Ingen vei utenom reformer for Kagame

Gjenvalget av Kagame har gitt grobunn for en rekke spørsmål. Kritikerne hevder valget var en farse iscenesatt for å legitimere presidentens styringsmakt. Han vinner med 93 prosent av stemmene, en oppslutning som ikke en gang Nelson Mandala fikk da han ble valgt til president i Sør-Afrika i 1994.

Allerede før valget var det liten tvil om hva resultatet ville bli. Kagame og hans tilhengere feiret seieren før de endelige resultatene ble offentliggjort, og opposisjonspartiene erkjente nederlaget før halvparten av stemmene var talt opp.

De tre kandidatene som utfordret han, Dr. Jean Damascene Ntawukuriryayo, Prosper Higiro og Alvera Mukabaramba, førte valgkamper som sammenfalt med Kagames interesser – de unngikk alle å kritisere den sterke mannen i Rwandas politikk.

Under valgkamper i andre land er det vanlig at opposisjonen fokuserer på svakheter ved den sittende regjeringen, men de tre kandidatene som utfordret Kagame, fokuserte på ukontroversielle temaer. De lovet blant annet å bedre forhold innen landbruk, helse og utdanning, og unngikk fullstendig å angripe Kagames politikk eller hans personlige anliggender.

Kandidater som åpenlyst ga uttrykk for sine meninger og virkelig ønsket å utfordre Kagame, ble trakassert og anklaget for ulike forbrytelser. Mange kritiske journalister rømte fra landet, mens andre ble fengslet og en ble drept.

Det internasjonale samfunnet og andre afrikanske land har vært villige til å tolerere Kagames udemokratiske metoder fordi han også har utrettet mye positivt, for eksempel klarte han å få slutt på folkemordet i Rwanda i 1994, og har oppnådd stabilitet i et land som var på randen av sammenbrudd. Han har ledet landet inn i en økonomisk vekst, arbeidet for kvinners rettigheter, utvist nulltoleranse overfor korrupsjon og utnyttet bistandsmidlene godt.

Men giverne, spesielt Storbritannia og USA, som er Kagames viktigste bistandspartnerne, får økende problemer med den undertrykkende politikken, og settes under press fra menneskerettighetsgrupper som mener bistandsmidlene bør brukes til å fremtvinge positive endringer i Rwanda.

Kagames suksess vil avhenge av om han er villig til å gjennomføre demokratiske reformer, og om han er innstilt på å gå av i 2017, når hans konstitusjonelle mandat på to perioder vil være omme.

Hvis han ikke tillater reformer, kan giverne komme til å kutte bistanden, noe som kan medføre økonomisk sammenbrudd og utarming for dette lille landet, som har den største befolkningstettheten i Afrika.

Og hvis han forsøker å endre grunnloven og beholde makten på samme måte som enkelte andre afrikanske presidenter har gjort, kan splittelser innen militæret og det regjerende partiet bli større, og forholdene i landet vil bli ustabile.

Emmanuel Muga fra Tanzania er advokat og journalist og en anerkjent kommentator om østafrikanske forhold.