KOMMENTAR: En gang var mobiltelefonen regnet som et klysete statussymbol for unge og rike jyplinger. Nå er den lille dingsen for lengst anerkjent som et gode for mennesker verden rundt. Årsaken er at den er blitt billig og innen rekkevidde for veldig mange, inkludert fattige mennesker i utviklingsland.
Det afrikanske selskapet MTN har nylig plassert en kjempeordre på mobiler i Kina, og salgsprisen på gata i afrikanske land blir rundt 13 dollar pr. telefon. En mobilbruker får tilgang til informasjon og blir «koblet på». Priser, markeder, helseopplysninger, værmelding, råd for jordbruk, informasjon om rettigheter og avkrefting av rykter er noe av det som telefonen bidrar med.
Økonom og utviklingsguru Jeffrey Sachs ved Columbia-universitetet omtaler mobilen slik:
«Den er det ene mest virkningsfulle redskap for utvikling.»
Til å begynne med virket det veldig merkelig. Hadde ikke fattige folk i utviklingsland nok å bruke penger på, om de ikke skulle
lures til å kjøpe en helt unødvendig mobiltelefon? Jeg husker mitt første møte med mobilmarkedsføringen i Afrika. På Cairo
Road i Zambias hovedstad Lusaka var hele hus dekket av plakater med bilder av vakre, glade mennesker – alle med reklame for
mobilselskapene Celtel og MTN.
Et møte med en av landets parlamentarikere satte det imidlertid på plass. Given S. Lubinda representerte township’en Kabwata
i Lusaka. Han var nøktern om alle utfordringene i området sitt, fattigdom, hiv/aids, vold, tenåringsfødsler, alkoholmisbruk
og arbeidsledighet. Men han så ett lyspunkt: teletettheten! The teledensity, som det heter på engelsk, er antallet mobiltelefoner
i befolkningen. Den var på full fart oppover og det så han svært positivt på. Mobilen skaper tilgjengelighet og kontakt, den
gir større sikkerhet for kvinner og barn, skaper muligheter for business, men først og fremst, gir en følelse av å være med
i samfunnet. Ifølge Lubinda er mobilen et redskap for å bryte den onde sirkelen av maktesløshet som han så hos mange av sine
velgere.
Anekdotene om mobilens rolle i utviklingsland det er mange, men nå begynner også forskningsrapportene å komme. Bladet The
Economist tok for seg mobilens utviklingsrolle i en av sine oktoberutgaver. I artikkelen refereres det til en undersøkelse
University of California har gjort av kornmarkedet i Niger. I perioden mellom 2001 og 2006 kom mobiltelefonen til Niger og
undersøkelsen viser helt klart at prisene på korn ble lavere og mer stabile etter at mobilen kom inn i bildet.
En annen undersøkelse, av fiskeomsetning i Kerala, India, viste at innføringen av mobil førte til mye jevnere omsetning og
at mindre kvanta fisk ble sendt til markedet unødig og dermed kassert.
Sparing og overføring av penger er neste runde i bruken av mobil i utviklingsland. Det er nå 4,6 milliarder mobiler i verden,
- vi snakker om et nettverk av store dimensjoner.
Systemet M-PESA i Kenya er verdens største nett for overføring av penger. Det ble etablert av mobilselskapet Safaricom i 2007
og er nå i bruk av 7 millioner mennesker. Det overfører rundt to millioner dollar hver dag. De fleste transaksjonene er på
rundt 20 dollar. I år har nabolandet Uganda fått sitt nett for overføringer. Det er bygget opp rundt behovet for å sende penger
hjem. Allerede etter noen måneder hadde over 60 prosent av befolkningen hørt om denne muligheten.
Årets TV-aksjon for CARE framhevet behovet kvinner i utviklingsland har for å spare trygt. Mobilen er en del av svaret på
dette behovet. «Dette er bank for de bankløse», konkluderer The Economist. Hvem skulle trodd det om den engang så blærete
dingsen?
Publisert: 30.10.2009
Sist endret: 26.10.2009
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere! Benytt skjemaet over for å si din mening.