styringsgruppe med forskere som kan bli enige om gode råd. Deretter beregner han en oppstartkostnad på ti millioner dollar og drift på én million dollar årlig. De ulike nettsidene som skal driftes er beregnet til å koste 2-300 000 dollar årlig. Sachs og hans kollegaer ser for seg at giverland, så vel som frivillige organisasjoner og private investeringer vil være villige til å støtte et slikt nettbasert forskningsnettverk.

CGIAR-reform

Et viktig spørsmål som imidlertid innlegget ikke gir svar på, er hvorfor det skal etableres nye institusjoner framfor å bygge på de som allerede finnes – som for eksempel forskningsmiljøet tilknyttet FNs mat- og landbruksorganisasjon i Roma og den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR).

Sachs er nemlig ikke den eneste som mener at utfordringene i forhold til global matsikkerhet er så store at det må tenkes nytt. CGIAR er nå midt inne i en stor reformprosess, hvor midlene ikke lenger skal gå til hvert at de 15 CGIAR-sentrene. Giverne skal i stedet kunne finansiere sju tematiske megaprogrammer. Norge er en pådriver for denne omstillingsprosessen.

Maktkamp

At Sachs og hans kollegaer ikke tar til orde for å legge et nettbasert forskningsnettverk til noen av de allerede eksisterende landbruks- og forskningsinstitusjonene, er nok en bekreftelse på den maktkampen som nå pågår om hvem som skal lede kampen mot økt matsikkerhet. I Roma i Italia har FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, sitt hovedkvarter. Her holder også FNs internasjonale fond for landbruksutvikling, IFAD, hus. Mange giverland, deriblant Norge, er imidlertid ikke fornøyd med utviklingen i FAO. I den tungrodde FN-kolossen går det lenge lovede reformarbeidet svært langsomt. Norge svarte i fjor med å kutte i støtten til FAO.

Mens landbruksbistand var et nedprioritert innsatsområde for internasjonal bistand, har økningen i antallet underernærte mennesker, høye matpriser og det økende antallet naturkatastrofer gjort mat og matproduksjon til et hett politisk tema. Med Obama-regjeringen i USA kom det også langt mer penger til landbruksbistand på bordet. Men USA vil ikke gi penger uten å ha noe igjen. Det pågår derfor en dragkamp om hvor tyngdepunktet for landbruksbistand skal være – i Roma eller i Washington.

Sterke interesser

Maktkampen går imidlertid ikke bare på hvor i verden den fremste kompetansen på mat og matsikkerhet skal være og hvilke nasjoner som skal lede an kampen mot fattigdom. Enda viktigere er hvilke landbruksfaglige grep som er mest effektive – enten det er økologisk basert landbruk eller genmodifisert mat (GMO). Det er nettopp her Sachs ønsker å samle mest mulig fagkompetanse og i fellesskap enes om råd.

Det vil ikke bli noen enkel oppgave. Her er både motsetningene og maktinteressene enorme. Monsanto, som forsker på genmodifiserte produkter, har for eksempel et årlig forskningsbudsjett på 1,2 milliarder dollar. Til sammenligning er det samlede forskningsbudsjettet til CGIAR 500 millioner dollar. I mange av utviklingslandene er motstanden mot å ta i bruk GMO stor.

Troverdighet

For at rådene til et slikt eventuelt forskningsbasert nettverk skal ha verdi, så må de ansees som mest mulig uavhengige og troverdige. Derfor må Sachs' idé knyttes til en institusjon med høy troverdighet i mange leire. Rådene bør derfor bygge videre på det arbeidet som allerede er blitt gjort, blant annet den dokumentasjonen som en gruppe av verdens fremste landbruksforskere la frem i 2008 i rapporten Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD).

En slik troverdighet har CGIAR. I CGIAR-styret sitter det i dag representanter både fra FAO, IFAD og Verdensbanken – i tillegg til at både giver- og mottakerland er representert. Sachs gode idé bør derfor tas videre og kobles med den pågående reformprosessen av CGIAR. Da vil en bygge videre på eksisterende strukturer, sikre troverdighet og trolig også kunne redusere kostnader knyttet til oppstart og drift.

