Hopp til innhold

torsdag 30. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

Utviklingsminister? Nei takk!

KOMMENTAR: ALLE UTVIKLINGSMINISTRES mål er å gjøre sin egen stilling overflødig. Det har i alle fall vært klart erkjent siden Hilde Frafjord Johnson tok fatt første gang i 1997. Min inngang til stillingen blir litt mer dramatisk, siden jeg i boken «Hva Norge kan være i verden» (skrevet sammen med Henrik Thune) nylig har tatt til orde for å avvikle posten allerede i 2013.

llu_200_274878

Leiv Lunde er direktør for Fridtjof Nansens Institutt. Han har blant annet vært statssekretær for tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Hvis jeg var statsråd …

I denne nye spalten inviterer vi folk i bistands-bransjen til å stake ut kursen for en mulig ny utviklingspolitikk. Tidligere bidrag:

1. Øyvind Eggen, forsker og utviklingsblogger

2. Stein Hansen, konsulent og forfatter

3. Ellen Hofsvang, policyrådgiver i Regnskogfondet

Skriv inn! Maks lengde: 3000 tegn.

Det ble derfor en spesiell samtale med statsministeren høsten 2013 da hun ringte og ba meg ta jobben som utviklingsminister. Hun var ferdig med hele resten av kabalen, og var nok klar for å åpne champagnen og feire at hele regjeringen var på plass. I stedet ble det en times diskusjon, avbrutt av noen runder hun måtte ta med nyutnevnt utenriksminister og stabssjef på SMK, før jeg hadde klart å snakke meg ned fra utviklingsminister til super-statssekretær (viseminister) med ansvar for utvikling og globali-sering i Utenriksdepartementet.

I samtalen ga jeg først statsministeren en kortversjon av innholdet i nevnte bok. Sentrale utviklingstrekk i verden gjør utviklingsministerposten slik vi kjenner den overflødig. Behovene for en integrert og samordnet utenrikspolitikk blir stadig viktigere. Utenriksministeren bør ha tilgang på hele utviklingsbudsjettet, og kunne styre det i nært samråd med de andre statsrådene. 

JEG OVERTALTE stats- og utenriksminister til umiddelbart å opprette et Utenriksråd for hele regjeringen, ledet av utenriksministeren, med et styrket Statsministerens kontor (SMK) som sekretariat og meg selv som sentral premisslegger for rådets dagsorden. Jeg var godt forberedt etter boken jeg nettopp hadde skrevet, og klarte derfor å kuppe hele det første rådsmøtet. Følgende fem saker ble klubbet igjennom:

Min sjef utenriksministeren ba alle statsrådene tenke gjennom hva det betyr at det er økonomisk vekst, næringsutvikling og arbeidsplasser som drar land ut av fattigdommen. Hvordan bør den erkjennelsen påvirke norsk globaliseringspolitikk? Vi opprettet et utvalg ledet av Norfunds sjef Kjell Roland for å saumfare muligheter for økt innsats på området, bilateralt som multilateralt.

Men hele virkemiddelapparatet må tas i bruk. Finansministeren fikk i oppdrag å gjøre deler av Pensjonsfond Utland om til fond for investering i henholdsvis risikomarkeder i utviklingsland og fornybar energi/lavkarbon teknologiutvikling, uten å senke krav til lønnsomhet og avkastning.

 RÅDSMØTET SENDTE SÅ en hilsen til eks-minister Erik Solheim i Paris og sa at Norge nå ville arbeide for betydelige endringer og mer fleksibilitet i nåværende DAC-regime for klassifisering av bistand. Men før finansministeren fikk samlet hendene til applaus presiserte utenriksministeren at minst en prosent av bruttonasjonalinntekt fortsatt skal gå til norsk innsats for ansvarlig globaliseringspolitikk.

For å gi innhold til globaliseringspolitikken fikk kunnskapsministeren og nærings- og handelsministeren i fellesskap ansvar for å utvikle norsk politikk for systematisk vekst i norske grenseflater mot vekstland i Asia, Afrika og Latin-Amerika. De nedsatte umiddelbart et hurtigarbeidende utvalg med Nupi-direktør Ulf Sverdrup som sekretær, og med arbeidstittel «kunnskapsdrevet strategi for økt samarbeid med BRIKS-landene.»

Utenriksministeren avsluttet møtet med å minne stats- og finans-ministeren om at behovene for midler til helse og utdanning, humanitær bistand og klimatilpasning og reduksjon av utslipp fortsatt ville være store og i noen tilfeller ville øke. Hun varslet reformer i forvaltningen av disse midlene, med mulig økte oppgaver til Norad styrket med ressurser fra miljøforvalt-ningen.

Publisert: 27.06.2013

Skriv en kommentar. Vi krever at du bruker fullt navn.

Vær den første til å kommentere! Benytt skjemaet over for å si din mening.