Hopp til innhold

tirsdag 16. september 2014Bistandsaktuelt forside

Spesialstyrker for menneskerettigheter?

KOMMENTAR: Human Rights Watch har vunnet nok en seier. De kjempet for utenlandsk innblanding i Libya for å styrte Gadaffi. Nato slo til. Nå sender president Obama 100 spesialstyrker for å bistå jakten på den ugandiske morderen og opprøreren Joseph Kony og hans Herrens motstandshær (LRA).

LRA-

Faksimile av kampanjevideoen til Human RIghts Watch. En velregissert kampanje for å få president Obama til å kaste USA inn i jakten på LRA-toppene.

På hjemmesidene til menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er det en video hvor ofre i det nordlige Kongo og tidligere barnesoldater – godt regissert av organisasjonen antar jeg – appellerer til president Barack Obama om å gjøre noe med LRA:  ”Vi ønsker at du kan gjøre noe for å få slutt på denne krigen”…”fortell Obama at han må sende væpnede styrker for å ta LRA”, sier ulike personer.

Aktivistene i USA forfekter prinsippet, The Right to Protect (R2P), om at verdens samfunnet har rett til å gripe inn i konflikter for å hindre grove brudd på menneskerettigheter. I deres øyner bør USA tydeligvis ta på seg rollen som beskytter av rettigheter, og i praksis ha egne spesialstyrker for beskyttelse av menneskerettigheter og for å arrestere eller drepe de verste overgriperne.

I et brev til Kongressen før helgen fortalte Det hvite hus at de har sendt 100 ”rådgivere” til Uganda for å bistå i jakten på ledere i LRA. Flere at LRA-toppene, inkludert Joseph Kony, er siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dette er første gang USA åpent erkjenner at det gir militær støtte til Uganda i jakten på LRA. Men det er de også gjort tidligere. Da Kony lot være å undertegne en fredsavtale med Uganda i 2008, ble våpenhvilen opphevet. Amerikanske spesialstyrker bidro med etterretningsinformasjon til en fellesstyrke fra Uganda og DR Kongo. De var nære ved å fange Kony i DR Kongo for et par år siden, men de ugandiske og kongolesiske troppene som skulle føre an gikk for fort fram og Kony slapp unna. Det er også kilder som sier at han har gode venner blant generaler i den kongolesiske hæren.

– LRA er ikke lenger til stede i det nordlige Uganda. Men dessverre opererer de nå i DR Kongo og i Den sentralafrikanske republikken. Gruppen lever fortsatt, men er under endring. Da vi bistod under fredssamtalene med LRA var det en gruppe med base i Achole-folket i Nord-Uganda. Nå er de i ferd med å endre seg og er blitt en regionalt problem. Vi arbeider fortsatt med å overtale kommandanter i LRA til å overgi seg, forteller Mario Giro, lederen for avdelingen for internasjonale forhold i Sant Egidio kommuniteten i Roma. Han har møtt Kony og tilrettela fredssamtalene som senere brøt sammen.

Når USA nå velger å engasjere seg direkte i en sak der menneskerettighetsgrupper og Den internasjonale straffedomstolen er pådrivere, er det flere spørsmål som dukker opp.

Den amerikanske aktivistgruppen Resolve, som har et partnerskap med Human Rights Watch, hilser Obamas engasjement velkommen.

– Disse rådgivere kan gjøre en avgjørende forskjell på bakken ved å sikre sivile og forbedre militære operasjoner for å ta LRAs topp kommandanter til fange, sier Paul Ronan i Resolve.

HRW tror at LRA nå består av 200 -250 krigsherdede soldater og  kanskje noen hundre kidnappede personer med seg – noen av disse er trolig utrystet med våpen. De beveger seg over et stort område, og hittil har verken flere tusen FN-soldater eller ugandiske elitetropper klart å beskytte sivile mot røverbandene, så den biten av den amerikanske begrunnelsen er nok ønsketenkning. At amerikanerne kan lettere spore Konys satellittelefon er mer sannsynlig.

Det er få i verden som ikke ønsker at Joseph Kony skal stilles for en internasjonal domstol. Bestialiteten til LRA er vel dokumentert. Men de fleste innser at Kony nok heller blir drept enn at han blir tatt til fange.

Det er likevel grunn til å spørre om menneskerettighetsorganisasjoner skal  både dokumentere overgrep, bringe brudd på menneskerettigheten fram for offentligheten, foreskrive voldelige inngripen for å stanse overgriperne og drive lobbyvirksomhet for at det skal skje.

Aktivisters ønsker om internasjonale politiaksjoner mot personer ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen reiser mange problematiske spørsmål om grenser og valg av personer. Når USA er innblandet blir det mye politikk inn i bildet.

Kony er ikke en spesielt vanskelig person for Obama å sende militære jakthunder etter. Verre er det for USA å hjelpe ICC til å fange Bosco Ntaganda, en ettersøkt kongolesisk krigsherre med gull og tinnmalm-penger i banken og mye blod på hendene. Problemet er at han er nå general i den kongolesiske regjeringshæren. FN-styrkene i landet har ikke pågrepet han - selv da han i en periode bodde kun noen få hus unna en av basene deres. Og han er en alliert av Rwanda, et land som USA betrakter som en god venn i Afrika, til tross for at landets president har stadig mer autokratiske tendenser. Rwanda sender soldater til Den afrikanske unionens fredsinnsats i Darfur. Regningen betales av USA. Og Darfur er et annet område der USAs menneskerettighetsaktivister har et stort fokus.

For å si det litt enkelt: For at folk skal beskyttes i Darfur gjør ikke USA et nummer ut av at Rwanda holder en beskyttende hånd over en krigsforbryter som bruker barnesoldater, dreper sivile og stjeler mineraler i det østlige DR Kongo.

Publisert: 17.10.2011

Sist endret: 18.10.2011

Skriv en kommentar. Vi krever at du bruker fullt navn.

Vær den første til å kommentere! Benytt skjemaet over for å si din mening.