Å samle råd om de beste metodene for verdens matproduksjon vil neppe være en quick fix, slik Sachs promotering av myggnett har vist seg å være. Men knyttet til en institusjon med høy troverdighet – både blant giver- og mottakerland – kan Sachs' cyberbasenettverk være et skritt på veien.

Publisert: 11.08.2010

Skriv en kommentar

Kommentarer (1)

Tore B. Krudtaa06.05.201111:40

Jeffrey Sachs har liten troverdighet, CGIAR likeså

Selv om Jeffrey Sachs angivelig to ganger tidligere skal ha kommet på listen til Time Magazine over verdens hundre mest innflytelsesrike personer så betyr ikke det at denne mannen har så mye fornuftig å komme med i relasjon til jordas påståtte matvarekrise og hvordan man eventuelt best kan løse dette.

CGIAR er i dag en propagandamaskin for GMO-industrien. Her sitter det mennesker som mottar økonomisk støtte fra den samme industrien for å påvirke politikere og forskere til å kjøpe illusjonen om at GMO-avlinger er redningen for den påståtte matvarekrisa. Det er bare det at dersom man gjentar tullball igjen og igjen, så blir det ikke mer troverdig.

Bruk av GMO-avlinger i flere land i snart 20 år, har vist en gang for alle at sameksistens mellom GMO-avlinger og økologiske avlinger, ikke er mulig i praksis.
I alle land som har tatt i bruk GMO-avlinger ser man hvor raskt de patenterte genene spres via krysspollinering og transport av frø.
Dette burde få varsel-lampene til politikere og forskere til å blinke, og medføre at man tar i bruk føre-var prinsippet for å forby GMO-avlinger.

En annen ting som Jeffrey Sachs sikkert vet, men ikke vil si noe om, er følgende:
ca 80 prosent av alle GMO-avlinger på verdensbasis er genmodifisert for å tåle sterke ugrasmidler, og krever, store doser av disse giftene. De resterende ca 20 prosentene av GMO-avlingene er genmodifisert slik at de selv produserer gift i hele plantens levetid. Noen er til og med genmodifisert slik at de både tåler store doser ugrasmidler, samtidig som planten selv produserer gift. Mao. dobbel dose gift til miljøet.
Bruk av GMO-avlinger har mao. resultert i at bonden pøser ut mer gift i miljøet. Gift som ender opp i maten og i vannet vårt. Og gift som tar knekken på mikroorganismene i jorda.

CGIAR "forskerne" og troverdigheten som Jeffrey Sachs refererer til, vet også at ugras og såkalte skadeinsekter som disse giftene er ment å ta knekken på, over tid utvikler resistens mot disse giftene. Det betyr at GMO-industrien stadig må klekke ut nye, og enda sterkere gifter for å ta knekken på disse. Mao. en evig runddans med utvikling av nye GMO-planter som skal tåle enda sterkere gifter. Dette ser man nå i flere land som har tatt i bruk GMO-avlinger. Ugras har blitt resistente mot ugrasmidlene. Svaret fra GMO-industrien er enda sterkere ugrasmidler. Man ser også at de "skadeinsektene" som skulle dø av giften fra feks. Bt bomullen, utvikler resistens. Slik at disse bøndene som ble lovet at man kunne bruke mindre gift, allikevel må sprøyte . Man ender altså opp med dobbel dose gift til naturen.

GMO-industrien har, pr. i dag, ikke kommet opp med en eneste egenskap som er til nytte for planten, miljøet eller oss konsumenter. Hvorfor haster det da slik å få alle til å bruke GMO-avlinger? Noen hevdet tidligere at man fikk økte avlinger. Vel, statistikk har nå i flere år vist at det ikke stemmer i praksis.

Det var U. S. FDA (Food and Drug Administration) som i sin tid klassifiserte GMO som GRAS (Generally Recognized As Safe), noe som betyr at de ikke bryr seg om å teste GMO-planter, fordi alle er ansett trygge. Dette til tross for skarpe advarsler fra flere interne forskere i U.S. FDA om at GMO-planter er vesenforskjellige fra konvensjonelle planter, og at muligheten for at nye allergener og giftstoffer kan produseres av GMO-planten, som følge av innføringen av gener fra totalt forskjellige organismer og ukontrollert tukling med arvematerialet til planten, absolutt er til stede.

