Hopp til innhold

mandag 28. juli 2014Bistandsaktuelt forside

På tide med en kraftinnsats for familieplanlegging

KOMMENTAR: I dag settes familieplanlegging på den utviklingspolitiske dagsordenen med et toppmøte i London. Det er på høy tid.

Helse-UN-PHOTO

Målet med toppmøtet er å mobilisere bred politisk og økonomisk støtte til familieplanlegging internasjonalt, og slik sørge for at 120 millioner flere kvinner får tilgang til familieplanlegging innen 2020.Foto: UN Photo

Det er Bill og Melinda Gates Foundation og den britiske regjeringen som står bak arrangementet onsdag som har fått navnet «Family Planning Summit». Målet med toppmøtet er å mobilisere bred politisk og økonomisk støtte til familieplanlegging internasjonalt, og slik sørge for at 120 millioner flere kvinner får tilgang til familieplanlegging innen 2020.Vi håper virkelig at de lykkes.

Familieplanlegging handler om å gi individer og par tilgang til moderne prevensjonsmidler og helsetjenester, inkludert informasjon og veiledning, slik at de kan planlegge hvor mange barn de vil ha og når de vil ha dem, dersom de ønsker seg barn. Dette er et tiltak som er særlig viktig for kvinner, og i Norge er det en rettighet vi nesten tar for gitt. Dessverre ser situasjonen langt annerledes ut for svært mange kvinner verden over. Hele 222 millioner kvinner i utviklingsland ønsker å utsette eller å unngå flere svangerskap, men mangler tilgang til moderne prevensjonsmidler viser en nylig publisert studie[1].

Kvinnene møter en rekke tragiske konsekvenser som følge av at de ikke kan bestemme om og når de eventuelt ønsker å få barn. Dersom de 222 millionene som i år mangler tilgang til moderne prevensjonsmidler hadde fått det, er det estimert at 54 millioner uønskede svangerskap ville blitt avverget. Dette inkluderer 21 millioner uplanlagte fødsler, 26 millioner aborter  - hvorav 16 millioner vil være utrygge - og syv millioner spontanaborter. Det ville også forhindret 79 000 svangerskapsrelaterte dødsfall og 1,1 millioner spedbarnsdødsfall [2] .

Den viktigste grunnen til å gi jenter og kvinner tilgang til familieplanlegging er at det bidrar til å styrke deres makt og beslutningsevne over egen kropp og egne liv. Seksualitet er en viktig del av menneskers liv, og kvinner burde kunne nyte sin seksualitet uten å bekymre seg for å bli gravide i en situasjon der de ønsker å unngå det - uavhengig av hvor de bor og hvor mye penger de har. Samtidig er tilgang til familieplanlegging viktig for at jenter og kvinner skal kunne ta den utdannelsen de ønsker, og for å øke deres økonomiske og politiske deltakelse.

Tragisk nok er seksualitet og reproduksjon også forbundet med tvang, dårlig helse og dødsfall for mange kvinner, og er derfor et viktig helse- og utviklingsspørsmål. Selv om den svangerskapsrelaterte dødeligheten gledelig nok går ned, er et svangerskap fortsatt noe av det farligste en kvinne kan utsettes for i mange utviklingsland. Særlig er unge jenter utsatte, og svangerskapsrelaterte dødsfall er det som tar livet av flest jenter mellom 15 og 19 år i de fleste utviklingsland, i følge WHO [3] - mange av dem omkommer fordi de ikke har tilgang til trygge aborter. Faren for å bli smittet av hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer er en annen helserisiko.

