Når skal Pakistans elite stilles til ansvar?

Bistandspenger har strømmet inn i Pakistan i mange tiår. Men når skal det internasjonale giversamfunnet stille krav til makteliten i landet, og kreve at de prioriterer landets fattige millioner?

Hvorfor skal skattebetalere i Norge eller USA pøse inn penger til et land som etter over 60 år med uavhengighet ennå ikke har et skikkelig skattesystem på plass? Hadde de hatt det, er sjansene ganske stor for at de også hadde hatt et skikkelig beredskapssystem i funksjon.

I sommer, før flomkatastrofen, hadde New York Times en artikkel med tittelen ”Pakistans elite betaler lite skatt.” Politikerne i parlamentet tilhører landets rikeste, og de er dyktige til å lage skattehull for seg selv. Gjennomsnittsformuen for et parlamentsmedlem er nærmere seks millioner kroner, mens de rikeste har formuer på rundt 230 millioner kroner, ifølge Pakistan Institute of Legislative Development and Transparency.

Riktignok har skattemyndighetene forsøkt å øke inntektene de senere årene ved blant annet å skatte overskudd fra aksjehandel og eiendomssalg, men hele jordbruket, som er en viktig inntektskilde for eliten i det halvføydale Pakistan, blir ikke skattelagt.

Nivået på inntektsskatt har gått nedover. Loven sier at alle som tjener over 22 000 kroner i året må betale skatt. Det er det få som gjør det. Landets ledende opposisjonspolitiker, Nawaz Sharif, har ikke betalt inntektsskatt på flere år. Og verken Pakistans president eller statsminister vil svare på skattespørsmål.

Av en befolkning på 170 millioner mennesker er det kun 2 prosent som betaler inntektsskatt.

Det er lett for mennesker med penger å gjemme dem unna. Myndighetene har, i henhold til en lov fra 1990-tallet, ikke lov til å granske penger sendt inn i landet. Og de har dårlig kontroll med det som tas ut.

Det internasjonale pengefondet har presset Pakistan til å innføre moms, men bloggen til Tax Justice Network er uenig at det er noe å prioritere i dagens situasjon:

”De administrative svakhetene ved det nåværende system er en nasjonal skam. Men å innføre merverdi avgift på en allerede fattig befolkning er ikke svaret, spesielt i en situasjon der små forretninger reagerer på den nye skatten ved å gå over i den uformelle sektoren. En korrekt respons er å styrke den direkte skattelegging, spesielt av den rike eliten med jordeiere som dominerer Pakistans delvis føydale samfunn.”

Den politiske økonomen Akbar Zaidi, som jobber for Carnegie Endowment, sier til New York Times at givere som USA må ta sin del av skylda, fordi de hele tiden støtter regimet med bistand i stedet for å kreve at landet rydder opp selv.

De nærmeste månedene vil det være fokus på flomkatastrofen og nødhjelp. Når situasjonen har stabilisert seg vil kampen mot terrorisme igjen stå i fokus. Norge vil fortsette støtten til gjenoppbygging og til store helseprosjekter. Spørsmålet er om giversamfunnet, med Storbritannia og USA i spissen, noen gang vil kreve at landets maktelite selv skal bidra til landets utvikling, i stedet for å kjøpe luksusleiligheter i London?