Er det demokrati i Mosambik?

Dette var noen av temaene som ble diskutert på et seminar Fellesrådet for Afrika arrangerte 3.desember.  

Forfatteren Joseph Hanlons hovedforklaring er at opposisjonen i Mosambik har gjort en dårlig jobb. De har ikke satset på å etablere et skikkelig politisk parti.  Når det har stått fram politikere i deres midte med folkelig appell, har toppledelsen i opposisjonspartiet Renamo gang på gang støtt disse fra seg. Muligens fordi man ikke ønsker sterke medlemmer som kan utfordre partiets leder, Afonso Dlakama.  Regjeringspartiet Frelimo er helt annerledes. De har etter hvert fått et strømlinjeformet partiapparat. De har utviklet en evne til å fange opp signaler fra velgerne – og fremfor alt, de fremstår som et inkluderende parti. I motsetning til Renamo, som stadig støter folk fra seg.

Hanlon viser til at det faktum at et politisk parti blir sittende lenge ved makten, ikke i seg selv kan brukes som et bevis på at et land som Mosambik ikke har demokrati.

– Se på Congress Party i India, på sosialdemokratene i Sverige – og på delstater i USA der et politisk parti kan ha dominert i 100 år! Disse landene er likevel respektert som demokratisk, sier han.

Eduardo Namburete, som representerer Renamo  i det mosambikanske parliamentet,  la hele skylda for opposisjonens manglende oppslutning på Frelimo og deres maktmisbruk.  På spørsmål fra Bistandsaktuelt om det ikke kunne tenkes politiske forklaringer – dvs-. at Frelimos politikk har større appell til velgerne enn RENAMOs, svarte han benektende.

– Vi har jo de samme målene,nemlig å skape et Mosambik med høyere levestandard for alle.  Det vi er uenige om kan være virkemidler og tiltak for å nå dit, sa han.

Joseph Hanlon bekreftet at valgkampen overhode ikke var preget av politiske spørsmål – hans forklaring er at det er bistandsgiverne til Mosambik som likevel bestemmer.  Samtidig påpekte imidlertid Hanlon at mediasituasjonen i landet nå er preget av åpenhet og kritisk journalistikk. Ikke minst den store avisen som representerer Frelimo, ”Noticias,”  har stått fram som et stadig mer uavhengig og kritisk organ.

I denne paneldebatten deltok altså en skribent (Hanlon), en politiker (Namburete) og en forsker. Aslak Orre fra CMI.  Det var imidlertid lite  i presentasjonen som skilte Orre fra  politikeren. Hans påstander og analyser var overhode ikke belagt med data og empiri slik man kunne forvente fra forskerhold,  men fremsto som  mer eller mindre begrunnede påstander – ikke ulikt det Renamos representant presenterte.

Neste gang Fellesrådet skal arrangere et debattmøte av denne typen, tror vi det vil være klokt å sørge for et panel der representanter for begge sider er representert – mange av oss savnet en representant for Frelimo i panelt denne kvelden.

Thore Hem er debattredaktør i Bistandsaktuelt, og har arbeidet i Mosambik i flere år.