USDA (U.S. Department of Agriculture) er ikke noe bedre. For kort tid siden fant USDA at man skulle tillate en genmodifisert AlfAlfa. En plante som i all hovedsak benyttes som dyrefor i USA. Til nå har omtrent 7-8 prosent av dyrket areal med denne planten (nå snakker jeg ikke om GMO-varianten), blitt sprøytet. Hvis USDA får medhold i det de nå setter i gang, betyr det at 100% av AlfAlfaen, over tid, vil sprøytes. Svært mye av dagens AlfAlfa er også føde for dyr som benyttes i feks. økologisk matproduksjon. Når man vet at de patenterte genene fra GMO-alfalfaen raskt spres til økologiske avlinger så betyr dette også slutten på all økologisk produksjon med alfalfa. Lista over GMO-linjer som USDA anbefaler brukt, bare øker og øker. Dette til tross for manglende vilje til å først vurdere hvilke miljø- og helse-risiko disse GMO-avlingene medfører.

Jeffrey Sachs stiller i akkurat samme kategori som nåværende og forhenværende leder av Faggruppen for GMO i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM), henholdsvis Audun H. Nerland og Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg. Sammen med 2 andre i denne Faggruppa har disse kjørt de reneste reklamestunt i norske medier, nettopp for å overbevise oss om GMO-enes såkalte fortreffelighet. 4 av 10 av medlemmer i denne gruppa er altså ihugga GMO-tilhengere. Noe som etter min mening gjør denne Faggruppen for GMO til en eneste stor fadese. Faggruppen for GMO i VKM, er de i norge som risikovurderer GMOer med hensyn på miljø- og helse-risiko. De "friskemelder" i dag GMOer tilnærmet helt ukritisk.

Dette tullballet om at GMO må til for at vi i fremtiden skal kunne fø en hel verden, henger ikke på greip.
Hvordan skal man kunne fø en hel verden ved å forgifte den. Jeg bare spør.
GMO-industrien og GMO-bonden er i dag i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget på denne jorda.

Jeg nevnte tidligere at ca 80 prosent av verdens genmodifiserte avlinger er produsert for å tåle svært sterke ugrasmidler. Glyfosat-baserte ugrasmidler en av disse giftene som benyttes på disse avlingene. Roundup er et slikt produkt og brukes i dag i store mengder i det norske jordbruket. Det er også tillatt benyttet i de tusen hager. Flere uavhengige forskere har gjentatte ganger de siste 10 år utført studier som viser at Roundup er svært giftig for både dyr og mennesker.
Det siste fra uavhengig forskning, om hvilke skadevirkninger Glyfosat-baserte ugrasmidler nå påfører matplanter i USA: Der kommer det nå for dagen at Glyfosat bla. binder svært viktige næringsstoffer til jorda, noe som kan resultere i at både genmodifiserte planter og konvensjonelle planter får mangelsykdommer. Dette går også ut over dyra som skal spise fôr fra disse plantene, som igjen bla. får underskudd på viktige næringsstoffer som kan medføre manglende reproduksjonsevne og sykdommer.

LES: Why Is Damning New Evidence About Monsanto's Most Widely Used Herbicide Being Silenced?
http://www.alternet.org/story/150733/why_is_damning_new_evidence_about_monsanto?page=entire

Jeg finner det noe underlig at Bistandsaktuelt ikke evner å være litt mer kritiske til sine kilder. Kanskje det er på tide at Bistandsaktuelt ser litt seriøst på hva bruken av GMO-avlinger i dag gjør med verdens matproduksjon:

1.
GMO-avlinger resulterer i mer gift i miljø og mat. 99% av verdens GMO-avlinger resulterer i mer GIFT. Disse GMO-linjene har INGEN andre egenskaper.

2
Sameksistens mellom GMO-avlinger og økologiske og konvensjonelle er i praksis umulig fordi de patenterte genene spres via krysspollinering og transport av frø.
På sikt betyr det utradering av økologisk produksjon.

