Frigjøringspartier med jerngrep om makten

Det er presidentvalg i Mosambik 28. oktober. Sittende president Armando Guebuza fra frigjøringspartiet Frelimo, vil surfe inn med stort flertall på bølgen av landets økonomiske vekst.

Ved å plassere gamle kamerater fra frigjøringskrigen, som sluttet i 1975, i Frelimo-partiets viktigste stillinger sørget han for at det ble interne utfordrere. Lederen for den tidligere opprørsbevegelsen Renamo, Afonso Dhlakama, har kvelt  utviklingen av partiet og har bidratt til at den er blitt politisk uviktig.

Mer interessant er den tredje presidentkandidaten, Daviz Simango. Han var tidligere Renamo, men brøt ut for å danne Mosambiks demokratiske bevegelse. Han er borgermester i landets neststørste by, Beira. Han er mer ungdommelig enn de andre gamle mennene på mosambiks politiske arena, og er kanskje en framtidig leder. Det er noe Frelimo frykter og de bruker derfor hard skyts mot Simango. Frelimo-tilhengere anklages for å ha angrepet opposisjonskontorer flere steder i landet.

Mye skittkasting

I slutten av november skal også Namibias 1,2 millioner velgere på den motsatte siden av kontinentet stemme på ny president og nasjonalforsamling. Det er ingen tvil om at den tidligere frigjøringsbevegelsen South West African People’s Organisation (SWAPO) vil vinne. Det blir mye skittkasting fra regjeringspartiet mot opposisjonen som blir stadig sterkere.

Den viktigste opposisjonspartiet er Rally for Democracy and Progress som ble dannet av SWAPOs tidligere utenriksminister  Hidipo Hamutenya. Han har støtte blant Kwanyma-folkene nord i landet, et område som tradisjonelt har stemt SWAPO.

Regjeringspartiet liker heller ikke den stadig kritikken fra menneskerettighetsgrupper som ber SWAPO offentlig beklage drap og tortur av egne tilhengere i flyktningleirene i Angola under frigjøringskrigen på 1980-tallet.

Klamrer seg til makten

I Zimbabwe har landet ikke råd til nyvalg i ledige valgkretser. I desember holder det militariserte partiet til president Robert Mugave, Zanu (PF), kongress. Presidenten har trolig sikret at ingen vil true hans posisjon, men det kan bli opprivende strid om visepresidentstillingen. Ideologisk er det ingen debatt. Her dreier det seg utelukkende om å kave til seg makt og goder, og sikre seg støtte fra sikkerhetssjefen i landet. Under partiets kvinnekongress tidligere i høst var det slåsskamper mellom  ulike fløyer i partiet. Politiet måtte tilkalles.

* Under valget i Sør-Afrika tidligere i året ble det økt oppslutning om den tidligere frigjøringsbevegelsen Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC), som har sittet ved makten i 15 år.