Den sosiale urettferdigheten knyttet til dette temaet er stor. Det er fattige, marginaliserte kvinner i lav- og mellominntektsland - ofte bosatt i rurale strøk - som har dårligst tilgang til prevensjonsmidler, nødvendige helsetjenester og informasjon. Ugifte kvinner som er seksuelt aktive har ofte langt større vanskeligheter med å skaffe seg moderne prevensjonsmidler enn gifte kvinner, hovedsakelig som følge av stigmatisering. Å være ung gjør situasjonen enda vanskeligere. Familieplanleggingstiltak må derfor inkludere et vidt spekter av billige prevensjonsmidler som passer kvinnens situasjon og behov.

 

Det er et ufravikelig krav at familieplanleggingstiltak tar utgangspunkt i kvinners rettigheter og ønsker. Det har blitt utført grove overtramp mot kvinner på dette feltet før, og de må ikke gjentas. Å øke kvinners tilgang til familieplanlegging må fokusere på å skape samsvar mellom det antall barn kvinner ønsker seg og det antall barn de faktisk får, og ikke være et vestlig middel for å redusere befolkningsveksten i utviklingsland. Allikevel er det liten tvil om at en reduksjon i kvinners fertilitetsrate vil kunne ha positive effekter både på landnivå og i global sammenheng. Investeringer i familieplanlegging er i tillegg kostnadseffektivt, og er dermed en lønnsom investering i bærekraftig og rettferdig utvikling som har positive effekter både på individ- og samfunnsnivå.

Dessverre er tiltak knyttet til seksualitet og kvinners mulighet til å bestemme over egne liv og egen kropp, inkludert familieplanlegging, fortsatt et svært kontroversielt tema internasjonalt. Melinda Gates, som har valgt familieplanlegging som sin fanesak, fortjener derfor skryt for initiativet. Det er på høy tid at familieplanlegging settes høyere på den utviklingspolitiske dagsordenen, også av Norge. Melinda Gates har valgt å fremme initiativet under slagordet «no controversy» på sosiale medier, og under foredrag har hun understreket at familieplanlegging ikke er et kodeord for abort. Det er forståelig ut i fra den politiske konteksten og religiøse bakgrunnen hun kommer fra, og de endringene hun forsøker å få til. Allikevel, ulovlige og utrygge aborter er et stort kvinnehelseproblem og det bør arbeides kontinuerlig med å avkriminalisere aborter og å sørge for at kvinner får tilgang til trygge og rimelige aborter – parallelt med at fokuset på tilgang til familieplanlegging, seksualundervisning og utdanning av helsearbeidere økes.

Heldigvis har vi modige og kloke politikere i Norge som ser viktigheten av å styrke kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Utviklingsminister Heikki Holmås skal være tilstede på toppmøtet i London. Vi håper at norske myndigheter støtter initiativet og øker bevilgningene til familieplanlegging. Samtidig håper vi at den norske utviklingsministeren tar opp noen av de kontroversielle temaene, som kvinners rett til trygge aborter og viktigheten av å sikre fattige og unge kvinner tilgang til prevensjonsmidler, helsetjenester og seksualundervisning – og at denne tematikken gis økt oppmerksomhet i den norske utviklingspolitikken fremover. Det trengs!

 

Anja Sletten er fagrådgiver i Sex og Politikk - foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter


 

[1] Singhs S and Darroch JE (2012): “Adding it up: Costs and Benefits of Contraceptive Services. Estimates for 2012”. New York: Guttmacher Institite and United Nations Population Fund (UNFPA).

[2] Ibid

Publisert: 11.07.2012

Sist endret: 10.07.2012

Skriv en kommentar. Vi krever at du bruker fullt navn.

Kommentarer (1)

Ann-Karin Pedersen 13.07.2012 08:27

Familieplanlegging

Enig i det som kommer frem i artikkelen..men jeg undrer meg på hvem det er som skal betale ? Vet ikke helt om jeg skal være med på å bidra ? Kunne godt tenkt meg å bruke penger på f.eks norske sykehus. Ref artikkel fra Østmarka utenfor Tr.heim. Nå skal man jo ikke sette grupper opp mot hverandre, men det skal ikke være så lett å be andre om hjelp.