Fleip eller fakta om GMO?
KOMMENTAR: Som journalist som i over ett tiår har skrevet om utenriks, bistand- og utviklingsspørsmål, er det slående hvor utfordrende det er å finne objektiv, uhildet informasjon om genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket.
* Genspleising og tukling med naturen.
* Verdens matvareproduksjon kontrollert av store, multinasjonale selskaper med base i USA.
* Nedsatt fertilitet hos rotter som har fått genmodifisert for.
* Eksplosiv økning i selvmord blant indiske bønder etter at de begynte å dyrke genmodifisert bomull - såkalt bt-bomull.
* Småbønder som skvises ut av storskala-landbruk.
Eller:
* Økte avlinger og økt avkastning.
* Mindre bruk av giftige kjemikaler på grunn av redusert behov for sprøytemidler.
Velstandsøkning for fattige småbønder.
Hva er fleip, og hva er fakta?
Majoriteten av den informasjonen som pøses ut kommer enten fra bioteknologiindustrien selv, eller organisasjoner med sterke bånd til industrien. På den andre siden står frivillige - ofte idealistiske organisasjoner - med et ideologisk grunnsyn. Begge sider kjemper om sannheten. Og i begge leirer sauses naturvitenskapelige, sosiopolitiske, ideologiske, politiske og kommersielle argumenter sammen til en gjørmete og ofte ganske så uoversiktelig argumentasjonsrekke.
Jeg etterlyser større tilgang til objektiv informasjon om GMO.
Hvilke muligheter teknologien kan gi sammenlignet med dagens landbruksteknologi?
Hva er de eventuelle negative konsekvensene - både i forhold til miljø- og genforurensning og bønders muligheter for økt matsikkerhet?
Derfor er det viktig at det er det uavhengige amerikanske forskningsinstituttet IFPRI som tilbakeviser påstandene om at indiske bønder begår selvmord på grunn av GMO, framfor en organisasjon tilknyttet bioteknologiselskapene.
Like viktig er det at 400 uavhengige forskere i den FN-støttede tenketanken International Assesment of Agricultural Science og Technologi (IAASTD) maner til forsiktighet og behovet for mer forskning og dokumentasjon omkring GMO.
Disse er likevel to stemmer i en jungel av ja- og nei-propaganda.
Innen 2050 anslås jordas befolkning å utgjøre 9,2 milliarder mennesker. De klimatiske endringene vil etter all sannsynlighet være langt større enn i dag. Utfordringen er: Hvordan brødfø flere mennesker på mindre landareal, med mindre vannressurser og på en mer miljøvennlig måte enn dagens landbruksproduksjon? Kan bioteknologi være ett bidrag?
- Ja, mener den internasjonale landbrukseksperten Stein Bie.
- Ja, mener tydeligvis også filantropiske organisasjoner som blant annet Bill and Melinda Gates Foundation.
Sammen med nasjonale forskningsinstitusjoner i fem land i Afrika sør for Sahara og storaktør Monsanto jobber de nå med å utvikle konvensjonelle og genmodifiserte maistyper som er motstandsdyktig mot tørke.
Kanskje kan bioteknologi som Bie sier "være løsningen på noe".
For å kunne ta stilling til det må både beslutningstakere, media og forbrukere få økt tilgang til uavhengige forskningsresultater. Da må nasjonale forskningsinstitusjoner delta i utviklingen og etterprøve resultatene. Det krever økt innsats på offentlig landbruksforskning.
Den største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid og dens positive og negative konsekvenser for mennesker og natur må baseres på mest mulig objektive fakta - ikke på myter og propaganda.
Publisert: 06.10.2009
Sist endret: 05.10.2009
Bistandsaktuelt
Postadresse: Boks 8034 Dep., 0030 Oslo | Kontoradresse:
Ruseløkkeveien 26 (6. etg)
Telefon sentralbord: 23 98 00 00 | Telefon
redaksjon: 23 98 02 37, 23 98 02 34 | Telefon annonser: 23 98 02 39
Ansvarlig redaktør: Gunnar
Zachrisen | Nettredaktør: Jan Speed,
23 98 02 38 | Utgiver: Norad
Redaksjonen arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat og Lov om
redaksjonell frihet i medier
Bistandsaktuelt er medlem av Fagpressen
Drives av Enonic CMS
Skriv en kommentar
Kommentarer (3)
Tore B. Krudtaa06.05.201115:40
Her er litt objektiv fakta - på tide å gjøre litt research
Stein Bie som denne journalisten bla. støtter seg til har jo bevist for alle og enhver hvor lite skikket han er til å mene noe som helst om GMO-avlinger og matvaresikkerhet. I denne artikkelen "Forsk mer på GMO":
http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/%E2%80%93+Forsk+mer+p%C3%A5+GMO%21.135332.cms
som egentlig er ren propaganda for GMO-industrien, støtter Stein Bie seg til påstander som faller på sin egen urimelighet.