3.
GMO-avlinger er basert på en teknologi som GMO-industrien ikke behersker. En resultat av dette er den ukontrollerte spredningen av de patenterte genene.
Et annet resultat av den manglende kontrollen, er at når GMO-avlinger krysspollinerer med konvensjonelle, økologiske, eller beslektede arter så kan man observere at den pakka med patenterte gener som ble truet inn i GMO-planten, både fragmenteres og/eller oppstår på totalt forskjellige steder i arvematerialet til planta som fikk overført de patenterte genene via krysspollinering. Denne ustabiliteten medfører igjen at de risikovurderinger som utføres av GMO-produsenten og de respektive lands regulrende organer i praksis er verdiløse. Dette fordi de giftstoffer og/eller allergener som kan produseres av planten, som en følge av transgenene, avhenger av hvor i arvematerialet transgenene (de patenterte genene) befinner seg.

4.
Patent på liv er en uting.
Dette presser priser på bla såfrø i været. Dette hindrer også bonden i å gjenbruke frø fra forrige års avling.
Videre bidrar dette til at variasjonen i antall såfrø går drastisk ned, etterhvert som GMO-industrien kjøper opp frøselskaper verden over. GMO-industrien fjerner og/eller øker prisene på såfrø som ikke er genmodifisert, og bruker villedende markedsføring for å få bønder til å gå over til bruk av GMO-avlinger med all den bruken av gift som følger i kjølevannet.
Mye tyder også på at de patenter som er gitt på GMO-linjer i Europa og Amerika også er ugyldig. Dette fordi man her egentlig krever at patentene må oppfylle DUS-testen (DISTINCT, UNIFORM, STABLE). Det er for å si det mildt svært oppsiktsvekkende at at disse GMO-linjene er blitt tillatt patentert, når man vet at den pakka med transgener som injiseres i en GMO, over tid ikke vil være stabile. Vi snakker jo her om levende organismer, ikke en bil, eller en lampe. Alle som har gått ut av grunnskolen burde jo vite at nye generasjoner resulterer i endring av arvematerialet. Det er kanskje her man har gjort den aller største tabben i relasjon til GMOer.

Veien å gå for landbruket, nasjonalt og globalt er en jordbruksform: hvor man ikke tar rettigheter fra bønder, hvor man ikke innfører nye matplanter som ikke bare tåler, men også krever og/eller produserer gift , men hvor man legger til rette for fri bruk av verdens arvemateriale og minst mulig bruk av sprøytemidler. Hvem er det, bortsett fra økonomer som Jeffrey Sachs og GMO-industrien, som med hånda på hjertet kan si at mer og mer bruk av gift i jordbruket, eller bruk av en teknologi (som egentlig ikke er en teknologi men en tukling med arvematerialet vårt), skal kunne redde verdens befolkning fra å sulte?

Norske regulerende myndigheter tar i dag ikke ansvar i relasjon til GMOer.
Mattilsynet har skandaløst godkjent hele 19 ulike GMOer til bruk i fiskefôr-industrien.
Vitenskapskomiteen for Mattrygghet "friskemelder" i dag GMOer tilnærmet helt ukritisk.
Miljøverndepartementet med Erik Solheim i spissen sitter på gjerdet og venter på at lover fra Europa skal gjøre det mindre smertefullt å snikinnføre GMO i norge.

LES: Den norske GMO skandalen:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/98-den-norske-gmo-skandalen

Se VIDEO hva Deepak Chopra har å si om matsikkerhet og GMO
(der borte har de hatt GMO-avlinger og GMO-mat i mange år, så i motsetning til Jeffrey Sachs, vet disse hva de snakker om)
http://www.monsanto.no/index.php/no/component/content/article/102-norsk/miljo/gmo-genetisk-modifisert-organisme/gmo-videoer/146-the-conversation-with-deepak-chopra-matsikkerhet-gmo

LES OG SE VIDEO: Roundup knyttes til missdannelser ved fødsler i Argentinas jordbruksområder:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/105-monsantos-ugressmiddel-roundup-knyttes-til-missdannelser-ved-fodsler-i-argentinas-jordbruksomrader

LES: GMO Bt bomull knyttes til død blandt husdyr i India
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/118-gmo-bt-bomull-knyttes-til-dod-blandt-husdyr-i-india

LES: Hvorfor genetisk modifiserte organismer (GMO) burde vært forbudt
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/107-hvorfor-genetisk-modifiserte-organismer-gmo-burde-vaert-forbudt

Se et knippe GMO videoer her:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer