Inspirerende fiskeyngel

Det er sen ettermiddag på det norskstøttede oppdrettsanlegget for yngel i Cat Ba, nord for havnebyen Haiphong i Vietnam. Alt går etter planen. Fiskene blir fraktet om bord og legger ut på reisen til oppdrettere over hele landet. Anlegget har vært i drift i flere år og skaper både fortjeneste og arbeidsplasser. Norsk bistand er fremdeles inne i bildet, men er på vei ut. Med andre ord; et vellykket stykke bistand.

 

Å jaså, så du jobber med bistand. Det er jo noe alle vet, at det aldri virker.  Bistand gjør bare vondt verre.

Dette har jeg hørt mange ganger.

Det kan virke som om det har festet seg et inntrykk av at bistand aldri er vellykket. Ganske riktig har det vært – og er – prosjekter som er feilslått og som ikke virker. Bistand er risikofylt og vanskelig. Det er det ingen grunn til å legge skjul på. Norads informasjonsstrategi er da også å legge fram både gode og dårlige resultater, noe den årlige resultatrapporten er et eksempel på.

Det er vanskelig å få fram at det også går bra. Som gammel journalist skjønner jeg også at «bistand slaktes» er et bedre oppslag enn «bistand gikk bra». Slik er det, men det kan være frustrerende for oss som brenner for bistanden. 

For det er noe som virker. I sommer har jeg vært i Vietnam. Det er et land som har løftet seg selv etter håret og gjennomført en dramatisk fattigdomsreduksjon. Vietnam er i ferd med å endre status fra lavinntektsland til mellominntektsland, og det bare på noen tiår. Det skyldes naturligvis ikke bistandsmidler alene, men pågangsmot, vilje og en enorm arbeidsinnsats. Likevel, bistanden, også den fra Norge, har vært et lite bidrag i dette store løftet. 

Vietnam er et sammensatt land. Det har både en pulserende kapitalisme og et autoritært politisk regime med kommunistisk ideologi. Bistanden til landet er raskt i endring. Fra kapital til kompetanse. Vietnam etterspør først og fremst ekspertise til å bygge opp eksempelvis fiskerilovgivning, oljeforvaltning, minoritetsundervisning og fiskeoppdrett.

 

Utenfor Cat Ba ligger det en flytende by av små familiedrevne oppdrettsanlegg. Det er vakkert å se på. Ytterst i dette lappeteppet av hus og brygger ligger oppdrettsanleggets stasjon som holder selve kilden; «mor og far»-fiskene i live. Svære fisker svømmer i store innhengninger og spruter kaskader av vann på alle besøkende. Noen ganger i året gir de liv til det som skal bli en ufattelig mengde ørsmå fisk. De som skal inn i de ventende tanklastebilene. En last som gir arbeid og inntekt. Fiskeyngel kan være riktig så inspirerende. 

 

Eva Bratholm er avdelingsdirektør i Norad.