Knapt for Argentina og Venezuela i 2010

En amerikansk dommer har lagt en embargo på den argentinske sentralbankens reserver i USA. Samtidig pågår en indre konflikt mellom domstolsvesenet, kongressen og presidenten om hvem som skal bestemme over sentralbankens penger. Presidenten snakker om konspirasjon. Men folk flest merker ingenting.

Økonomiske kriser i Argentina medfører vanligvis at folk står i køer foran vekslingskontorene og slår på kasseroller utenfor bankene. Men denne gangen er krisen mer av politisk art enn økonomisk – enn så lenge. Kontantautomatene pumper ut penger som vanlig og sentralbankens reserver gjør at dollaren holder seg stabil. Men til tross for at alt synes normalt for de fleste, er Argentina på veg mot en økonomisk krise. Nylig besluttet den amerikanske dommeren Thomas Griesas at sentralbankens 1,8 millioner dollar i USA skulle legges under embargo. Og alle penger som settes inn i USA, skal holdes der – oppimot tre milliarder dollar.

- Trolig kan man etter dette ikke bruke sentralbankens reserver direkte, sier Juan Luis Bour, sjefsøkonom ved det argentinske analyseinstituttet FIEL. 

- Dessuten blir det umulig å plassere sentralbankens penger i New York. Man ender kanskje opp med å handle i Rwanda og Zimbabwe.

Kravet om embargo kommer fra innehaverne av de argentinske statsobligasjonene som ble erklært konkurs i forbindelse med den økonomiske krisen i 2001. De fleste av innehaverne gikk med på å bytte ut de verdiløse obligasjonene med nye som var mindre verdt, da regjeringen ville gjøre opp med dem i 2005. Det var imidlertid noen som nektet. Disse har nå lyktes med å få en amerikansk domstol til å legge embargo på sentralbankens penger i USA.  Til vanlig legges det ikke embargo på sentralbankens penger ettersom disse brukes til å styre landets økonomiske politikk. Men denne gangen mener den amerikanske dommeren at sentralbanken nærmest kan regnes som regjeringens forlengede arm.

President Kristina Kirchner ville nemlig ta ut 6,5 milliarder dollar for å betale tilbake statlige lån, og når sentralbanksjefen motsatte seg dette, ble han avskjediget. Sentralbanksjefen er riktignok gjeninnsatt av en domstol, men det er oppstått en politisk konflikt mellom regjeringen, domstolsvesenet og kongressen om hvem som skal fatte beslutninger i disse spørsmålene. I tillegg er tilliten til Argentinas sentralbank blitt svekket. De statlige obligasjonene i Argentina har falt med nesten 12 prosent, og Argentina betraktes i dag som ett av de landene det er mest risikabelt å investere i. Men om landet ikke lykkes med å betale tilbake de lånene som går ut i år – lånene som regjeringen ville betale med sentralbankens penger – kommer det til å bli vanskelig for Argentina å finne nye utenlandslån. Og nye lån er nødvendig hvis landet ikke skal bli tvunget til å devaluere før presidentvalget i 2011.

Virkelig krise innen to år

– Argentinas problem er at utgiftene er høyere enn inntektene, sier Bour.

Den lave verdensmarkedsprisen på soya har ført til lavere skatteinntekter for landet, men de løpende utgiftene er fortsatt høye. Det antas at sentralbankens reserver vil vare i et par år, og Bour mener at regjeringen kan få tilgang til pengene indirekte gjennom å generere inflasjon, selv om det ser ut til å bli vanskelig å få direkte tilgang til pengene.

– Men dette fører før eller senere til økonomiske nedgangstider, advarer han.

Hvis statens budsjettunderskudd blir for stort, blir det også vanskeligere å få tilgang til lån på det internasjonale finansmarkedet.  Bour mener at Argentina risikerer et underskudd på 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet ved årets slutt. Dette hadde ikke vært et katastrofalt tall for Norge, men ettersom Argentina for mindre enn ti år siden erklærte seg konkurs og sluttet å betale sine långivere, kan et slikt underskudd føre til at lånene blir meget dyre for Argentina.  

– Argentina risikerer svært høye renter på sine lån, og det medfører at landet garantert går konkurs igjen om 2 - 3 år.

Han mener at regjeringen må gjøre opp med sine långivere innen budsjettrammen for å finne nye lån raskt, samtidig som at de statlige utgiftene må reduseres.

– Ellers risikerer Argentina å være konkurs etter valget i 2011.

Sjokkdoktrine i Venezuela

Selv Venezuela har blitt hardt rammet av den økonomiske krisen, siden verdensmarkedsprisen på olje har sunket. Men mens Kirchners strategi synes å være å utsette problemet til neste presidentvalg, har Chávez valgt en økonomisk sjokkterapi. Landets valuta er devaluert mellom 17 og 50 prosent i forhold til dollaren. Den lavere devalueringen gjelder ved kjøp av matvarer. Prisøkning er imidlertid forbudt, og uniformerte vakter går rundt i butikkene og sjekker prisene. I løpet av de siste dagene har en rekke matvarebutikker som formodentlig har brutt dette forbudet, blitt pålagt å stenge. Samtidig stenges elektrisiteten av i flere timer hver dag for å spare energi, og presidenten har forlangt sju milliarder dollar fra sentralbanken til et utviklingsfond. I motsetning til Kirchner støtte ikke Chávez på problemer i den forbindelse. Institusjonene i Venezuela er mindre selvstendige enn i Argentina. Hvordan dette kommer til å påvirke presidentvalget i Venezuela i år, er fremdeles usikkert. Velgerne har jo en tendens til å straffe regjeringer for økonomiske kriser.