Vil suksessen gå Brasil til hodet?

På G-20-toppmøtet i London i april, for eksempel, ba USAs president Barack Obama verden legge merke til Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, ”verdens mest populære politiker”. ”Han er min mann. Jeg elsker denne karen”, sa Obama og trykket Lulas hånd.

Manuel Zelaya, avsatt president i Honduras, dukket opp i landet igjen i september, i Brasils ambassade i Tegucigalpa, etter tre måneder i eksil. Selv om hans tilstedeværelse for en tid førte til en dramatisk skjerpet situasjon, klarte brasilianske diplomater i samarbeid med USA å få til en avtale med honduranske myndigheter som åpnet for at Zelaya kunne vende tilbake som president.

Så kom nyheten om at Brasil skal være vertsland for sommer-OL i 2016 - i tillegg til å være vertsland for World Cup i 2014.

Sterk bedring

Brasil har også kommet vel gjennom den globale økonomiske krisen, og kan vise til en rask og sterk bedring. Og, som om disse gode nyhetene ikke var nok, er Brasils store statlige oljeselskap Petrobrás allere i gang med å utvikle to enorme oljefelt på store dyp utenfor kysten av Rio de Janeiro.

Av disse og andre grunner får Brasil verdens oppmerksomhet. Brasils demokrati fungerer omsider godt, etter mange år med militærstyre, og landets økonomi ser mer robust ut enn noen gang. Derfor er det mange som entusiastisk ser for seg en økt internasjonal rolle for Brasil i tida framover.

Utfordringer

Men Brasil og landets regjering har to store og beslektede utfordringer foran seg: Behovet for å bygge et langt mer likeverdig samfunn og å motstå fristelsen til å bruke nasjonalisme til å dekke over innenlandske feilgrep.

Røttene til Brasils suksess ligger ikke bare i Lulas to presidentperioder, som avsluttes i 2010. Programmet for økonomisk stabilisering (Realplanen), iverksatt av Fernando Henrique Cardoso siden 1994, først som finansminister og etterpå som president i to perioder, styrket en struktur som muliggjorde framgangen under Lulas presidenttid.

Dette er ikke sagt for å redusere Lulas betydning. Hans presidenttid har sikret politisk stabilitet og sosial samhørighet. Ved å lede den politiske prosessen for å få en regjering som arbeider til beste for Brasils folk har Lulas administrasjon gjort Brasil til et ekte og samlende demokrati.

Dette er ingen liten fortjeneste, når vi har in mente Brasils tradisjon for institusjonell ustabilitet og rekken av store korrupsjonsskandaler som flommet over Lulas regjering i 2005 og 2006. Lula overlevde disse skandalene og forsøkte heller ikke å endre grunnloven for å kunne stille til valg for en tredje periode, selv om enkelte i Brasil forsøkte å presse han til å gjøre det.

Reformer

Lula har også iverksatt svært viktige sosiale reformer. I hans regjeringstid har to millioner hjem for første gang fått elektrisk strøm, 11 millioner svært fattige familier støttes med en minimumsinntekt (La Bolsa Família), minimumslønna har økt med 45 prosent i reell verdi, noe som har kommet 42 millioner mennesker til gode. I tillegg er det skapt åtte millioner nye arbeidsplasser, 17 millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom, og inntekten  for de fattigste 50 prosent av befolkningen økte med 32 prosent, dobbelt så raskt som inntektsøkningen for de rikeste 10 prosent i den samme perioden. Og Lula har fått til alt dette uten å utløse inflasjon, som han vet - kanskje fra sin egen barndom i fattigdom - rammer de fattigste hardest.

Denne omfattende omleggingen har ikke bare skapt en god vekstsirkel som har styrket institusjonell stabilitet og sosial kapital. Den skiller også Brasil fra andre land i Latin-Amerika, og plasserer landet i frontlinjen i regionen når det gjelder å løse de tradisjonelle problemene med sosial og økonomisk urettferdighet på demokratisk vis.

Store forskjeller

Men det gjenstår store utfordringer. Brasil er nummer sju i verden når det gjelder sosiale forskjeller, og landet har alvorlige voldsproblemer. 64 prosent av brasilianske hjem mangler innlagt strøm og vann. Bare 22 prosent har strøm, telefon, datamaskin, kjøleskap, TV-apparat og vaskemaskin. I de fattigste regionene, og nord og nordøst, faller tallene til henholdsvis 8,6 og 8,3 prosent. Bare 37 prosent av de unge mellom 18 og 24 år avslutter videregående skole. bare halvparten av befolkningen over 25 år har mer enn åtte års formell utdannelse.

På den internasjonale arenaen er det i ferd med å utvikle seg en subtil konkurranse mellom Brasil og USA. Amerika prøver å få til så mange frihandelsavtaler i regionen som de kan, mens Brasil prøver å utvide sin tollunion, Mercosul/Mercosur. Venezuelas inntreden i den brasilianske blokken, Brasils ledelse av FN-styrken i Haiti og Brasils rolle i konflikten i Honduras er alle ledd i denne framvoksende konkurransen.

Om Brasil skal fortsette framgangen må landet fortsatt prioritere sine sosiale og økonomiske programmer over internasjonale eventyrprosjekter. Oppbyggingen av et stort og egalitært, fritt og demokratisk samfunn som respekterer og samarbeider med internasjonale institusjoner, er akkurat nå det beste Brasil kan gi verden.

 

Arthur Ituassu er professor i internasjonale forhold ved Pontifícia Universidade Católica, Rio de Janeiro.

www.project-syndicate.org