Kontroll er ikke lik seier

Dette var et av paradoksene som ble trukket fram under et omfattende seminar,  ”Medienes makt – forandringer og utfordringer for afrikanske medier” , arrangert av Fritt Ord og Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

– Det er ikke bare økonomisk og styringskrise i Zimbabwe. Mediene er blitt et sted der krisen utspiller seg, sier Dumisani Moyo, fra Witswatersrand universitetet i Johannesburg.  Etter at Zanu (PF) tapte en folkeavstemning om en ny grunnlov i 2000, bestemte partiet seg for å skjerpe mediestrategien. Fram til dannelsen av samlingsregjeringen i begynnelsen av 2009 var det et stadig økende antall restriksjoner på kritiske journalister og medier.

I regimets propaganda ble det satt likhetstegn mellom opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) og den tidligere kolonimakten Storbritannia, terrorister og ikke-patrioter. I partiets mytologi ble Mugabe framstilt som en moderne Jesus Kristus eller en Moses som skulle levere ”det forjettede land” gjennom den såkalte jordreformen.  De eneste lovlige radio- og tv-stasjonene er statseide. Der ble det til stadighet spilt musikksnutter med det patriotiske budskapet, ”fortsett å kjempe”. I løpet av en måned ble låten spilt 8640 ganger, ifølge Moyo.

Internasjonalt brukte Zanu (PF)-partiet internasjonale PR-byråer og betalte blant annet det innflytelsesrike bladet New African til å lage spesialbilag.

Likevel tapte altså partiet valget i 2008. Hvorfor?

Moyo mener at folk i Zimbabwe innså at mye av det de ble fortalt av de offentlige mediene var løgn.

– Keiseren hadde ikke klær. Folk ville ha mat. Det var ikke mat å få. Samtidig spilte alternative medier en ganske viktig rolle, sier Moyo.

Mange av Zimbabwes journalister bor i eksil, hovedsakelig  i Storbritannia og Sør-Afrika. De står bak aviser, nettsider og fem kortbølge- og nettradiostasjoner.  I Zimbabwe utgis to forholdsvis kritiske ukeaviser ved siden av den statseide dagsavisen The Herald. Den alternative avisen The Zimbabwean, som produseres i Southhampton i England og delvis trykkes i Sør-Afrika, selges nå på gata i Harare og andre byer i et opplag på 80.000. Selv om Zanu (PF) krever at piratradiostasjonene skal stenges og betrakter dem som ulovlige, lar framtredende partiledere seg intervjue av eksilradioene.

– Disse radiostasjonene er viktig når det gjelder å påvirke debatten i landet, sier Winston Mano, foreleser ved Westminster universitetet i London.

Likevel mener Moyo at det folk snakker om i minibussene, på bar, med venner eller i butikken er avgjørende for formingen av regjeringskritiske holdninger. Informasjon gjennom mellom-menneskelig kommunikasjon og hentet fra alternative medier blir ytterligere forsterket av den omfattende bruk av tekstmeldinger.

Dermed er opposisjonstenkningen også mest framtredende i byene.  Noe tilsvarende opplevde man i Etiopia under valget i 2005. Der følte regjeringen seg såpass presset at de i en periode stengte sms-tjenestene.

Seminaret var et ledd i lanseringen av boken The Power of Communication. Changes and Challenges in African Media, redigert av Kristin Skare Orgeret og Helge Rønning.