Leder: En gylden sjanse

Som så ofte før er barn og kvinner noen av dem som rammes hardest av mangel på mat og underernæring. I Niger alene anslår FN at over 1,5 millioner barn og 35 000 gravide kvinner lider av alvorlig eller moderat underernæring.

Det pressemeldingene ikke sier noe om, er hvordan disse ufødte eller små barna kan bli påført uopprettelige skader. Mange av dem vil aldri få mulighet til å nå sitt utviklingspotensial.

«Den gyldne sjansen til å redde liv» kaller forskerne perioden fra et barn er i mors liv og de to første leveårene. Sikres mor og barn riktig ernæring i denne perioden, legges grunnlaget både for overlevelse og et velutviklet lite menneske.

På verdensbasis dør likevel hvert år mellom 3,5 og 5 millioner barn under fem år av underernæring. 178 millioner barn er undervektige og 20 millioner barn lider hvert år av den mest alvorlige og dødelige formen for underernæring.

Disse tallene er skammelige. Verdens ledere har i årevis neglisjert de enorme problemer som sult og kronisk underernæring innebærer for verdens fattigste, og bevilgningene til forebyggende tiltak står i grell kontrast til behovet. Verdensbanken har beregnet at prislappen for å bekjempe undernæring i de 36 hardest rammede landene til 12,5 milliarder dollar årlig, noe som i så fall innebærer at dagens innsats må 30-dobles.

Det er også grunn til å være kritisk til hvordan store bistandsgivere – som USA – i årevis har bedrevet sitt nødhjelpsarbeid, hvor nasjonale innenrikspolitiske hensyn har forrang framfor mottakerlandenes behov.

På G-8-møtet i L’Aquila i Italia i fjor sommer lovet verdens ledere å øke innsatsen «for å befri menneskeheten fra sult og fattigdom». Løftet var 20 milliarder dollar i en treårig innsats for å utvikle et bærekraftig jordbruk, samtidig som nødstedte fortsatt skulle sikres humanitær hjelp.

Måten verdens ledere håndterte finanskrisen på, som ikke bare rammet de fattigste men også oss selv, viser at mye er mulig dersom viljen er til stede.