Etiopiavalg uten engasjement

I år var både opptakten til og dagene etter valget påfallende rolige. Det sittende regjeringspartiet gjorde et brakvalg og sikret seg over 90 prosent av stemmene.

Forklaringen på dette tillitsvotumet er naturligvis sammensatt.  'The usual suspect' i alle brakvalg, særlig i ikke-vestlige land, er valgfusk. EU, Human Rights Watch og Den afrikanske union (AU) hadde observatører til stede ved valget. Det er jevnt over enighet blant observatørene om at opptakten til valget ikke var ideell, med trusler om fengsling av opposisjonspolitikere, sensur av radiostasjoner og bruk av det byråkratiske apparatet til å drive valgkamp. Selve valget har imidlertid ikke blitt sterkt kritisert, og opptelling av stemmene er heller ikke blitt trukket i tvil. Det virker derfor som det sittende partiet faktisk fikk en kraftig overvekt av stemmene.

Utfordringer

Etiopia er, mer enn noe annet, kjent for tørke, sult, og væpnet konflikt med sine naboland. Selv om tilstanden i virkeligheten er mer nyansert, er det ingen tvil om at landet står ovenfor enorme utfordringer, ikke minst med tanke på en befolkningsvekst på over tre prosent.

Hvorfor er det da en så sterk støtte til det sittende partiet? Det er flere mulige svar på dette spørsmålet, og et av dem er selvfølgelig at tilliten kan vare fortjent: Meles Zenawi, statsminister siden 1995, var geriljaleder i en av fraksjonene som var mest effektive i å bekjempe det
forhatte Derg-regimet, som hadde makten i Etiopia i 20 år. Under hans ledelse har Etiopia nå en av Afrikas høyeste vekstrater—rundt ni prosent. Inflasjonen har blitt brakt under kontroll, noe som har ført til rosende omtale fra blant annet Det internasjonale pengefondet (IMF).

Til etiopieres store stolthet ledet Zenawi de afrikanske delegasjonene i klimaforhandlingene i København—en rolle flere av hans landsmenn mener han bør nomineres til Nobels fredspris for. Politikken han fører er populær på den etiopiske landsbygda. Selv om det er allmenn enighet om at forbud mot privat eierskap av land, som fremdeles håndheves i Etiopia har en negativ effekt på produktiviteten i landbruket, viser spørreundersøkelser at et flertall av bøndene aktivt forsvarer en slik politikk. Tørke sees fremdeles på som hovedårsak til sult, snarere enn
vanstyre og negative incentiver.

Stabilitet

Det er ikke uvanlig i afrikanske land at det sittende regjeringspartiet får et overveldende flertall av stemmene i valg til tross for manglende resultater. Dette gjelder særlig i land med større konflikter i nær fortid. Nettopp fordi befolkningen har en klar formening om kostnadene knyttet til interne stridigheter, verdsettes stabilitet høyt. Av valget i 2005, lærte etiopiere at opprør straffer seg. Det kan ha fungert som en advarsel også ved dette valget. Flere kommentatorer—både nasjonale og internasjonale—rapporterte nettopp en påfallende mangel på interesse og engasjement i forkant av valget.

Uansett hva den primære årsaken til brakvalget viser seg å være, er det lite sannsynlig at vi vil se omfattende reformer i denne perioden. Det er synd, for uten betydelige endringer i lanrettighetspolitikken og omveltninger i statlig styrte sektorer som telefoni, elektrisitet og vannverk, synes det lite sannsynlig at Etiopia vil kunne reduserer sin bistandsavhengighet i
nærmeste fremtid.