Nepal: Ingen stabilitet i sikte

Tre regjeringer er dannet i løpet av disse tre årene. Spørsmålet som nå blir stilt oftest er hvor lenge den nåværende regjeringen vil vare.

Det nesten 240 år gamle monarkiet er borte og landet er nå republikk. Men likevel er det ingen stabilitet i sikte.

Fredsprosessen er ikke på sporet, nasjonalforsamlingen fungerer nesten ikke. Og, viktigst av alt, det er frykt for at den grunnlovgivende forsamlingen ikke skal klare å lage en ny grunnlov innen fristen som er satt.

Grunnlovsforsamlingen har nå bare tre måneder på seg til å forberede en ny grunnlov. Men de fleste av forsamlingens komiteer har ennå ikke lagt fram sine forslag.

Mange har satt sine håp til den nye grunnloven, som er ventet å trekke opp strukturen og basisen for en føderal republikk. Den skal også tegne konturene av landets framtidige politiske system.

Men de store politiske partiene er først og fremst opptatt av enten å styrte eller berge den sittende regjeringen.

Det største partiet i grunnlovsforsamlingen og også største opposisjonsparti, Nepals Forente Kommunistparti (maoistene), har vært til og fra med å organisere streiker og protester, og beskylder de andre to store partiene for sabotasje og for å ha veltet den maoistdominerte regjeringen i fjor.

De to partiene – Nepals Kongressparti og Nepals Kommunistparti (forente marxist-leninister) – er de viktigste partnerne i den sittende koalisjonsregjeringen. De avviser beskyldningene og anklager på sin side maoistene for å ha ambisjoner om å kapre statsmakten.

Den gjensidige mistilliten ble skjerpet i fjor, da maoistregjeringen forsøkte å gi den daværende hærsjefen sparken. De anklaget han for å motarbeide integrering av tidligere maoistsoldater i den nasjonale hæren.

Men umiddelbart etter at hærsjef Rukmangad Katwal fikk beskjed om at hans oppdrag var avsluttet, sendte president Ram Baran Yadav et brev der han ba hærsjefen fortsette.

Presidenten har først og fremst en seremoniell rolle, men hevdet senere at riktig prosedyre ikke var fulgt i avsettelsen av hærsjefen, og at partiene i regjeringskoalisjonen ikke hadde kommet til enighet i saken.

Maoistene forlot regjeringen og har hele tiden protestert mot det de kaller presidentens ukonstitusjonelle handling. De mener presidenten beredet grunnen for den sittende regjeringen, som er støttet av Nepals naboland India.

De andre store partiene kontrer med at maoistene forlot regjeringen frivillig.

Begge parter står på sitt, og den politiske situasjonen forblir fastlåst.

Den fastlåste situasjonen har ikke bare parkert grunnlovsarbeidet på sidelinjen, men truer også fredsprosessen.

Enkelte maoistledere truer med å vende tilbake til væpnet kamp.

Statsminister Madhab Kumar Nepal tok til motmæle på denne måten: ”Maoistene bør vite at dersom de fortsetter på samme måten, kan de dele skjebne med LTTE (de beseirede Tamiltigrene på Sri Lanka), så de bør heller oppføre seg.”

Ved to anledninger nylig har maoistene hevdet at regjeringen, i strid med fredsavtalen, har importert våpen fra India for å knuse dem.

- Å bringe inn våpen hemmelig på denne måten er et klart tegn på at regjeringen ønsker borgerkrig, sier maoistenes talsmann Dinanath Sharma.

Regjeringen avviser beskyldningene og sier de har kjøpt noe treningsmateriell til hæren og våpen til politiet, og at det ikke er i strid med fredsavtalen.

Den voksende mistenksomheten har også komplisert spørsmålet om rehabilitering og integrering av tidligere maoistsoldater i sikkerhetsstyrkene. Rundt 20.000 av dem har holdt til i FN-overvåkede leirer.

Et meklingsorgan på høyt nivå er etablert for å dempe striden, men har ikke klart å utrette noe.

Mens kaoset skjerpes, sirkulerer spekulasjonene. En av dem går ut på presidentstyre med støttet fra hæren.

”Det var ikke uten grunn at presidenten ble mottatt med rød løper - bare 100 dager tidsfristen for grunnloven går ut,” skriver journalist og analytiker Sushil Sharma om president Yadavs besøk i India nylig. ”New Delhi holder alle muligheter åpne for Nepal.”

India meklet fram en avtale mellom maoistene og de store politiske partiene i 2005, som samlet dem i motstanden mot daværende kong Gyanendras direkte styre.

Mange analytikere tror Kina følger utviklingen like nøye. Nepal grenser mot Tibet, et av de mest sensitive spørsmålene for Beijing, som derfor er bekymret for økt utenlandsk innflytelse i Nepal.

”Som om det ikke er nok med krangelen mellom partiene, har vi i tillegg de motstridende interessene til regionale makter. Det kan bety endeløs ustabilitet for Nepal”, sier analytikerne.