Et arbeid som er bedre enn sitt rykte

Med dette enkle eksempelet illustrerte Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer FN-systemets tungrodde byråkrati da han nylig la fram rapporten om fjorårets evalueringer. Når en så grunnleggende ting som å betale regninger i tide mangler, blir det en alvorlig hemsko for både drift og ikke minst for utvikling. FN-organisasjonene som er evaluert får da også et dårlig skussmål. Svak administrasjon, byråkrati og manglende effektivitet går igjen.
Når det gjelder UNESCO og vern om kulturarv, sier rapporten like ut at penger ikke bør gå via FN, men heller gå direkte til de landene det gjelder. For FNs miljøprogram UNEP, er det et spørsmål om programmet i det hele tatt har noen tilleggsverdi i internasjonal miljøbistand.
Evalueringsrapporten inneholder også en landstudie av UNDPs program i Nord-Uganda. Her er kritikken drepende: «Kvaliteten på resultatene varierer sterkt og det er tvilsomt hvorvidt UNDP har bidratt til utviklingsresultater i Uganda.

En artikkel i Sidas magasin «Omvârlden» går i samme retning. I den kommer det fram at halvparten av all matvarehjelp til Somalia i regi av WFP aldri kommer fram. FNs matvareprogram (World Food Programme) er vurdert i en intern rapport og får massiv kritikk for innsatsen i Somalia. Mat som skulle gå til sultende mennesker er blitt solgt og inntekten har gått til opprørere og kriminelle. Svensk UD kommenterer rapporten med å si at WFP arbeider i et eksepsjonelt vanskelig og farlig miljø i verdens verste humanitære situasjon, men at forholdene rapporten peker på, like fullt er helt uakseptable.
Men, mye internasjonalt hjelpearbeid går bra. Det gjelder de humanitære organisasjonenes innsats i nødssituasjoner. Det er en vanlig forestilling at straks en katastrofe er et faktum styrter humanitære organisasjoner til, går ukoordinert i veien for hverandre, konkurrerer om fagfolk, krever oppmerksomhet og leverer diskutable resultater.  
Slik er det ikke. Etter tsunamien i 2004 er det dette bildet betydelig endret. Det engelske instituttet ALNAP har evaluert det internasjonale humanitære system og konkluderer med at det er en positiv utvikling på de fleste områder. Koordineringen er blitt mye bedre og her peker rapporten særlig på FNs sentrale nødhjelpsfond CERF som et viktig element. Finansiering og vurderingsverktøyer er blitt bedre, og ikke minst: oftere enn før kommer hjelpen til rett tid.

Instituttet som har evaluert nødhjelpen tar også for seg veksten i den humanitære innsatsen. Antallet mennesker som arbeider med nød har økt med 6 prosent hvert år de siste 10 årene og utgjør nå om lag 210 000 mennesker på verdensbasis.
Og hva så – gir det grunn til bekymring? Det er ikke bra at så mange trenger assistanse, men samtidig er det positivt at mange vil hjelpe. For egen del synes jeg det kanskje er vel så bekymringsfullt at over 4000 nordmenn i år meldte seg til å delta i Paradise Hotel.

Hjelpeorganisasjonene understreker ofte at «alle pengene kommer fram». Et paradoks er det derfor at organisasjonene kunne blitt mer effektive dersom de hadde brukt mer penger på kompetanse og opplæring av egne medarbeidere. Presset på å holde administrasjonskostnadene nede er så stort at effektiviteten lider under det. Det mest dramatiske anslaget mot internasjonalt humanitært arbeid er mangelen på respekt for menneskerettigheter og humanitære prinsipper, konkluderer rapporten.
– Det humanitære rom begrenses stadig, sa Flyktninghjelpens leder Elisabeth Rasmusson under presentasjonen av evalueringsrapporten.
   Det er en alvorlig trussel mot et arbeid som er bedre enn sitt rykte.