Forskning burde man kanskje ha tatt litt mer seriøst i USA, der hvor GMO-karusellen begynte, og hvor man valgte å gi totalt blaffen i forskningen relatert til helse og miljø. Det var politisk trykk og skittent spill fra GMO-industrien som førte til at U.S. FDA (U.S. Food and Drug Administration) i sin tid i USA valgte å klassifisere GMO som GRAS (Generally Recognized As Safe). Det uten å ha uavhengige forskningsstudier å støtte seg til og til tross for skarpe advarsler fra flere interne forskere i U.S. FDA om at GMO-planter er vesenforskjellige fra konvensjonelle planter, og at muligheten for at nye allergener og giftstoffer kan produseres av GMO-planten, som følge av innføringen av gener fra totalt forskjellige organismer og ukontrollert tukling med arvematerialet til planten, absolutt er til stede.
Det hjelper svært lite med forskning for milliarder av kroner, når de som styrer forskningen er betalt av GMO-industrien.
Den såkalte forskningen fra GMO-industrien som er relatert til miljø- og helse-risiko har ingen relevans. Det burde man vite når de aller fleste av GMO-produsentene er forhenværende og eksisterende mega-produsenter av tidenes værste miljøgifter (oops.. det heter vist feks. sprøytemidler), og hvor disse produsentene gjentatte ganger har unnlatt å offentliggjøre egne funn som viste hvor farlige disse giftene var. Tror dere virkelig at disse har skjerpet seg? Disse multinasjonale selskapene har en agenda. Å tjene penger.
Nå litt objektivt om hva GMO-avlinger er:
Ca 80 prosent av alle GMO-avlinger på verdensbasis er genmodifisert for å tåle, og krever, store doser med svært giftige sprøytemidler. De resterende ca 20 prosentene av GMO-avlingene er genmodifisert slik at de selv produserer gift i hele plantens levetid. Noen er også modifisert til å både tåle giftige ugrasmidler og selv produsere gift i hele plantens levetid.
GMO-industrien har ikke kommet opp med en eneste egenskap som er til nytte for planten, miljøet eller oss forbrukere. Kun mer i gift til miljøet, maten og vannet vårt.
Her er noen objektive argumenter for at man ikke skal ta i bruk genmodifiserte planter i jordbruket:
1.
GMO-avlinger resulterer i mer gift i miljø og mat. 99% av verdens GMO-avlinger resulterer i mer GIFT. Disse GMO-linjene har INGEN andre egenskaper enn at de gjør det enklere for bonden å redusere ugras og skadeinsekter. På sikt betyr dette at bonden ødelegger livsgrunnlaget sitt fordi han tar knekken på viktige mikroorganismer i jorda og ødelegger miljøet for svært mange insekter som vi er avhengige av.
2
Sameksistens mellom GMO-avlinger og økologiske og konvensjonelle er i praksis umulig fordi de patenterte genene spres via krysspollinering og transport av frø. På sikt betyr det utradering av økologisk produksjon.
3.
GMO-avlinger er basert på en teknologi som GMO-industrien ikke behersker. En resultat av dette er den ukontrollerte spredningen av de patenterte genene.
Et annet resultat av den manglende kontrollen, er at når GMO-avlinger krysspollinerer med konvensjonelle, økologiske, eller beslektede arter så kan man observere at den pakka med patenterte gener som ble truet inn i GMO-planten, både fragmenteres og/eller oppstår på totalt forskjellige steder i arvematerialet til planta som fikk overført de patenterte genene via krysspollinering. Denne ustabiliteten medfører igjen at de risikovurderinger som utføres av GMO-produsenten og de respektive lands regulerende organer i praksis er verdiløse. Dette fordi de giftstoffer og/eller allergener som kan produseres av planten, som en følge av transgenene, avhenger av hvor i arvematerialet transgenene (de patenterte genene) befinner seg.
4.
Patent på liv er en uting. Dette presser priser på bla såfrø i været. Dette hindrer også bonden i å gjenbruke frø fra forrige års avling.
