Grådighet ved 50

Mye kritisk kan sies om multinasjonale selskaper som grafser til seg av Kongos mineralrikdommer. Problemet er at de gjør det med maktelitens velsignelse. Det betaler gode signaturbonuser for lete- eller utvinningsrettigheter. Det nye nå er at eliten vil ha mer. Det holder ikke med å gi en kontrakt og få en pott med penger fra ett selskap. Nå kanselleres tidligere avtaler, og de samme områdene gis til nye selskaper, og makteliten krever nye pengeoverføringer for å igjen signere de nye kontraktene.

Det seneste saken gjelder utviklingsavtaler på to oljefelt ved Lake Albert øst i landet. I 2006 betalte Tullow 500 000 dollar i signaturbonus for blokkene 1 og 2.  Sør-Afrikas ”Divine Inspiration Group” mener at de betalte 2,5 millioner for rettighetene til Blokk 1 to år senere i 2008.

Når har president Kabila ved dekret tidelt de to blokkene til to ukjente energifirmaer, ”Caprikat” og ”Foxwhelp”, begge registrert på skatteparadiset British Virgin Islands. Dette er ifølge Reuters blitt bekreftet av Gruveministeriet. Nyhetsbyrået har også sett et brev der ministeriet ber om seks millioner dollar i signaturbonus fra de to selskapene.

Tullow sier i en uttalelse til Reuters at ”tildelingen…bidrar ikke til å hjelpe Afrika bygge et renommè om mer åpenhet.”

Flere gruveselskaper sør i landet har bedt om internasjonal voldgift etter at deres utvinningskontrakter er blitt satt til side.

Akkurat nå vil neppe Kabila ha særlig mye åpenhet. I begynnelsen av juni ble landets ledende  menneskerettighetsaktivist, Floribert Chebeya Bahizire, myrdet da ha var på vei til et møte med politisjefen.

Flere provinser i landet der det er olje og mineraler krever mer uavhengighet fra Kinshasa – og større kontroll over egne rikdommer.

Mens forholdet til Angola er på et lavmål, har Kabila styrket kontakten med Rwanda. Men rwanderne er forhatt av de fleste kongolesere.

Kabila, som overtok makten etter at faren ble myrdet av en livvakt, har ingen sterk maktbase, men han har få utfordrere. De fleste personer i viktige maktposisjoner kommer fra hans hjemmeprovins Katanga, mens den 6000 mann sterke presidentgarden er fra de kiswahili-talende delene øst i landet. Dagens maktelite aner at deres maktdager vil neppe vare evig. Da er det kanskje en god ide å samle inn så mange signaturbonuser som mulig, og plassere pengene i et skatteparadis. Det har vært en vanlig strategi for maktmenn i DR Kongos 50 år med uavhengighet.