Videre bidrar dette til at variasjonen i antall såfrø går drastisk ned, etterhvert som GMO-industrien kjøper opp frøselskaper verden over. GMO-industrien fjerner og/eller øker prisene på såfrø som ikke er genmodifisert, og bruker villedende markedsføring for å få bønder til å gå over til bruk av GMO-avlinger med all den bruken av gift som følger i kjølevannet.
Mye tyder også på at de patenter som er gitt på GMO-linjer i Europa og Amerika også er ugyldig. Dette fordi man her egentlig krever at patentene må oppfylle DUS-testen (DISTINCT, UNIFORM, STABLE). Det er for å si det mildt svært oppsiktsvekkende at at disse GMO-linjene er blitt tillatt patentert, når man vet at den pakka med transgener som injiseres i en GMO, over tid ikke vil være stabile. Vi snakker jo her om levende organismer, ikke en bil, eller en lampe. Alle som har gått ut av grunnskolen burde jo vite at nye generasjoner resulterer i endring av arvematerialet. Det er kanskje her man har gjort den aller største tabben i relasjon til GMOer.
---
Veien å gå for landbruket, nasjonalt og globalt er en jordbruksform: hvor man ikke tar rettigheter fra bønder, hvor man ikke innfører nye matplanter som ikke bare tåler, men også krever og/eller produserer gift , men hvor man legger til rette for fri bruk av verdens arvemateriale og minst mulig bruk av sprøytemidler. Hvem er det, bortsett fra GMO-propagandistene og GMO-industrien, som med hånda på hjertet kan si at mer og mer bruk av gift i jordbruket, eller bruk av en teknologi (som egentlig ikke er en teknologi men en tukling med arvematerialet vårt), skal kunne redde verdens matvaresikkerhet?
Norske regulerende myndigheter tar i dag ikke ansvar i relasjon til GMOer.
Mattilsynet har skandaløst godkjent hele 19 ulike GMOer til bruk i fiskefôr-industrien.
Vitenskapskomiteen for Mattrygghet "friskemelder" i dag GMOer tilnærmet helt ukritisk.
Miljøverndepartementet med Erik Solheim i spissen sitter på gjerdet og venter på at lover fra Europa skal gjøre det mindre smertefullt å snikinnføre GMO i norge.
LES: Den norske GMO skandalen:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/98-den-norske-gmo-skandalen
Se VIDEO om hva Deepak Chopra har å si om matsikkerhet og GMO
(der borte har de hatt GMO-avlinger og GMO-mat i mange år, så disse vet hva de snakker om)
http://www.monsanto.no/index.php/no/component/content/article/102-norsk/miljo/gmo-genetisk-modifisert-organisme/gmo-videoer/146-the-conversation-with-deepak-chopra-matsikkerhet-gmo
LES: Why Is Damning New Evidence About Monsanto's Most Widely Used Herbicide Being Silenced?
http://www.alternet.org/story/150733/why_is_damning_new_evidence_about_monsanto?page=entire
LES OG SE VIDEO: Roundup knyttes til missdannelser ved fødsler i Argentinas jordbruksområder:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/105-monsantos-ugressmiddel-roundup-knyttes-til-missdannelser-ved-fodsler-i-argentinas-jordbruksomrader
LES: GMO Bt bomull knyttes til død blandt husdyr i India
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/118-gmo-bt-bomull-knyttes-til-dod-blandt-husdyr-i-india
LES: Hvorfor genetisk modifiserte organismer (GMO) burde vært forbudt
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-nyheter/107-hvorfor-genetisk-modifiserte-organismer-gmo-burde-vaert-forbudt
Se et knippe GMO videoer her:
http://www.monsanto.no/index.php/no/miljo/gmo/gmo-videoer
Kristian Eriksen11.01.201110:09
største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid - hallo!
Du som journalist må da kunne formidle noe av denne informasjonen selv. Å kalle GMO for "Den største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid " er vel å uttale seg for tidlig. Antageligvis er det den største trusselen mot vår planteverden og liv på jorda idag.
Kristian Eriksen11.01.201110:09
største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid - hallo!
Du som journalist må da kunne formidle noe av denne informasjonen selv. Å kalle GMO for "Den største landbruksteknologiske revolusjonen i nyere tid " er vel å uttale seg for tidlig. Antageligvis er det den største trusselen mot vår planteverden og liv på jorda idag.